Mest matnyttig at landbruksjord er tilgjengelig framfor til salgs.

Nordkalottfolket tar til orde for at det må bli lettere for bønder å kjøpe jord på Finnmarkseiendommen.

Det er helt riktig at FeFo ikke selger eiendom – med mindre tomtefesteloven krever det eller såkalt arronderingssalg gjør det mest praktisk. Vi foretrekker feste (leie). Hvorfor det?

For å gi et generelt svar må vi tilbake til 2005. Da vedtok Stortinget finnmarksloven. Målet var å få en ny forvaltning av Finnmark for å ivareta samisk kultur og overføre eierskapet til finnmarkingene. I loven finner vi paragraf 1 og 10 om henholdsvis økologisk bærekraft og samfunnsnytte sammen med avhendelse (salg) av eiendom. Begge paragrafene gjør det vanskelig å se for seg at staten tilbakeførte eiendommen til finnmarkingene for at den skulle stykkes opp og selges.

På samme tid ble det også gjennomført en omfattende høring blant bøndene i Finnmark. De fleste med festekontrakt ønsket fortsatt feste for å sikre tilgang på tilleggsjord. Dersom landbruksjord selges, er det ingen garanti for at den kan fungere som tilleggsjord. For øvrig jobber vi akkurat nå med en ny strategi. Vi oppfordrer Finnmark Bondelag om å spille inn hva slags behov bøndene har.

Vi forstår godt at bønder som har lagt sjela si i å dyrke jord kan ønske å kjøpe den. Det ligger mye slit og investering bak dyrkbar mark. Nordkalottfolket har en bra analyse på landbrukets utfordringer, og vi er enige i at bøndene trenger mest mulig forutsigbarhet. Vi mener langsiktige festekontrakter bidrar til det.

Forutsigbarheten ligger i at jorder er mest mulig tilgjengelige for alle som vil dyrke dem, og aller helst i drift. Er ikke landbruksjorda det, utgjør den fortsatt en del av felleseiet til finnmarkingene og kan brukes av reindrifta, som har rett til å bruke brakke jorder som beite.

Sånn blir landbruksjorda alltids matnyttig til slutt.