Det er viktig å ha respekt for folks tro og livssyn i et samfunn som er i endring.I følge Norsk Monitor er det bare 1 av3 i Norge som tror på Gud.

På 35 år har andelen av de som tror på Gud falt fra 53 % til 30. Troen på Gud kommer frem ved stadige tros undersøkelser hvor de spurte krysser av på Ja, nei, usikker på spørsmålet -Tror du på Gud?

Det er ikke sikkert at du får menneskets tvil og tro, undring og drømmer inn i et enkelt skjema eller på en formel. Livet er for sammensatt til det.

Mange døper barna sine, selv om færre gjør det enn før. I dåpssamtaler møter jeg unge som bærer barn frem til dåpen- av tradisjon. Det er også noe mer. Det vil jeg kalle tro. Og det store flertall ønsker også å ta avskjed med sine kjære i kirken. Ved ulykker åpnes kirken. Mange kommer, tenner lys og søker trøst.

Det bør bli flere «nøytrale» seremomirom. Men i kommuner der det ikke finnes, bør kirkene åpne sine dører av respekt for andres tro!

Det kan i forbindelse med hva tro er, være interessant å merke seg at Jesus ikke krevde noen bekjennelse av folk som møtte ham da han dro rundt og forkynte et nytt og radikalt budskap. De møtte ham og noe skjedde. De ble begeistret og fulgte ham. Det var ikke tung teologi, dogmatiske tema som treenighetslæren eller forsoningslæren som trakk dem, men personen Jesus.

I kirken synger vi «Gud er Gud om alle mann var døde.» Vi bæres oppe av fellesskapet om vi krysser av for ja, nei eller vet usikker. Og vi kan være uenige i mye, men det er noe som binder oss sammen. Kanskje burde Norsk Monitor spørre medlemmer av dnk om hvorfor de er medlemmer når de ikke tror på Gud? Men de vil ikke få noen lettvinte svar. For livet er noe mer enn det jeg kan svare på gjennom enkle spørsmål!

Og det er fremdeles ca 70 % som av ulike grunner er medlemmer av dnk. En av grunnene kan være at også finnmarkinger ønsker en himmel over sine liv?