– Bekymringsfullt, mangelfullt, mangler kunnskap og kompetanse, sårbart, lite fagmiljø

Fylkesmannen i Finnmark vurderer hver enkelt kommune, og feller dom over hvilke svakheter kommunene har i dag. Se vurderingen av din kommune her.
Publisert
DEL
Fylkesmannen i Finnmark vurderer hver enkelt kommune, og feller dom over hvilke svakheter kommunene har i dag. Se vurderingen av din kommune her.

Fylkesmannen i Finnmark har vurdert hver kommune i Finnmark, der man tar for seg en vurdering rundt sammenslåing og også hvordan tjenestetilbudet i enkeltkommunene fungerer i dag. Da kommunereformen har som mål å forbedre tjenesteytingen i kommunene, har iFinnmark valgt å kun medta svakhetene som påpekes.  Hele rapporten kan imidlertid leses her (PDF).

LES OGSÅ: Slik vil Fylkesmannen ha kommunekartet

LES OGSÅ: Kommunesammenslåinger: Fylkesmannen vil gå lengre

Her er Fylkesmannens vurderinger

Alta kommune

Kommunen er nr. 390/428 for kommunebarometeret 2016.

Kommunestyret er åpen for sammenslåing, men tar til etterretning de folkeavstemminger fra Loppa og Kvænangen som viser motstand mot sammenslåing.

«Det gjennomført en ekstern vurdering med Alta i en større kommunesammenslåing med Loppa, Kautokeino og Kvænangen. Konklusjonen fra dette er at det for Alta, Kvænangen og Loppa anses å være større fordeler med en sammenslåing, enn ulemper, men at dette i stor grad påvirkes av hvilke valg kommunene tar i den videre prosess med å danne ny kommune.

Utredningen anbefaler ikke at Kautokeino bør være en del av en slik storkommune grunnet avstand, dels kulturelle forskjeller og forholdet til lokaldemokratiet.

Det har vært arbeidet lokalt med en mulig sammenslåing av Alta, Loppa og Kvænangen kommune, hvor det også er framforhandlet en intensjonsavtale. Kommunestyrene i Loppa og Kvænangen har sagt nei.

Som den største kommunen i Finnmark har Alta generelt sett god kapasitet og kompetanse innenfor de ulike tjenestesektorene. Kommunen har også god plankompetanse og har et oppdatert planverktøy.

Å danne en ny kommune hvor Alta kommune inngår, med en eller flere av de forannevnte kommuner, vil utvilsomt styrke de mindre kommuners utfordringer knyttet til kapasitet, kompetanse, avstandsproblematikk i organisasjonen og kan stimulere samfunnsutviklingsperspektivet for disse.»

Svakheter som påpekes

Grunnskolen: «Fagmiljøet i administrasjonen er noe sårbart ved vakanse. God utviklingskapasitet. Det er varierende kvalitet på saksbehandlingen mellom skoler i kommunen. God kompetanse i PPT. Fylkesmannen mottar en del klager og henvendelser, men i forhold til kommunestørrelsen, er det ikke mange. Medhold i ca. 20 % av klagesakene. Kommuneadministrasjonen har tilstrekkelig kompetanse, men Fylkesmannen stiller spørsmål ved om videre delegering av oppgaver ut til den enkelte virksomhet, sikrer god nok kvalitet der enkeltsaker skal behandles i henhold til opplæringsloven og forvaltningsloven.»

Barnevern: «På grunn av høyt sykefravær, vakanser og rekrutteringsproblemer, har det oppstått et etterslep med å gjennomføre undersøkelsessaker innen tidsfrist.»

Pleie- og omsorgstjenesten: «Det er avdekket stor variasjon i tjenester til barn og unge med store tjenestebehov. Fylkesmannen kjenner til at kommunen deltar i samarbeidsprosjekter med andre kommuner i samhandlingsreformen. Kommunen er vertskommune for utviklingssenter for sykehjemstjenester i Finnmark og kommunen har startet et prosjekt for utbygging av nytt omsorgssenter med i overkant av 200 plasser. Det er god kompetanse på mange områder og målrettet kompetanseutvikling, men opplevd liten vilje til å dele med andre kommuner.»

Psykisk helse og rus: «På grunn av henvendelser fra UNN, psykiatrisk avdeling er det bekymring rundt bo og heldøgnstilbud til pasienter som trenger mange tjenester/heldøgnstjenester.»

Lege: «Enkeltpersoner har hatt problemer med å skaffe seg fastlege fordi det ikke er ledige plasser på listene. Kommunen har mangelfull oppfølging/styring gjennom sitt avtaleverk med de private legesentrene, uklare ansvarsforhold knyttet til rutiner og internkontroll ved de enkelte legesentrene.»

Helsestasjon og skolehelsetjenester: «Tilsyn i 2014 avdekket avvik i form av at helsestasjonen gjennomførte for lav andel av kontroller sett opp mot nasjonale anbefalinger. Kapasitetsproblem i tjenesten ble identifisert som en av årsakene til avviket. Etter tilsynet økte kommunen sin kapasitet ved helsestasjonen ved å ansette ytterligere en helsesøster (nå til sammen 11). Kapasiteten vurderes fortsatt som marginal.»

Planlegging: «Fylkesmannen mottar mange klagesaker som gjelder dispensasjon fra arealplanen. Fylkesmannen har merket seg at det i flere av disse sakene er avvik mellom administrasjonens faglige innstilling og det endelige politiske vedtak.»

Båtsfjord kommune

Kommunen er nr. 428/428 for kommunebarometeret 2016.

Kommunen har vedtatt å stå som egen kommune.

«Det ble avholdt folkeavstemning i Båtsfjord kommune om kommunesammenslåing i juni 2016. Andelen nei-stemmer var på 74 % for å fortsatt bestå som egen kommune. Valgdeltakelsen var på 10 %.

Det foreligger en kommunereformutredning i Øst-Finnmark utført av BDO, for kommunene Vadsø, Vardø, Berlevåg, Båtsfjord, Nesseby, Tana og Sør-Varanger. Utredningen omhandler innbyggernes synspunkt i forhold til en ny kommunestruktur.

Lagt til grunn en positiv befolkningsvekst i hovedalternativet vil kommunen kunne vokse til 2500 innbyggere frem mot 2040. Båtsfjord har majoriteten av sine innbyggere i tettstedet Båtsfjord, som gir sentraliserte tjenester innenfor et begrenset område.

