«Det må tenkes helt nytt i forhold til videregående utdanning i Finnmark»

skriver Jan Olav Evensen fra Kjøllefjord.

I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt å delta i debatten om videregående skoletilbud. Men som tidligere fagopplæringssjef i Finnmark må jeg påta meg en del av farskapsansvaret for LOSA (Lokal Opplæring i Samarbeid med Arbeidslivet). Derfor kan jeg ikke la være å gi lyd fra meg og legge på bordet noen historiske faktaopplysninger som forhåpentligvis kan «rydde» litt i debatten. De foreslåtte kutt påvirker meg med uro og forundring og jeg opplever en negativ og destruktiv debatt år etter år og gjentatte angrep for å få slutt på LOSA-tilbudene i de små kommunene. Og jeg har mine tanker om hvem og hva som står bak, men la det ligge. Jeg kjenner ikke Jan Olav Evensen fra Kjøllefjord. Men når han kommer med et godt og nytenkende forslag, ja da må jeg «hive» meg på. Det må tenkes helt nytt i forhold til videregående utdanning i Finnmark. Målet må være å i størst mulig grad å gi ungdommene formel og reell kunnskap og kompetanse der de faktisk bor. Vi trenger rett og slett en Finnmarks-modell for videregående u­­tdanning – sier han i sitt innlegg. Det var jo nettopp det LOSA var for den videregående utdanningen i Finnmark innenfor yrkesfag. LOSA-modellen erstattet den gamle filialmodellen som i hovedsak utdannet vår ungdom bort fra lokalsamfunnene.

LOSA kom som et nytt tilbudet og som et av mange tiltak i RUP – Regionalt Utviklings Program som fylkeskommunen hvert år vedtok. Her la vi inn 2 mill. kr over to år og LOSA ble et forsøk som et spleisetiltak mellom tre parter, fylkeskommunen som skoleeier, kommunene skaffet til veie infrastruktur som klasserom, fiberløsninger, andre naturlige dagstilbud for elevene og kontaktlærer, mens arbeidslivet inngikk avtaler med LOSA-elev for praktisk opplæring. Arbeidslivet fikk dermed et utmerket grunnlag for å starte en rekruttering til sine ulike fag i bedriften. Hver av partene tok sine kostnader. Dvs den enkelte bedrift fikk en liten kompensasjon for å ta ut en ansvarlig fra produksjon for å følge opp og ta ansvar for eleven som gikk i lære. Likeså fikk elevene et innblikk i og en mulighet for tidlig å se om dette var et riktig veivalg? I tillegg fikk flere av grunnskolelærerne fra mange grunnskoler anledning til å levere fjernundervisning til LOSA-elever andre steder i fylket og faktisk også til elever på den lokale videregående skolen. Tilbakemeldingene til oss var at dette beriket deres hverdag og at det var særdeles givende og utfordrende å levere opplæring til andre skoler enn der en var ansatt, gjennom lyd/bilde og pr. telefon. Med andre ord en vinn/vinn- situasjon for alle parter. Etter to år som RUP-tiltak og forsøk fortsatte LOSA som en permanent ordning der flere andre kommuner kom inn enn bare de som startet, nemlig, Måsøy, Lebesby, Gamvik og Hasvik.

Les også

«Det må tenkes helt nytt i forhold til videregående utdanning i Finnmark»

Det som var hyggelig den gang var at da vi la fram opplegg og forslag, slik som beskrevet, applauderte den politiske ledelse dette. Den gang politisk leder av Hovedutvalg for opplæring, Inger Lise Balandin, var med på en studietur sammen lærer fra videregående skole i Honningsvåg, kontaktlærer fra Havøysund skole og oss i opplæringsavdelingen til Nordland fylke for å få kunnskap om deres LOSA som hadde fungert en tid og den erfaring de hadde høstet. LOSA- modellen var også evaluert av Lærerhøgskolen på Nesna der de konkluderte med at elevene på LOSA oppnådde samme resultater som elever som startet direkte i den videregående skolen. Mao en positiv evaluering. Vår politiske ledelse den gang må berømmes for å tørre å tenke nytt og gikk fullt inn for opplegget som jeg mener var framtidsrettet.

I dag er infrastrukturen helt annerledes enn den gang. Man kan ta opp nettbrett, telefon eller PC når og hvor som helst. Hverdagen er blitt slik at hjemmekontor og fjernarbeid er like dagligdags og like bra som om du er på selve arbeidsplassen. Lokalsamfunn skriker etter årskull av ungdom, det lokale arbeidsliv søker etter kompetent arbeidskraft med fagutdanning. Hva mer skal til for at politikere og andre må begynne å tenke nytt? La oss se nærmere på om det skal utvikles en Finnmarksmodell, slik Jan Olav Evensen fra Kjøllefjord etterspør. La oss se om det er noen av våre lokale eller regionale politikere som tør å ta opp hansken og sette i gang prosesser for å skape vår Finnmarksmodell?

Arvid Mathisen

Tidligere fagopplæringssjef i Finnmark