Kommunesammenslåinger: Fylkesmannen vil gå lengre

– Det er fortsatt i betydelig grad utfordringer til stede og Fylkesmannen velger å skissere en kommunestruktur på lengre sikt
Publisert
DEL
– Det er fortsatt i betydelig grad utfordringer til stede og Fylkesmannen velger å skissere en kommunestruktur på lengre sikt

Fylkesmannen skisserer en ny struktur med til sammen fem regioner i Finnmark, i tillegg til tilrådningen om sammenslåing av enkeltkommuner.

LES OGSÅ: Slik blir det det nye kommunekartet

SLIK VURDERER FYLKESMANNEN DIN KOMMUNE: – Bekymringsfullt, mangelfullt, mangler kunnskap og kompetanse, sårbart, lite fagmiljø

– Det er fortsatt i betydelig grad utfordringer til stede og Fylkesmannen velger å skissere en kommunestruktur på lengre sikthvor en kan arbeide frem løsninger som kan skape større kommuner i antall innbyggere, som kan fremstå mer robust og utvikles mot naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. Dette vil bli geografisk store kommuner. Dermed velger vi å skissere en regionmodell i hovedtrekk langs de vurderinger som tidligere er gjennomført av en fremtidig kommunestruktur for Finnmark, skriver Fylkesmannen i sin begrunnelse.

SE DIREKTESENDING: Slik vil Fylkesmannen ha Finnmark

Her er de nye regionene som foreslås

Varanger kommune

«26.200 innbyggere i 2020. 27700 innbygger ved middels fremskrevet mot 2040. Bestående av Vardø, Vadsø, Nesseby, Tana, Berlevåg, Båtsfjord og Sør-Varanger kommuner.

Kommunen vil bestå av dagens kommuner syd og nord for Varangerfjorden, samt yttersiden av Varangerhalvøya, i tillegg til 2 kommuner i det samiske språkforvaltningsområdet. Det fremtidige forholdet til språkforvaltning er ikke behandlet i dette perspektivet, men bør følge de intensjoner om at nye kommuner som involveres i dagens språkkommuner, samlet bør bli en samisk språkforvaltningskommune. Virkemidler for å styrke det samiske språk tilligger ikke denne vurdering.

Avstandsbegrepet vil kunne stå sentralt i en fremtidig organisering. Nødvendige tiltak for styrking av samferdsel mellom naturlige bo.- og arbeidmarkedssentra vil virke avbøtende på reiseavstand og slike tiltak kan utøves både innenfor etablering av båtruter til eksempel mellom kirkenes - Vadsø, men og ved infrastrukturtiltak mot vei og nye veiforbindelser.»

 

Porsanger og Nordkinn kommune

«9800 innbyggere i 2020. 9800 innbyggere ved middels fremskrevet mot 2040.

Denne sammensetning av Nordkinnhalvøyen og Porsanger vil ligge godt til rette geografisk sett og deler av infrastrukturen for god samferdsel er tilstede. Dette representerer dannelse av ny kommune, hvor Porsanger i dag inngår i samisk språkforvaltning og vil kunne medføre at hele den nye kommunen blir en del av samisk språkforvaltningsområde.»

Indre Finnmark kommune

«Karasjok og Kautokeino kommune med til sammen 5.500 innbyggere i 2020. 5000 innbyggere ved middels fremskrevet mot 2040

Dagens to kommuner er i dag sentrale språkforvaltningskommmuner. Avstanden mellom kommunesentra er 125 km som kan representere utfordringer. Samtidig har kommunen mye til felles både innen næring, men også innen identitet og kultur. Innenfor denne regioninndelingen kan det gjennomføres en del grensejusteringer, for eksempel at dagens Tana og Porsanger kommune kan avgi areal til en Indre Finnmark kommune.»

Hammerfest, Kvalsund, Måsøy og Nordkapp kommuner

«16.800 innbyggere i 2020. 18.700 ved middels fremskrevet mot 2040.