Båtsfjord kommune, i likhet med de fleste små og middelstore kommuner i Finnmark utfordringer med å kunne tilby stabilt gode tjenestetilbud, på grunn av utfordringer knyttet til små fagmiljø og stor sårbarhet ved vakanser og sykdom.

Vurderingen er imidlertid at kommunen har en effektiv tjenesteproduksjon innenfor enkeltsektorer. I andre sektorer er det utfordringer med hensyn til kapasitet for å utvikle tjenesteområdet.

Fagmiljøene i de ulike sektorene er små, og det er ikke gitt at forutsetningene som skal til for å levere robuste tjenester er tilstede.

Det er Fylkesmannens vurdering at Båtsfjord i første omgang, på mellomlang sikt bør søke løsninger for å inngå i ny kommune, slik at en i større grad kan utvikle kvaliteten i tjenestene til innbyggerne samt ha bredere fokus på arbeid med næring- og samfunnsutviklingen.»

Svakheter som påpekes

Barnehage: «Fagområdet preges av et lite fagmiljø og knapphet på bemanning. Veldig sårbart dersom det blir ledige stillinger. Ikke kapasitet til å utvikle tjenesteområdet.»

Grunnskole: «Kommunen har ikke kapasitet til å utvikle tjenesteområdet. Det har vært stadige utskiftinger av skoleledere.  20 % stilling som skolefaglig ansvarlig. Så små forhold kan medføre habilitetsproblemer når enkeltsaker skal behandles. På grunn av skolestrukturen er det kun ett valg for elevene. Kommunen deltar sjelden på arrangement i regi av Fylkesmann og direktorat der statlige satsinger for utvikling og likeverdig skoletilbud presenteres og implementeres.  Det var ingen klagesaker i 2014. Høy andel elever med spesialundervisning. Sammenhengen mellom nasjonale mål og lokale tiltak er sprikende og bekymringsfull.»

Sosial: «Kommunen er sårbar for sykdom og vakanser, og det er habilitetsutfordringer»

Lege: «Legevakten er 5-delt med alle tilsatte leger på plass, som vurderes tilstrekkelig, men sårbart i perioder med vakanser.»

Berlevåg kommune

Kommunen er nr. 335/428 for kommunebarometeret 2016.

Berlevåg kommune ønsker primært å stå som egen kommune. Kommunen ønsker å forsterke det interkommunale samarbeidet. Ved eventuell påtvunget sammenslåing foretrekkes en storkommune i Øst-Finnmark.

«Det foreligger en kommunereformutredning i Øst-Finnmark utført av BDO, for kommunene Vadsø, Vardø, Berlevåg, Båtsfjord, Nesseby, Tana og Sør-Varanger. Utredningen omhandler innbyggernes synspunkt i forhold til en ny kommunestruktur.

Med en negativ befolkningsutvikling vil Berlevåg i et perspektiv mot 2040 fremstå blant de minste kommunene i fylket med stipulert ca. 1000 innbyggere.

Om lag all tjeneste er konsentrert til tettstedet Berlevåg (97%) og av dette bør en kunne forvente en effektiv tjenesteproduksjon. Likevel er det forståelig at en del tjenesteyting kan bli marginal med tanke på kompetanse og kapasitet grunnet utfordringer med å rekruttere og beholde kompetanse, skape stabilitet innenfor de ulike tjenester, samt utvikle disse.

Kommunen har svak økonomi og vil få utfordringer i økonomiforvaltningen fremover. En kraftig økende lånegjeld og store forpliktelser i infrastrukturinvesteringer vil trolig medføre reduksjoner innen driften. Likeså fremstår utfordringer med å dekke krav og forventninger innen et utvalg av tjenesteområder. Kommunen mangler kompetanse innen enkelt fagfelt.

Kommunen erkjenner at manglende kapasitet og kompetanse på en del områder kan fremstå som en utfordring for kommunens rolle som både samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Samtidig følger klare utfordringer hva gjelder en del oppfølging av plan- og lovverk.

Det er mangel på kapasitet til forvaltningsoppgaver og utviklingsarbeid. Fagmiljøene i de ulike sektorene er små, og det er ikke gitt at forutsetningene som skal til for å levere robuste tjenester er tilstede.

Det er Fylkesmannens vurdering at Berlevåg i første omgang, på mellomlang sikt bør søke løsninger for å inngå i ny kommune, slik at en i større grad kan utvikle kvaliteten i tjenestene til innbyggerne samt ha bredere fokus på arbeid med næring- og samfunnsutviklingen.»

Svakheter som påpekes

Barnehage: «Kommunen har ikke kapasitet til å utvikle noen tjenestetilbud, og deltar ikke på kompetanseutvikling for barnehagemyndigheten. Tjenesteproduksjon er effektiv i og med at det kun finnes en barnehage i kommunen. Det kan gå på bekostning av kvalitet. Fylkesmannen vurderer at kommunen ikke kan påta seg noe økt ansvar/oppgaver. Selv om det utøves god tjeneste internt i barnehagen, er totalsatsingen mangelfull.  Fylkesmannen er bekymret for kvaliteten i tjenesten framover.»

Grunnskole: «Kommunen har ikke tilstrekkelig bemanning og heller ikke egen skolefaglig ansvarlig. Fagmiljøet er meget sårbart. Kommunen synes å mangle kontroll og oversikt over oppgaver og ansvar, og har ikke kapasitet til å utvikle noen tjenestetilbud. Kommunen er svært sårbar for vakanser. Fagmiljøet og fagkompetansen er god på enkelte områder.  Andelen ufaglærte lærere er høy noe som igjen får konsekvenser for fagmiljøet. Kommunen har ikke nødvendig kompetanse for å løse oppgavene sine. Mangler skolefaglig ansvarlig. Kjøper PP-tjeneste fra PPD Midt-Finnmark. Varierende deltakelse på kurs/konferanser. Er med i nasjonal satsning – veilederkorpset. Sett i forhold til andel spesialundervisning og ressurser per elev, oppnås ikke de resultat og den utvikling Fylkesmannen forventer av en grunnskole i 2015.»

