Kristin er sist, men ikke minst

SIST UT: Kristin Esseth sjekker her ut fra Karasjok som siste spann i 50-mila.

SIST UT: Kristin Esseth sjekker her ut fra Karasjok som siste spann i 50-mila. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Kristin Esseth har dratt på tur med noen skikkelige bamser. De er bokstavelig talt sist, men ikke minst.

DEL

Hun har de desidert største og sterkeste hundene i årets Finnmarksløp, og var i går desidert sist i 500 km-klassen.

Men svenske Kristin Esseth blir ikke stresset av det. Tvert imot.

– Det hadde jeg regnet med, sier hun. fordi hun stilte til start med et reint Alaskan Malamute-spann. De er mye større enn huskyen som vanligvis brukes i Finnmarksløpet.

– Hvorfor valgte du å starte med disse?

– Fordi jeg liker dem. Vi har også huskys, men jeg foretrekker disse, sier Kristin Esseth.

FDs utsendte traff henne og spannet på vei ut fra sjekkpunktet i Karasjok søndag kveld med retning mot Levajok.

Overlever

Kristin Esseth er fullstendig klar over begrensningene som ligger i å kjøre Finnmarksløpet med denne typen hunder.

– De er mye større og har mer kropp, og bruker derfor lengre tid til å ta seg igjen, sier hun.

– De springer ikke bare for å springe, disse må ha litt mer motivasjon for å gjøre det, sier Kristin Esseth.

Det er ingen tvil om hva som er styrken til Alaskan malamute.

– De er sterke, og den største styrken er at de overlever i arktisk klima. Man kan legge dem fra seg hvor som helst i minus 40 grader uten å trenge å dekke dem til. De klarer seg, sier Kristin Esseth.

Fullføre

Fra sjekkpunktet i Karasjok til Levajok hadde Esseth og spannet en snitthastighet på 8,2 km /t. Ingen av de andre spannene har hatt en snittfart på under 10 km/t.

– Langdistanse for disse var opprinnelig opp til maks 10 mil når de var på jakt, og derfor er dette litt ekstremt. Men vi har et mål om å komme rundt og fullføre, sa Kristin Esseth før hun startet fra Karasjok søndag kveld.

Hun klokket inn til Levajok i går morges klokken 06:29.

Artikkeltags