Gå til sidens hovedinnhold

Fisken tilbake til kysten

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I forrige uke reiste fiskeriministeren kysten rundt på en liten valgturné som endte i Vardø. På folkemøtet der stilte vardøværinger opp og krevde fisken tilbake til kysten og kvoten tilbake til Vardø. Det er en kjent sak at Vardø-samfunnet har krav på tilført trålfisk gjennom den såkalte pliktordningen. Kerak kvoten som den kalles etter tråleren som fikk den. I sin tid ble det gitt konsesjoner og kvoter til trålere slik at det skulle kunne skaffe fiskeindustrien råstoff året rundt, spesielt i høsthalvåret og i de tøffeste vintermånedene. Dette er utenom sesongen til kystflåten som fangster når fisken står nærmere.

En del av trålerkvotene ble gitt med forpliktelse om at råstoff skulle leveres til fiskeværene kysten rundt. Flg fiskevær har krav på råstoff etter pliktordningen: Melbu, Stamsund, Værøy, Bø, Senja, Skjervøy, Årviksand, Hasvik, Hammerfest, Honningsvåg, Kjøllefjord, Mehamn, Berlevåg, Båtsfjord, Vardø, Kiberg, Bugøynes. Det vi ser nå er at 70 % av trålfanget fisk selges for bearbeiding utenlands og leveringsplikt til landanlegg i liten grad etterleves. Dette fører til at folk på kysten mister muligheten til helårs arbeid og kystsamfunnene mister verdifulle arbeidsplasser. Folketallet synker. Fiskeriministeren var uforstående til kravet fra vardøværingene og svarte at det ikke var mulig å få kaviaren tilbake i tuben. Ja vel! Kvotene tildeles jo på nytt hvert år og det er ikke lov å selge dem videre, sjøl om det gjøres i stor stil.

Men hva kom fiskeriministeren med som plaster på såret? 600 000 kr til sjømatprosjekter!

Kommentarer til denne saken