Barnevern: «Fylkesmannen stiller spørsmål ved om kommunen er i stand til å sikre forsvarlige tjenester, og om kommunen har de forutsetninger som skal til for å være et robust barnevern som har tilstrekkelig kompetanse, ressurser og tiltak for å kunne løse sine oppgaver.»

Sosial: «I 2014 ble det meldt at NAV-kontoret sliter med lav bemanning, samt at lederen var sluttet. Vi kjenner ikke til om det er kommet ny leder på plass. Over et lengre tidsrom har NAV hatt 1, og i perioder 2 saksbehandlere. I følge kommunebilde 2013, har kommunen god lovforståelse og lovanvendelse. Ansatte deltar på nettverk, kurs og konferanser.  Kommunen hadde per 31. desember 2014 ingen deltakere på KVP. Med få ansatte (1-2 saksbehandlere), vil kontoret være sårbart ved vakanse, det er liten mulighet til å skifte saksbehandler og det kan oppstå habilitetsproblematikk.»

Lege: «Det eksisterer to fastlegelister på 600 personer hver. Kommunen har ikke turnuslege. Siste, kjente kommuneoverlege sluttet 1. november 2014. Usikkert om det er tilsatt ny. Legevakten er 2-delt, muligens med noe overlapp. Hovedregelen er at det befinner seg 1 lege i kommunen til enhver tid. Dette kan føre til kapasitetsproblemer ved aktivitetstopper.»

Gamvik kommune

 

Kommunen er nr. 425/428 for kommunebarometeret 2016.

Gamvik kommune stanset arbeidet med kommunereformen med den begrunnelse at konsekvensene for det stedet som ikke blir kommunesenter, blir for store. De er ikke åpen for videre prosess med sammenslåing, men positiv til samarbeidsprosjekter med Lebesby kommune.

«Selv med en positiv befolkningsutvikling de seneste år, vil kommunen trolig vil fremstå som en av de kommunene med færrest innbyggere i fylket. Lagt til grunn SSB høyeste vekstanslag og framskriving frem mot 2040, vil kommunen fortsatt være noe i overkant av 1000 innbyggere. Dersom en legger til grunn målene for kommunereformen, kommunens roller som tjenesteyter og samfunnsutvikler, samt kriterier for kommunestruktur, er det Fylkesmannens vurdering at kommunen bør søke integrering og sammenslåing med andre kommuner.

Gamvik kommune har vært på Robek listen ca. 70% av tiden den listen har eksistert. Det er svært uheldig og gir vanskelig styring på utvikling av kommunen.

Kommunen mangler vesentlig kompetanse innenfor mange deler av tjenesteytingen, så som plan og barnehage, men har og utfordringer innen grunnskole. Innenfor BV stilles spørsmål om en er i stand til å sikre forsvarlige tjenester eller forutsetninger for å være et robust fagområde

Kommunen uttaler selv at de i dag har et utstrakt samarbeid. Dette må de gjøre av faglige og økonomiske årsaker, samtidig som de uttaler at de ikke er avhengig av nabokommuner for å levere lovpålagte tjenester.

Etter Fylkesmannens vurdering tilsier tjenestelige forhold det som nødvendig at kommunen søker utstrakt samarbeid og sammenslåing med andre kommune, slik at tjenesteyting kommer på et minimumsnivå for innbyggerne. I første omgang er Fylkesmannen av den formening at det er nærliggende å søke sammenslåing med Lebesby kommune, for på lengre sikt å inngå i en større kommunestruktur.

Kommunene Lebesby og Gamvik har vært i forhandlinger om en intensjonsavtale med sikte på en kommunesammenslåing. Disse forhandlingene resulterte ikke i en avtale. I april 2016 ble det sendt ut en felles pressemelding fra ordførerne i Lebesby og Gamvik hvor begrunnelsen for bruddet i forhandlingene framkom. Det ble vist til rapporten om kommunesammenslåing mellom disse to kommunene hadde konkludert med at dersom en skulle oppnå store effektiviseringsgevinster så måtte administrasjonen samlokaliseres på et sted. Det het videre: “Begge kommunene ønsker at kommunesenteret skal være i sine respektive kommuner. Konsekvensen for det lokalsamfunnet som eventuelt ikke skulle bli kommunesenteret synes å bli for store.” Det er ca. 30 km mellom de to kommunenes kommunesentre.

Både Lebesby og Gamvik er små kommuner i Finnmark, med en befolkning på henholdsvis 1318 og 1139 innbyggere i 2016. De to kommunene ligger geografisk nært hverandre, og har et omfattende interkommunalt samarbeid. En sammenslåing ville sikret at tjenesteyting som i dag inngår i interkommunale ordninger, i framtiden ville blitt direkte underlagt lokaldemokratiet.

En sammenslåing av de to kommunene, kunne gitt et større fokus på tjenestenes kvalitet og kompetanse, og slik sikret god kvalitet på tjenesteytingen. Dagens tjenester er sårbare, selv i interkommunale ordninger. 

Intensjonsavtalens innhold viser til å etablere en robust og attraktiv bo- og næringskommune, arbeide med infrastruktur, sikre trygge oppvekstvilkår og den politiske deltakelse med et aktivt lokaldemokrati samt ivareta en balansert utvikling i alle deler i den nye kommunen.

Intensjonsavtalen peker på en rekke muligheter som ligger i å danne en ny kommune, både innenfor tjenestytingen men og i næringssammenheng. Her nevnes havbruksnæring og reiseliv som kan utvikles gjennom samarbeid om infrastrukturelle forhold

Fylkesmannen vurderer at Lebesby og Gamvik har gjort et godt arbeid med å planlegge fremtidige kommunale tjenester i det utkastet til avtale som foreligger.

Selv om det å danne en ny kommune med Lebesby og Gamvik ikke løser alle velferdsoppgaver, eller tilsier at alt av effektivtetspotensiale er tatt ut, vil dette likevel være et steg i retning mot å fremstå ennå mer robust.»

Svakheter som påpekes

Grunnskole: «Kommunen har en del mangler ved kvaliteten i saksbehandlingen. Saker blir ferdigbehandlet, men ikke nødvendigvis i tide. Kommunen er med i et interkommunalt samarbeid i PP-tjenesten, PPD. I PPD er det lang saksbehandlingstid. FM fikk inn 4 klagesaker i 2014 noe som er merkbart i en så liten kommune. Den høye andelen av elever med spesialundervisning, er et tegn på svakt ordinært skoletilbud.»

