Hva gjør du for at de rundt deg får en litt bedre jul?

SELSKAP: For de aller fleste av oss er julen ensbetydende med gode stunder sammen med familien og tilhørende dyr, som katten Slasken. Men ikke alle har det sånn, skriver redaktør Anniken Renslo Sandvik.

SELSKAP: For de aller fleste av oss er julen ensbetydende med gode stunder sammen med familien og tilhørende dyr, som katten Slasken. Men ikke alle har det sånn, skriver redaktør Anniken Renslo Sandvik.

Sammen kan vi gjøre jula til en god tid for enda flere, skriver ansvarlig redaktør i Finnmarken, Anniken Renslo Sandvik.

DEL

MeningerDe siste dagene har jeg hatt pause. Du vet, en sånn pause der selv smilefjesene i sosiale medier byttes ut med ekte øyekontakt og latter, jeg har vært hjemme hos mamma for å feire jul, jeg har spist og drukket og snakket og lyttet og lest og gått tur og kost med katten. Tre dager til ende.

Vi har beveget oss sakte disse dagene, det er jo ingenting vi skal rekke annet enn neste måltid, men likevel har tiden gått fort, lille julaften, så julaften og første juledag. Plutselig sitter jeg på flybussen igjen, på vei nordover, på vei til det som også er hjem.

Og da kommer tankene om hvor heldig jeg er. Fordi jeg har en familie å reise hjem til hver eneste jul, en familie jeg vil tilbringe tid med og som vil tilbringe tid med meg.

Jeg vet at det ikke er en selvfølge.

Ifølge levekårsundersøkelsen fra 2015 er 16 prosent av Norges befolkning plaget av ensomhet i større eller mindre grad.

«Ensomheten treffer oftere de unge enn dem som er midt i livet. Samtidig ser vi at de som bor alene etter fylte 45 år, oftere er ensomme enn de aleneboende som er under 45 år. Ensomhet er også vanligere blant dem som er lavt utdannet, arbeidsledige, uføre eller har lav inntekt. De som lever i parforhold er i mindre grad ensomme enn de som bor alene. Enslige forsørgere er også sjeldnere ensomme enn de som bor alene, men oftere enn personer i parhusholdninger,» skriver Statistisk sentralbyrå (SSB) på sin temaside Slik har vi det.

Det å være ensom, er ikke noe vi skal ta lett på. I 2011 fortalte Aftenposten om en studie publisert av tre forskere i USA der konklusjonen var at det å ha få venner og å ha lite kontakt med andre mennesker, er like risikabelt som å røyke 15 sigaretter om dagen, å være alkoholiker, ikke å trene og å være overvektig, en konklusjon som ble bekreftet i en ny artikkel fra forskerne i 2015.

Rådet for psykisk helse mener derfor det er viktig at fastlegene har dette i mente i møte med pasientene sine.

«Man kan bli deprimert av å være alene og mange som er deprimerte blir ensomme. Det er derfor viktig at legene ser at det er mange veier ut av depresjon og en sosialt passiv tilværelse. Det finnes ikke piller mot ensomhet. Leger bør bli flinkere til å motivere og veilede pasientene til å stå i jobb, oppsøke møteplasser, delta på aktiviteter, gå på kurs for å mestre angst og depresjon og andre ting som gjør at man blir bedre til å håndtere sosiale settinger,» uttalte daværende kommunikasjonssjef i Rådet for psykisk helse til Aftenposten i 2011.

Men selv om ensomhet flere ganger har blitt beskrevet som den nye folkesykdommen både av politikere og i mediene, er det ikke sånn at vi har blitt mer ensomme. Ifølge sosiolog Anders Barstad har tallene for ensomhet i Norge vært stabile helt siden de første undersøkelsene ble gjennomført på 80-tallet. Han er blant dem som ikke liker å kalle ensomhet for en sykdom.

«Jeg liker uansett ikke å bruke begrepet folkesykdom, for da sier man at det er noe litt galt med folk som er ensomme. Jeg vil heller si at det er noe veldig menneskelig. Det er helt grunnleggende for mennesker at vi av og til opplever en avstand mellom den vennekontakten vi skulle ønske at vi hadde, og den vi faktisk har. Det vil mange kunne kjenne på,» uttalte Barstad til NRK i 2014.

At denne følelsen av å være alene kan dukke opp på en tid av året der det meste handler om å være sammen, er ikke spesielt rart. Samtidig kan terskelen for selv å gjøre noe med det, være høyere, for hvordan inviterer du deg egentlig på julemiddag hos en annen familie?

Da er det godt å lese om de personene som gjør det de kan for å bidra positivt i samfunnet. I Hammerfest har Linda Duurhuus og datteren Eline Beate gjentatte ganger invitert til gratis julefeiring i lokalene til Frivilligsentralen. I år ble de 29 personer til bords, skrev de to på Facebook. Og i Kirkenes tok 23 år gamle Tina Marie Bråten initiativ til å få med seg flere i kirken på julaften.

«Tanken var å få med meg noen som kanskje føler seg ekstra ensomme nå i jula, og som ikke har andre pårørende å gå i kirken sammen med. Noen kan jo synes at det er ekkelt å gå helt alene, og noen får det kanskje ikke til rent praktisk. Så da tenkte jeg at jeg kan hjelpe til med det. Det er trist å tenke på at noen eldre blir sittende alene fordi de kanskje ikke har noen andre å være med,» uttalte hun til iFinnmark.

Tidligere i jula kunne iFinnmarks lesere få med seg historien om kameratgjengen i Båtsfjord som samles på kafé hver dag. Den tradisjonen har ikke endret seg selv om en av vennene har blitt syk av demens. Nå tropper kameratene opp utenfor døra hans og varsler at det er «kafétid.»

Historier som dette minner oss om at vi tross alt lever i en varm og god verden, at vi bryr oss om hverandre og er opptatt av at dem rundt oss skal ha det bra.

Men kanskje skal vi forsøke å bruke resten av romjula på å tenke litt ekstra på akkurat dette? Se oss litt rundt. Spørre oss om det er noen i omgivelsene våre som har behov for en utstrakt hånd akkurat nå. Sammen kan vi gjøre jula til en god tid for enda flere.

Ha en fortsatt riktig god jul!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags