Máret Sárá mener det er feil at det kvenske navnet på bygda Børselv står over det samiske på veiskiltene. Daglig leder Hilde Skanke ved Kvensk institutt ber Sárá ligge unna.
– Jeg liker svært dårlig at Máret Sárá skal rote opp i dette. Hun kan holde seg unna! Men hun kan egentlig mene hva hun vil, uten at det har noen betydning. For i bygda Børselv er ikke majoritetsspråket samisk, det er kvensk, sier Hilde Skanke til Finnmark Dagblad.
Máret Sárá parerer:
– Dette blir litt søkt. Skanke går i forsvarsposisjon.
Samisk område
Sara sier videre at hun egentlig ikke har behov for å argumentere, verken for eller mot Skankes argumenter.
– For det dette dreier seg om, er at hele Porsanger, også Børselv, er innenfor det samiske forvaltningsområdet. Og at Porsanger kommune må følge retningslinjene for stednavnskilting, poengterer Máret Sárá.
Klaget til departementet
Hun har klaget på skiltingen i Børselv helt opp til Kulturdepartementet.
Og Kulturdepartementet gir Sárá medhold, og fastslår at reglene i det samiske forvaltningsområdet er at rekkefølgen på skiltingen er; samisk, norsk og kvensk.
Porsanger har imidlertid søkt om dispensasjon, og har fått lov til å ha det norske navnet først.
– Det sier meg at skiltingen i Børselv verken er i henhold til hovedregelen, eller i den rekkefølgen som kommunen har fått dispensasjon til å skilte, understreker Máret Sárá.
Provosert
Hilde Skanke sier at hun blir provosert over at Sárá mener det samiske skiltet skal være over det kvenske.
– Hvorfor skal vi undertrykkes, selv om vi bor i et samisk forvaltningsområde, men er kvener, spør hun retorisk.
Skanke mener det kvenske skiltet bør være øverst for å synliggjøre for trafikanter at majoritetsspråket i bygda man kommer til, er kvensk.
– At Billefjord har det sjøsamiske navnet øverst, og vi her i Børselv har det kvenske øverst, er en utrolig flott måte å tilkjennegi at denne kommunen har forskjellige identiteter. Det er viktig for oss som bor her. Dette med trespråklige skilter er egentlig en fin aksept fra storsamfunnet, mener Skanke.
Gikk i kofter
Máret Sárá, som i dag bor i Karasjok, er selv født og oppvokst i Børselv i Porsanger.
– Det er ikke bare kvener i Børselv. Det er også sjøsamer og flyttsamer i bygda. Da jeg vokste opp i Børselv, snakket jeg samisk med folk. Og når man ser på gamle bilder fra Børselv, så ser man at folk har kofte på seg. Men det er greit for meg at folk i Børselv vil definere seg som kvenske. Og i denne saken er det ikke snakk om å angripe hverandre. Hovedsaken er at Porsanger kommune må følge de retningslinjene som er vedtatt, understreker Sárá.
På barrikadene
Hele livet har Máret Sárá jobbet med samisk. Og hun er ingen hvem som helst innenfor samisk språk; Sárá er forfatter eller medforfatter for hele 43 lærebøker i samisk som førstespråk for elever på ungdomsstrinnet.
– Er dette symbolpolitikk, og føler du det er viktig å stå på barrikadene for det samiske språk?
– Jeg har alltid stått på barrikadene for det samiske. Men jeg trenger ikke stå der lenger, det har heldigvis kommet unge etter meg som gjør den jobben. Men jeg vil ha klarhet i hvorfor Porsanger kommune ikke følger sine egne retningslinjer ved skilting. Jeg håper derfor at kommunen tar opp saken, og svarer meg, sier Sárá til Finnmark Dagblad.