Barnehage: «Kommunen har tilstrekkelig bemanning til å ivareta oppgaver og ansvar kommunen har som barnehagemyndighet, men mangler kunnskap og kompetanse til å ha nødvendig kontroll og oversikt over oppgaver og ansvar.  Fagmiljøet er sårbart og mangelfullt; det er kun en person som skal ivareta myndighets- og eieroppgaver både på barnehage- og skolesiden. Fylkesmannen vurderer at kommunen mangler kompetanse på barnehageloven og dermed sin evne til å utøve barnehagemyndighet. Selv om kommunen har lav kompetanse og kunnskap om barnehagelov og kommunens ansvar innenfor barnehagefeltet, prioriterer ikke kommunen kompetansetiltak, som for eksempel Fylkesmannens regelverkssamlinger eller fagdager. Slik Fylkesmannen ser det, virker det som om barnehage er nedprioritert. Kommunen har ikke søkt skjønnsmidler i Sjumilssteget. I følge opplysninger fra kommunen selv, har de vanskeligheter med å holde fokus på Sjumilssteget, både administrativt og politisk.»

Barnevern: «To fagstillinger. Kommunen deltar på fagsamlinger, barnevernledersamlinger, er med i barnevernledernettverket for østfinnmark. Til tross for interkommunalt samarbeid har kommunen et lite fagmiljø. Selv om det er fagstillinger, er det ikke nødvendigvis godt nok til å sikre et godt fagmiljø, sikre fagutvikling, og mengdetrening. Fylkesmannen stiller spørsmål om kommunen er i stand til å sikre forsvarlige tjenester. Videre stiller vi spørsmål ved om kommunen har de forutsetninger som skal til for å være et robust barnevern som har tilstrekkelig kompetanse, ressurser og tiltak for å kunne løse sine oppgaver. Vi har ikke grunnlag for å uttale oss om hvordan det interkommunale samarbeidet fungerer.»

Lege: «Det har i mange år vært vanskelig å rekruttere stabile fastleger i kommunen. Varierende kompetanse hos rekrutterte vikarleger, samt utfordrende situasjon for kroniske pasienter på grunn av dårlig kontinuitet. Kompetansekrav til kommuneoverlegefunksjonen er utfordrende.»

Hammerfest kommune

Kommunen er nr. 413/428 for kommunebarometeret 2016.

Både Hammerfest og Kvalsund har sagt ja til kommunesammenslåing. Innledningsvis var også Måsøy med i prosessen, men har siden valgt å ikke gå videre med dette arbeid.

«Hammerfest er en vekstkommune hvor innbyggertallet har vist en klar økning. Den nye kommunen vil oppleve en befolkningsvekst frem mot 2040. I følge moderate prognoser er det kun Hammerfest som kan vente vekst, mens Kvalsund vil oppleve befolkningsnedgang.

Hammerfest og Kvalsund har i dag stor interaksjon seg imellom. Man tilhører en felles bo- og arbeidsregion med en høy pendlingsgrad mellom kommunene.

Kommunene har i dag flere interkommunale samarbeidsavtaler. En ny kommune vil sikre at dagens interkommunale tjenesteyting i framtiden vil bli en del av én kommunes lokaldemokrati.

Den nye kommunen vil generelt preges av god kompetanse i tjenestesektorene og god kapasitet til utviklingsarbeid.

Innenfor sektorene vil en sammenslåing bidra til å styrke fagmiljøene og fagkompetansen. Samlet sett vil dette bidra til å sikre alle innbyggerne et stabilt og godt tjenestetilbud.

Også innenfor planlegging vil det være langsiktighet. Både Hammerfest og Kvalsund har de siste årene hatt ansvaret for planlegging opp mot store utbyggingsprosjekter. Særlig for planlegging innenfor dagens Kvalsund, vil en ny kommune styrke planleggingskapasiteten.»

Svakheter som påpekes

Barnevern: «Kommunen har hatt utfordringer knyttet til avvik funnet gjennom rapporteringer og tilsyn, og hadde det tjenesten selv kaller en “tjenestekollaps” i 2013. Fylkesmannen har siden dette hatt jevnlige dialogmøter med kommunen, sist i februar 2016. Kommunen rapporterer om framgang.»

Lege: «Kommunen har hatt store utfordringer knyttet til styring av legene i mange år, med mye og ukoordinert fravær i fastlegekorpset. Kommunen har for kort tid tilbake vært uten medisinsk rådgiver i over ett år.»

Pleie- og omsorgstjenesten: «Kommunen har store mangler i tjenestetilbudet for demente, jamfør satsningsområdene i omsorgsplan 2015. Fylkesmannen er bekymret for om den lave andelen høyskoleutdannede i kommunens helse- og omsorgstjeneste er tilstrekkelig til å sikre faglig forsvarlige tjenester samt at kommunen i liten grad deltar i kompetanse-/opplæringstiltak.»

Hasvik kommune

Kommunen er nr. 423/428 for kommunebarometeret 2016.

Hasvik kommune har besluttet å bestå som egen kommune.

Hasvik kommunen har ikke utredet 0-alternativet som et minimum, det å bestå som egen kommune.

Kommunen har heller ikke utredet mulige sammenslåinger mot andre nabokommuner i Finnmark.

Kommunen har ikke gjennomført øvrige utredninger med hensyn til å danne en ny kommune.

«Kommunen på vel 1000 innbyggere opplever mye av de samme utfordringer som er gjeldende for mindre kommuner. Kommunen har generelt sett utfordringer med hensyn til kapasitet og kompetanse innenfor tjenesteytingen, men innenfor grunnskolesektoren oppfattes eksempelvis kommunen å ha tilfredsstillende kompetanse og kapasitet til utviklingsoppgaver. Denne sektoren er i likhet med andre sektoren imidlertid sårbar for vakanser og sykdom.

Kommunen ikke har kapasitet eller kompetanse til å arbeide målrettet med oppdatering av planverket, noe som gjør at arealplanen ikke har blitt rullert.

Fylkesmannens vurdering er at kommunen på sikt bør vurdere å danne kommune med Alta, slik at kommunen møter kravene til tilstrekkelig kapasitet, kompetanse og avstand i organisasjonen.»

