Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Hvorfor uttaler en rekke politikere og mediefolk seg om reindrift og arealkonflikter uten å ta hensyn til forskning og faktiske forhold? Faktum er at rein ikke blir berørt i særlig grad av kraftlinjer. Likevel har den motsatte oppfatning fått lov til å feste seg blant mange, og debatten bygger dermed stadig på et helt feil premiss.
Uansett hva man måtte mene om Fosen-saken og oppfølgingen av denne, så er det ikke noe grunnlag for å tolke Fosen-saken dit hen at andre kraftutbygginger vil krenke urfolks rettigheter. Tvert imot tilsier det meste av tilgjengelig kunnskap at reinen tilpasser seg kraftlinjer.
Hålogaland lagmannsrett foretok så sent som i 2022 – med Fosen-dommen som en sentral rettskilde – en gjennomgang av nyere forskning om rein og unnvikelse fra kraftlinjer. Saken gjaldt en 420 kV kraftledning fra Balsfjord i Troms til Skaidi i Finnmark. Lagmannsrettens flertall kom til
«at det basert på den nyere forskning som foreligger, ikke kan legges til grunn at kraftledninger i seg selv generelt leder til unnvikelsesatferd hos tamrein».
Videre uttalte retten at:
«Lagmannsretten er – som det vil fremgå av drøftelsen av erstatningsspørsmålet under – kommet til at den nye kraftledningen verken alene eller sett i sammenheng med den øvrige infrastruktur i området, har vesentlige negative konsekvenser for reindriften innenfor reinbeitedistriktet eller reindriftsutøvernes mulighet for kulturutøvelse.
De negative virkningene av tiltaket er – som lagt til grunn av tingretten – i all hovedsak knyttet til anleggsfasen og forstyrrelsene i den forbindelse som medførte økt behov for gjeting fra reindriftsutøvernes side og i noen grad også antas å ha påvirket slaktevektene på distriktets rein i anleggsfasen. De negative virkningene knytter seg i noen, men langt mer begrenset grad også til en tilvenningsfase etter at kraftledningen er tatt i bruk.
Konsesjonsvedtaket innebærer således – etter lagmannsrettens syn – ingen krenkelse av reindriftsutøvernes rettigheter etter SP artikkel 27.»
Lagmannsrettens dom ble anket til Høyesterett av ett av de berørte reinbeitedistriktene, bl.a. med en påstand om at lagmannsrettens vurdering av forskningen var feil. Høyesterett slapp ikke saken inn til behandling. Det er derfor ikke lenger noen rettslig tvil om det generelle utgangspunktet: kraftlinjer fører ikke i seg selv til unnvikelse av rein.
Forskningen og lagmannsrettens vurdering er helt i samsvar med det beboerne i reinbeiteområdene ser med egne øyne hele tiden mens reinen er her, og mange føler seg helt maktesløse når folk fra andre kanter av landet – som sannsynligvis aldri har sett en rein – uttaler seg på sviktende grunnlag.
Det er stor bekymring for om beslutningstakerne i hovedstaden vil se det bekvemt å «ofre» Finnmark og andre reinbeiteområder for å skaffe seg folkerettslig goodwill til tross for at det er usannsynlig at de kraftutbygginger som det nå er gitt konsesjon for vil medføre brudd på folkeretten. Fristelsen til en slik ofring av arealer i nord kan jo være betydelig ettersom utvikling og utbyggingsprosjekter sørpå ikke vil bli berørt på noen måte. Hvordan ville debatten sett ut hvis dette f.eks handlet om større tog eller sykkel- og gangveiutbygginger i mer sentrale strøk av landet vårt?
Det er svært urovekkende for min og andre kommuner som ønsker kraftutbygging og utvikling å se at Fosen-saken og aksjonistene dessverre misbrukes for å fremme egne agendaer mot slik utbygging. I min kommune har NVE gitt konsesjon for forlengelse av den nevnte 420 kv-linjen fra Skaidi til Hammerfest. Slik forlengelse er avgjørende for opprettholdelse av bosetting og videre utvikling i vår kommune. Konsesjonsvedtaket er påklaget av reindrifta, og klagen er nå under behandlingen hos OED.
Vi møter nå påstander om at bygging av denne kraftlinjen i vår kommune vil bli en ny Fosen- sak. Påstandene fremmes fra personer og miljøer som har klare og vikarierende motiver og som har vært imot utbygging lenge før reindrift ble et tema. De skyver på uredelig vis reindriften foran seg for å oppnå sin agenda. Det finnes ikke noe saklig grunnlag for å hevde at kraftlinjene som skal gå vestover og østover fra Skaidi vil innebære folkerettsbrudd, og det vil dermed heller ikke være snakk om nye «Fosen-saker».
La det være klart: Det finnes helt legitime argumenter både for og mot kraftlinjer, det gjelder også den som skal bygges til Hammerfest. Et av formålene med linja er å elektrifisere Melkøya, noe som det er delte meninger om. Det er helt greit, men det som ikke er greit er at motstandere bruker reindriften som argument mot linja.
Slik uredelig skremselspropaganda kommer også andre kommuner enn Hammerfest til å møte på i tiden fremover. Derfor er det særdeles viktig at debatten nå blir mer edruelig og at vi kan stole på at sentrale politikere baserer sine avgjørelser på riktig faktisk grunnlag, og ikke på følelser og redsel for sivil ulydighet.
Det er en selvfølge at vi skal ivareta urfolks rettigheter i vårt land. Med gode prosesser og lærdom fra tidligere saker er det fullt mulig å overholde våre folkerettslige forpliktelser uten å ofre helt nødvendige prosjekter som skal sikre kraftforsyningen for befolkningen.
Eller er iveren etter å slå seg på brystet som ivaretaker av urfolks rettigheter blitt så stor blant at man er villig til å sette faktiske forhold og forskning til side? Det vil i så fall være ødeleggende for målet om samhandling og balansert utvikling i de nordlige deler av landet.