Representerer en innlemmelse av Måsøy og Nordkapp kommune i en allerede vedtatt sammenslåing mellom Kvalsund og Hammerfest kommune. »

Alta, Loppa, Kvænangen og Hasvik kommuner

«24.000 innbyggere i 2020. 26.550 innbyggere ved middelsfremskrevet mot 2040.

Representerer en innlemmelse av Hasvik kommune, utover det som allerede ligger i Fylkesmannens vurdering av Alta, Loppa og Kvænangen.»

BAKGRUNN: Fylkesmannens vurderinger

Juni 2014 ga Stortinget sin tilslutning til Regjeringens forslag om å gjennomføre en kommunereform med målsetting om å skape mer robuste kommuner som er i bedre stand til å møte fremtidens velferdsoppgaver. De fire overordnede målene for reformen er følgende:

  • Gode og likeverdige tjenester
  • Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
  • Bærekraftig og robust kommune
  • Styrket lokaldemokrati og flere kommunale oppgaver

Fylkesmennene ble tillagt et særlig ansvar for å følge opp prosessen mot kommunene og å komme med den faglige tilrådningen som nå foreligger. Spørsmålet om hvorvidt eller i hvor stor grad en kan oppnå de fire uttrykte hovedmål, eller om Finnmark er for stort og for spredtbygd, har stått sentralt. Vi har vurdert dette spørsmålet og de overordnede målsetningene opp mot kommunenes, Fylkesmannens og eksterne kartlegginger.

Kartleggingsarbeidet har avdekket klare utfordringer på viktige tjenesteområder i kommunene. Utfordringene er blant annet knyttet til små og svake fagmiljø, høy turnover, rekruttering og mangler i den styringsmessige oppfølgingen av kommunenes ansvarsområder. Dette er utfordringer som uansett må løses av kommunene med bistand fra Fylkesmannen.  

For de fleste av fylkets kommuner vil det oppleves det utfordrende å nå et mål om å bli en folkerik kommune i den størrelsesorden reformen legger opp til. Det er imidlertid Fylkesmannens oppgave å påpeke overfor disse kommunene at dagens kapasitet og kompetanse på flere områder allerede oppleves begrenset og på sikt kan bli for begrenset. Kapasitets- og kompetanseutfordringer vil forsterkes når kommunene tilføres nye oppgaver. Kravene til ledelse, styring og planlegging økes tilsvarende.

En annen langsiktig utfordring for kommunene i Finnmark, er den demografiske utviklingen med en stadig eldre befolkning. Det vil kreve endringer i prioriteringen mellom kommunale tjenester og øker kravet til kompetanse og kapasitet i kommunen. I tillegg vil de fleste kommunene som allerede er små, bli enda mindre i framtiden.

En fremtidig utvikling mot større kommuner i landet generelt, bidrar til økte utfordringer for Finnmarks små kommuner dersom en legger til grunn økte oppgaver for kommunene. Gapet mellom store og små kommuner forventes å øke ytterligere. Dersom en skal holde fast på et prinsipp om generalistkommunen, må man søke mot større kommuneenheter for å kunne ivareta økt ansvar og flere oppgaver.

Fylkesmannen mener kommunene må styrkes som velferdsprodusenter og at dette kan oppnås ved å bygge større og sterkere fagmiljø. Nye og større kommuner er et virkemiddel i denne sammenhengen. Det samiske perspektivet innenfor språkforvaltning er ivaretatt gjennom dialogen og medvirkningen med kommunene og Sametinget. Aktive utviklingstiltak innenfor samferdsel og teknologisk infrastruktur vil dempe problemer knyttet til avstander.

I vår tilrådning legger vi de kommunale prosessene og kommunestyrenes vedtak til grunn. Det er to kommuner som har vedtatt å slå seg sammen, to kommuner er åpne for videre prosess og to kommuner har satt enten tvang eller frivillighet som betingelse for å gå videre i en sammenslåingsprosess. Videre arbeid med å danne nye kommuner er imidlertid betinget av tilstrekkelig grad av frivillighet og videreføring av nasjonale prosesser.

Kilde: Fylkesmannens tilrådning i kommunereformen

Artikkeltags