Svakheter som påpekes

Barnehage: «Kommunen har ikke tilstrekkelig bemanning for å ivareta ansvar og oppgaver som barnehagemyndighet. Kommunen synes å mangle et fagmiljø, og mangler oversikt og kontroll på oppgaver de skal gjøre etter barnehageloven. Hasvik mangler nødvendig kompetanse for å ivareta kommunale myndighetsoppgaver. De deltar i liten grad på kompetansehevende tiltak for myndigheten. Har mangel på kvalifisert personale i barnehage og gjør få tiltak for å rekruttere.»

Grunnskole: «Kommunen oppfattes å ha god oversikt og kontroll på oppgaver de skal gjøre etter opplæringsloven, men fagmiljøet er allerede sårbart og vil forsvinne ved vakanse. Elevene har høye grunnskolepoeng sammenlignet med nasjonalt nivå, noe som tilsier god kvalitet på opplæringen.  Samtidig har mange elever spesialundervisning, noe som tilsier potensiale for styrking av det ordinære tilpassede opplæringstilbudet.»

Sosial: «Få ansatte ved NAV-kontoret, og dermed habilitetsproblematikk og liten mulighet til bytte av saksbehandler.»

Lege: «Kommunen har kommuneoverlege i 80 % stilling. Dette vurderes likevel som for lavt, for å kunne ivareta terskeloppgaver (løpende oppgaver) og når kapasiteten utfordres i perioder med økte oppgaver. De faste legene arbeider intenst i perioder og er borte fra kommunen i perioder de ikke jobber. Til enhver tid vil derfor antallet leger fysisk tilstede i kommunen kunne variere mellom 1-3. Legedekningen har vært stabil de senere årene. Korte pasientlister gir god kapasitet for å kunne ivareta et godt tjenestetilbud. Bemanningen er imidlertid sårbar ved vakanser eller ekstraordinære situasjoner.»

Planlegging: «Dagens arealplan er fra 2000. Én person jobber med plan. Det er ikke ressurser til å rullere arealplanen.»

Karasjok kommune

Kommunen er nr. 409/428 for kommunebarometeret 2016.

Kommunestyret har vedtatt å opprettholde Karasjok som egen kommune. De søker flere samarbeidsområder gjennom Ávjovárri urfolksregion.

«Karasjok kommunestyre har i februar 2015 vedtatt å invitere Tana, Kautokeino, Porsanger og Alta kommune til møte om samarbeid, dialog og eventuell dannelse av ny kommune.

Kun Kautokeino har respondert på henvendelsen. Norut har for disse to kommuner utredet kommunereformen i samisk perspektiv på initiativ fra Ávjovárri urfolksregion. Rapporten konkluderer at sammenslåing ikke anbefales på grunn av store avstander mellom kommunesentrene, men at kommunene i stedet vurderer andre samarbeidsformer.

Som følge av manglende respons fra nabokommunene, har Karasjok kommune ikke inngått intensjonsavtale med noen kommuner.

Kommunen har opplevd nedgang i befolkningstallet seneste 12 år. Framskrivning for hovedalternativet tilsier en fortsatt nedgang og en befolkning på i overkant 2000 innbyggere frem mot 2040.

Kommunens tjenesteproduksjon er i stor grad organisert til tettstedet Karasjok.

Statusbildet for kommunen basert på fylkesmannens vurdering og kommunens arbeid og besvarelser med dette, gjengir en situasjon hvor det oppleves kapasitetsproblemer og dels manglende kompetanse. Det synes å være et betydelig potensiale i forhold til effektiv tjenesteproduksjon, hvor mulige organisasjonsendringer for å øke effektivitet samtidig som tjenestetilbudet opprettholdes og styrkes.

Den økonomiske situasjon er utfordrende.

Karasjok kommune synes å ha utfordringer med hensyn til å ivareta oppgaver og ansvar som eier og myndighet innen flere av tjenestesektorene. Dette medfører at kommunen har utfordringer med å utvikle tjenestene.

Kommunen har stabil plankompetanse og vurderes som tilfredsstillende.

Det naturlige samarbeidspunktet har for Karasjok vært Porsanger kommune, da det er betydelig kortere dit, en til Kautokeino eller Tana. Likeså er flyplassen lokalisert til Lakselv.

Det samiske perspektivet står sentralt i kommunen, hvor samisk språk, kultur og identitet må ivaretas særskilt.

Kommunen selvstendige vurdering samt den anbefaling som foreligger i utredningen viser til mer samarbeid mellom Karasjok og Kautokeino.

Fylkesmannens vurdering er at Karasjok og Kautokeino er de kommuner som står nærmest hverandre i forhold til en enhetlig identitet og kultur. Selv om avstanden mellom kommunesentrene er relativt betydelig med 125 km er det likevel Fylkesmannens vurdering at for begge kommunene samlet, vil en sammenslåing mellom disse fremstå mest naturlig og gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, både velferdsoppgaver og myndighetsoppgaver.»

Svakheter som påpekes

Barnehage: «Fylkesmannen vurderer kommunen til ikke å ha tilstrekkelig bemanning til å ivareta oppgaver og ansvar som barnehageeier og barnehagemyndighet. Fagmiljøet på kommuneadministrasjonsnivået virker mangelfullt ettersom de har hatt problemer med å ferdigstille saker og vedtak, som eks. tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Kommunen har utfordringer med å lukke lovbrudd etter tilsyn. Fylkesmannen vurderer at kommunen har ikke kapasitet til å utvikle tjenesten. Kommunen deltar ikke på kompetanseutviklingstiltak som gis av Fylkesmannen, og de har heller ikke kompetanse til å løse alle oppgaver innenfor barnehagefeltet (offentlige tilskudd, godkjenninger og så videre). Fylkesmannens inntrykk er at kommunen administrativt i liten grad forstår dobbeltrollen de har som barnehageeier og barnehagemyndighet.»

Grunnskole: «Det synes som om administrativt nivå mangler tilstrekkelig fagmiljø for å få ferdigstilt saker og vedtak. Fylkesmannen får mange henvendelser fra foreldre/foresatte på områder der foreldre/foresatte er i tvil om oppgaveløsingen er i henhold til loven. Fylkesmannen vurderer det som om at kommunen ikke har god nok oversikt og kontroll over de oppgaver og ansvar skoleeier har. Kommunen har utfordring i å utvikle tjenesten. Fylkesmannen vurderer det som at kommunen mangler skolefaglig ansvarlig og forvaltningsmessige kompetanse i administrasjonen. På nåværende tidspunkt er kommunen ikke i stand til å påta seg større og flere oppgaver.»

