Helseministeren har vært klar i sin tale: Den gylne regel er at psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling SKAL prioriteres av helseforetakene. Resultatene viser dessverre at Finnmarkssykehuset har sviktet sine pasienter grovt på dette. Nå er det på tide at styret tar grep!

Psykisk helse var en av helseministerens fanesaker da han overtok som statsråd. Et klokt og fremsynt standpunkt. Ikke bare er forekomsten av psykiske lidelser og rusavhengighet høy, det koster også samfunnet enormt. Helseforskere publiserte i 2017 en studie1 som viste at psykiske lidelser er den helseplagen som koster det norske samfunnet aller mest.

Helseministeren har tidligere refset helseforetakene for dårlig oppfølging av den gylne regel. En gjennomgang av Finnmarkssykehusets virksomhetsrapportering viser dessverre at det har vært temmelig døve ører her lengst nord i landet når Helseministeren har talt.

Finnmarkssykehusets styre får hver måned en konkret rapportering på den gylne regel. Dette er et fast punkt i foretakets offentlige virksomhetsrapporter. Det rapporteres på tre parametere i den gylne regel. Prioriteringen av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal vises gjennom større vekst i aktivitet og kostnader sammenlignet med somatikken, og større reduksjon i ventetid.

De siste tre årene har ikke Finnmarkssykehuset en eneste måned klart å innfri alle tre parameterne i den gylne regel. Oppsummert er måloppnåelsen ift. den gylne regel på bare 33 %, og ventetiden for behandling av psykiske lidelser har økt.

I pengenes helsetjeneste er det særlig innenfor pengebruken at villigheten til å satse på psykisk helse gjenspeiles. Finner man derfor spor av satsing på psykisk helse i kostnadsutviklingen til Finnmarkssykehuset? Virksomhetsrapportene forteller her den harde sannhet: Finnmarkssykehuset nedprioriterer systematisk psykisk helse. Fra januar 2017 til oktober 2020 har Finnmarkssykehusets kostnader innen somatikken økt med 61,6 %. I samme periode har kostnadene innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling økt med bare 37,3 %. Trenden er veldig klar: Kostnadsmessig reiser somatikken ifra psykisk helse, stikk i strid med kravene i den gylne regel.

Den 15. og 16. desember skal Finnmarkssykehusets styre behandle budsjettet for 2021–2024. Til dette møtet er derfor oppgaven nå krystallklar: Finnmarkssykehusets styre må ta grep og korrigere kursen. Det må legges frem konkrete kalkyler som viser at det budsjetteres med en faktisk større kostnadsvekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling sammenlignet med somatikken. Resultatene de siste årene tydeliggjør at det trengs en langt mer betydelig satsing på dette i budsjettene dersom man skal klare å hente inn etterslepet psykisk helse nå har sammenlignet med somatikken.

1: Economic losses and burden of disease by medical conditions in Norway, Health Policy, Volume 121, Issue 6, June 2017, Pages 691-698[i]