Med abonnement og tilgang til pluss sidene på nett, er det ikke alle papirutgavene av Finnmarken man leser fra første til siste side. Men Finnmarkens fredagsutgave av 17. juli ble lest og var en opplevelse av de sjeldne. Den var rett og slett en av de beste jeg har lest.

Den sannferdige historien fra Gamvik om to jenter som ved krigens slutt døde av utløst håndgranat var gripende. At lokalsamfunnet valgte å forholde seg tause om tragedien i veldig mange år, er vanskelig å forstå. Men familiene hadde opplevd svært mye vondt under krigen. Da er det forståelig at deres ønske om og vilje til å komme seg videre når freden var kommet betydde mest.

De fleste tenkte den gang slik. Men nå, endelig, fikk de som var barn på den tida stå fram å fortelle. Rett og slett en gripende historie om krigen i Øst-Finnmark og dens konsekvenser for befolkningen. Journalistikk av bestemerke.

Så to reportasjer/artikler med intervju av de to nestorene i Tanas lokalpolitikk, nemlig Hartvik Hansen, Samefolkets liste/Sab og Einar Johansen, Arbeiderpartiet.

Førstnevnte har vært i kommunepolitikken i en mannsalder og har utvilsomt satt sitt preg på samfunnsutviklingen. I tillegg som valgt sametingsrepresentant og styremedlem i FeFo. Det er få om noen som kjenner kommunen og store deler av Finnmark bedre enn Hartvik. Og områdene som tidligere utgjorde Polmak kommune har han spisskompetanse på. Hans kunnskaper om samisk høstingskultur og hans innsats for å videreføre denne, har vunnet bred støtte i befolkningen. Høsting av naturressursene vi omgir oss med er helt avgjørende for å kunne opprettholde samiske tradisjoner. Det at man tar i bruk nye framkomstmiddel på en fornuftig måte står ikke i motsetning til dette, er noe Hartvik med klokskapfremhever.

Hartviks innsats for det samiske språk blir også belyst på en god måte. Han er en dyktig tolk og bruker samisk når han sjøl mener at det bør brukes og utenfor møter, og i dagliglivet ellers.

Einar Johansens liv og levnet og særlig hans utrettelige jobb med å bygge opp igjen fiskerinæringen i Tana var også veldig godt beskrevet. Man fikk raskt et bilde av en målbevisst lokalpolitiker. Hans konkrete initiativ fikk ikke umiddelbart full støtte, men at Tanas fjordområder måtte gis et løft var lokalpolitikerne enige om. Altfor lenge hadde utviklingen gått i feil retning.

Sammen med kommunen og de lokale fiskerne har Einar snudd nedgang til oppgang. Nye planer foreligger og både Einar og kommunen prioriterer videreutbygging i Torhop. At det fra regjeringen gis smuler til kystverket er bare trist. Men det er bare å kjempe videre for våre små kyst- og fjordsamfunn.

Det kunne nok vært skrevet enda mer om både Hartvik Hansen og Einar Johansen, kanskje også om tragedien i Gamvik. Men det Finnmarkens erfarne journalister presterte i avisa fredag 17. juli var noe av det aller beste og informative jeg har lest.

Tusen takk!