Barnevern: «Kommunen har et lite fagmiljø. Fylkesmannen uttrykker usikkerhet til om kommunen har de forutsetninger som skal til for å være et robust barnevern med tilstrekkelig kompetanse, ressurser og tiltak for å kunne løse sine oppgaver.»

Sosial: «NAV-kontoret har et lite fagmiljø, er sårbar ved sykdom og vakanse, og det er fare for habilitetsproblematikk og liten mulighet til å bytte saksbehandler.»

Pleie- og omsorgstjenesten: «Fylkesmannen mottar mange klage- og tilsynssaker knyttet til at kommunen ikke behandler søknader og klager, videre at det ikke iverksettes tiltak i samsvar med tildeling. Enkeltpersoners rettssikkerhet synes ikke ivaretatt fordi tjenestebehov ikke behandles/tjenester ikke ytes. Kommunen oppfattes å ha store utfordringer i pleie- og omsorgstjenesten.»

Psykiatri og rus: «Fylkesmannen mottar mange klage- og tilsynssaker knyttet til at kommunen ikke behandler søknader og klager, videre at det ikke iverksettes tiltak i samsvar med tildeling. Enkeltpersoners rettssikkerhet er ikke ivaretatt fordi tjenestebehov ikke behandles/tjenester ikke ytes.»

Helsestasjon- og skolehelsetjenester: «Ved tilsyn i 2014 merket Fylkesmannen seg at ressursmangel i tjenesten hadde ført til redusert tilbud om helsekontroller, og at kommunen hadde et forbedringspotensial i å sørge for at helsestasjonstjenestens faglige ansvar tydeliggjøres og sikres ved fravær.»

Landbruksforvaltning: «Kommunen har 0,4 årsverk og derfor sårbar. Det vurderes som knapt for å holde seg oppdatert på alle felt, og har kun kapasitet til må-oppgaver.»

Kautokeino kommune

Kommunen er nr. 404/428 for kommunebarometeret 2016.

Kommunen har valgt å bestå som egen kommune. De legger til grunn konklusjoner fra 3 utredninger, innbyggerhøring og økonomiske beregninger om kommuneøkonomi.

«Kautokeino kommune er landets største kommune målt i areal. Kommunens størrelse målt i antall innbyggere er i finnmarkssammenheng midt på treet med 3000 innbyggere.

Største delen av kommunens befolkning er lokalisert til Kautokeino. Masi er nest største tettsted med en avstand på 62 km. Nærmeste kommunesenter er Karasjok 125 km unna, Alta er 130 km. 

Kautokeino kommune har utfordringer med hensyn til fagkompetanse innenfor tjenestesektoren. Med små fagmiljø er kommunen sårbar ved sykdom og vakanser. Kommunen er en del forvaltningsområdet for samisk språk. Rekruttering av samiskspråklige er en tilleggsutfordring ved rekruttering av fagfolk som kommuner utenfor dette området ikke har.

I utredninger som er gjennomført vises til at kommunen har vesentlig å hente på tjenesteutviking og effektivisering. Imidlertid er avstanden til nabokommuner ikke ubetydelig og fra et språklig, kulturelt og demokratisk perspektiv kan det være utfordrende.

Fylkesmannen vurderer at dannelsen av en ny kommune vil kunne skje med Karasjok, men anbefaler at en egen utredning med hensyn til hvilke konsekvenser dette kan ha for det samiske perspektivet og for demokratiet, følges opp særskilt.

Fylkesmannens vurdering er at Karasjok og Kautokeino er de kommuner som står nærmest hverandre i forhold til en enhetlig identitet og kultur. Selv om avstanden mellom kommunesentrene er relativt betydelig med 125 km er det likevel Fylkesmannens vurdering at for begge kommunene samlet, vil en sammenslåing mellom disse fremstå mest naturlig og gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, både velferdsoppgaver og myndighetsoppgaver.»

Svakheter som påpekes

Barnehage: «Kommunen har begrenset oversikt/kontroll over oppgaver og ansvar etter barnehageloven og forvaltningsloven. Bruker lang tid på å behandle saker (off. tilskudd) i tillegg til at saksbehandlingen har feil og mangler. Har pr. i dag ikke kapasitet til å utvikle tjenesten, uten at kunnskap/kompetanse heves. I PPT er det lav saksbehandlerkompetanse.»

Grunnskole: «Kommunen har fagmiljø men bruker lang tid på å behandle saker i tillegg til at saksbehandlingen har feil og mangler. Kommunen oppfattes å ha begrenset oversikt/kontroll over oppgaver og ansvar etter opplæringsloven og forvaltningsloven. Kommunen har pr. d.d. ikke kapasitet til å utvikle tjenesten. Sårbart fagmiljø ved vakanser. Mottok 7 klagesaker i 2014 - mange sammenlignet med andre kommuner og i en så liten kommune. Kompetansen i PPT må heves.»

Sosial: «NAV-kontoret har et lite fagmiljø, er sårbar ved sykdom og vakanse, ogdet er fare for habilitetsproblematikk og liten mulighet til å bytte saksbehandler.»

Pleie- og omsorgstjenesten: «Kommunen har store mangler i tjenestetilbudet for demente i kommunen jamfør satsningsområdene i omsorgsplan 2015-2020. Dette kommer fram av kommunens egen kartlegging. Demensomsorgen er ikke omtalt i kommunens handlings- og økonomiplan, og kommunen har heller ikke demensplan. Kommunen har ikke tilrettelagt dagaktivitetstilbud for demente og ikke egen skjermet avdeling for demente i sykehjem. Kommunen har ikke omsorgsboliger tilrettelagt for personer med demens. Kommunen har altså ingen tilrettelagte tilbud for demente, noe som er bekymringsfullt. Kommunen oppfattes å ha kompetanseutfordringer på området demens. Fylkesmannen kjenner til at kommunen har redusert lederstillinger innen helse og omsorg. Blant annet er stillingen leder for sykehjem fjernet og oppgavene overført til helse- og omsorgssjef. Kautokeino kommune har forholdsvis mange personer med nedsatt funksjonsevne/utviklingshemming som mottar tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Vi har påvist pliktbrudd i flere tilsynssaker.»

Helsestasjon- og skolehelsetjenester: «Tjenesten vurderes som sårbar med tanke på kompetanse og kapasitet (ved fravær av helsesøster).»

Landbruksforvaltning: «Kommunen har ikke egen landbruksfaglig kompetanse, oppgavene er spredt rundt i administrasjonen. Dette gir forsinkelser på den del områder på grunn av lav kompetanse og kapasitet.»

Kvalsund kommune

  • Kommunen er nr. 414/428 for kommunebarometeret 2016.
  • Kvalsund har sagt ja til kommunesammenslåing med Hammerfest. Innledningsvis var også Måsøy med i prosessen, men har siden valgt å ikke gå videre med dette arbeid.

Kommunestyret i Kvalsund har med knappest mulig flertall vedtatt sammenslåing med Hammerfest kommune med virkning senest 1. januar 20120.

«Hammerfest og Kvalsund har i dag stor interaksjon seg imellom. Man tilhører en felles bo- og arbeidsregion med en høy pendlingsgrad mellom kommunene.

Kommunene har i dag flere interkommunale samarbeidsavtaler. En ny kommune vil sikre at dagens interkommunale tjenesteyting i framtiden vil bli en del av én kommunes lokaldemokrati.

Den nye kommunen vil generelt preges av god kompetanse i tjenestesektorene og god kapasitet til utviklingsarbeid.

Innenfor sektorene vil en sammenslåing bidra til å styrke fagmiljøene og fagkompetansen. Samlet sett vil dette bidra til å sikre alle innbyggerne et stabilt og godt tjenestetilbud. Også innenfor planlegging vil det være langsiktighet.

Både Hammerfest og Kvalsund har de siste årene hatt ansvaret for planlegging opp mot store utbyggingsprosjekter. Særlig for planlegging innenfor dagens Kvalsund, vil en ny kommune styrke planleggingskapasiteten.

Kvalsund kommune er en av de som statistisk vil oppleve størst befolkningsnedgang i et fremskrevet hovedalternativ mot 2040 og vil da være en kommune på om lag 800 innbyggere.

Kommunen er relativt sårbar med kapasitet og kompetanse innenfor flere tjenesteområder. »

Svakheter som påpekes

Barnehage: «Deltar i liten grad på kompetansetiltak for barnehagemyndigheten. Fagmiljøet er meget sårbart ved vakanse. Liten avstand mellom søkere og besluttere, bidrar generelt til sårbarhet i forhold til likeverdig behandling.»

Grunnskole: «Sårbar dersom det oppstår vakanser. Vi avdekker kompetansebrister og kommunen er kanskje mindre flink til å innhente ekstern kompetanse.  Sårbarheten til elever med særlige behov er stor, og det er bekymringsfullt at ikke samme praksis rundt denne elevgruppen er til stede ved barneskolen som ungdomsskolen.»

Barnevern: «Kommunen har et lite fagmiljø. Selv om det er fagstillinger, er det ikke nødvendigvis godt nok til å sikre et godt fagmiljø, sikre fagutvikling og mengdetrening.»

Sosial: «Det er et lite fagmiljø, sårbar ved sykdom og vakanse, og fare for habilitetsproblematikk og liten mulighet til å bytte saksbehandler.»

Planlegging: «Fagmiljøet er lite, og det har vært en del utskiftninger.»

Lebesby kommune

Kommunen er nr. 423/428 for kommunebarometeret 2016.

Lebesby kommunestyre har vedtatt at kommunen skal bestå som egen kommune. Kommunen skal fortsette samarbeidet med andre kommuner, hvor de blant annet har et omfattende samarbeid med Gamvik på lege- og barnevernstjeneste. Kommunestyret ønsker å se på mulige andre samarbeidsområder i fortsettelsen, for å utvikle tjenestene til beste for innbyggerne.

«Lebesby kommune har sammen med Gamvik kommune vært i en lengre prosess med hensyn til å danne en ny kommune.

Kommunene har utarbeidet et utkast til intensjonsavtale. Denne er ikke politisk behandlet men er utviklet i dialog mellom politiske og administrative representanter.

Det er i perioden februar – april 2016.09.28 gjennomført 5 forhandlingsmøter mellom Lebesby og Gamvik kommune om mulig kommunesammenslåing. Disse forhandlingene resulterte ikke i en avtale. I april 2016 ble det sendt ut en felles pressemelding fra ordførerne i Lebesby og Gamvik hvor begrunnelsen for bruddet i forhandlingene framkom. Det ble vist til rapporten om kommunesammenslåing mellom disse to kommunene hadde konkludert med at dersom en skulle oppnå store effektiviseringsgevinster så måtte administrasjonen samlokaliseres på et sted. Det het videre: “Begge kommunene ønsker at kommunesenteret skal være i sine respektive kommuner. Konsekvensen for det lokalsamfunnet som eventuelt ikke skulle bli kommunesenteret synes å bli for store.”

Det er ca. 30 km mellom de to kommunenes kommunesentre.

Både Lebesby og Gamvik er små kommuner i Finnmark, med en befolkning på henholdsvis 1318 og 1139 innbyggere i 2016. De to kommunene ligger geografisk nært hverandre, og har et omfattende interkommunalt samarbeid. En sammenslåing ville sikret at tjenesteyting som i dag inngår i interkommunale ordninger, i framtiden ville blitt direkte underlagt lokaldemokratiet.

Ved å danne en kommune, kunne dette gitt et større fokus på tjenestenes kvalitet og kompetanse, og slik sikret god kvalitet på tjenesteytingen. Dagens tjenester er sårbare, selv i interkommunale ordninger, særlig fordi interkommunale ordninger ikke på samme måte som lokaldemokratiske, kan stimulere til tjenesteutvikling og se de ulike tjenestene (både ledelse og faktisk tjenesteyting) i sammenheng. 

Situasjonen for kommunen kan sammenliknes med nabokommunen Gamvik, selv om det finnes nyanser på bedringer innenfor det økonomiske området og tjenesteytingen. Kommune blir for liten til å stå alene i et fremtidsperspektiv og bør søke sammenslåing med flere kommuner for å være en mer robust kommune både innenfor kapasitet, kompetanse, tilstrekkelig distanse og en effektiv tjenesteproduksjon.

Intensjonsavtalens innhold viser til å etablere en robust og attraktiv bo- og næringskommune, arbeide med infrastruktur, sikre trygge oppvekstvilkår og den politiske deltakelse med et aktivt lokaldemokrati samt ivareta en balansert utvikling i alle deler i den nye kommunen.

Intensjonsavtalen peker på en rekke muligheter som ligger i å danne en ny kommune, både innenfor tjenestytingen men og i næringssammenheng. Her nevnes havbruksnæring og reiseliv som kan utvikles gjennom samarbeid om infrastrukturelle forhold

Fylkesmannen vurderer at Lebesby og Gamvik har gjort et godt arbeid med å planlegge fremtidige kommunale tjenester i det utkastet til avtale som foreligger.

Selv om det å danne en ny kommune med Lebesby og Gamvik ikke løser alle velferdsoppgaver, eller tilsier at alt av effektivtetspotensiale er tatt ut, vil dette likevel være et steg i retning mot å fremstå ennå mer robust.»

Svakheter som påpekes

Barnehage: «Kommunen fremstår som å ha begrenset oversikt over oppgaver og ansvar innenfor barnehagemyndighetsrollen. Fagmiljøet er svakt.  Har lav kapasitet til å utvikle tjenesteområdet. Fylkesmannen vet lite om tidlig innsats, men har registrert at kommunen har søkt om tilbakeholdte skjønnsmidler gjennom prosjektet Sjumilssteget.»

Grunnskole: «Sårbar ved vakanser. Har kapasitet til å utvikle tjeneste området. Kommunen har relevant kompetanse på opplæringsloven, men har noe mangelfull kompetanse på forvaltningsloven. Stor andel lærere uten godkjent utdanning noe som er bekymringsfullt. Fagmiljøet er lite men med god kompetanse hos de som har godkjent utdanning.»

Barnevern: «Til tross for interkommunalt samarbeid, har kommunen et lite fagmiljø. Selv om det er fagstillinger, er det ikke nødvendigvis godt nok til å sikre et godt fagmiljø, sikre fagutvikling, og mengde trening.»

Sosial: «Sårbarhet med hensyn til sykdom og vakanser.»

Lege: «Kan være sårbar i perioder med utskifting av nøkkelpersonell. I mange år vært vansker med å rekruttere stabile leger til kommunen. Situasjonen nå avspeiler også dette, med 1 vakant stilling.»

Helsestasjon- og skolehelsetjeneste: «Sårbar med tanke på kapasitet og kompetanse, og at en betydelig del av helsekontrollene ikke var gjennomført, eller de var forskjøvet i tid. Kommunen vurderte selv tjenesten som sårbar.»

Loppa kommune

Kommunen er nr. 340/428 for kommunebarometeret 2016.

Det gjennomført en ekstern vurdering med kommunesammenslåing av Alta, Loppa, Kautokeino og Kvænangen. Konklusjonen fra dette er at det for Alta, Kvænangen og Loppa anses å være større fordeler med en sammenslåing, enn ulemper, men at dette i stor grad påvirkes av hvilke valg kommunene tar i den videre prosess med å danne ny kommune.

Det har vært arbeidet lokalt med en mulig sammenslåing av Alta, Loppa og Kvænangen kommune, hvor det også er framforhandlet en intensjonsavtale.

Kommunen har avholdt folkeavstemning hvor 84.8% har stemt for at kommunen skulle forbli selvstendig. Valgdeltakelsen er på 56.5%. Kommunestyret har valgt å følge innbyggernes råd med 10 mot 5 stemmer.

«Gitt fremskrevet utvikling av befolkningstallet er Loppa den kommunen med størst antatt nedgang for normalalternativet frem mot 2040, hvor folketallet er beregnet til 600 innbyggere.

Kommunen har anført at de ser det som en særlig utfordring å arbeide for en økning i antallet innbyggere i kommunen, men mener at de som selvstendig kommune er best skikket til å løse denne utfordring.

Loppa kommune er, målt i innbyggertall, den minste kommunen i Finnmark med i underkant av tusen innbyggere. Nedgangen siden 2002 har også vært markant. Loppa har generelt sett utfordringer i tjenestesektorene, både med hensyn til kompetanse og sårbarhet ved vakanser og fravær. Befolkningsframskrivingen viser at Loppa vil få ytterligere utfordringer med hensyn til en stadig synkende, og en stadig eldre befolkning.

Majoriteten av kommunens innbyggere føler den største tilknytningen til Alta, utover å være «loppaværinger».

Kommunen selv gir inntrykk at av satsingen har vært på driftssiden, med opprettholdelse av et godt tjenestetilbud. Dette har gått utover samfunnsutviklingen i kommunen. Kommunen har heller ikke kompetanse eller ressurser til dette. Selv ikke økonomi alene og prioritering av dette feltet – vil sikre en rask bedring eller tilføre tilstrekkelig kompetanse.

Dersom samfunnsutviklingsperspektivet ikke prioriteres, i den hensikt å tilrettelegge for næring, samferdsel, transport, infrastruktur og fremtidige arbeidsplasser – vil lokalsamfunnet nedbygges. Dersom en skal bevare fremtidig bosetting i kommunen er en avhengig av en helhetlig innsats og utvikling på området.

En sammenslåing med Alta vil kunne tilføre den nye kommunen kompetanse til å gjennomføre samfunnsutviklingsmessig tiltak mot distriktsentraene i Loppa.

I et nytt inntektssystem er det sannsynlig at små kommuner vil oppleve vanskeligere økonomiske rammevilkår. Å sikre kommunen en forutsigbar inntektsnivå kan oppnås ved å danne nye kommuner.

Det er ikke åpenbart hvor effektiviseringsgevinster kan hentes ut ved sammenslåing, men flere administrative funksjoner kan effektiviseres, mens primærtjenester som skole og helse fortsatt foregår hvor folket bor.

Kommunen selv beskriver et kompetansegap innenfor mange områder i kommunen, som plan, beredskap, forebyggende arbeid, folkehelse, samt innenfor alle primærfunskjoner i helse og oppvekst. Kommune har hatt gode økonomiske resultat over tid, men samtidig innforstått med betydelige og kritiske kompetansegap i organisasjonen.

Kommunen får i dag hjelp innenfor flere områder de selv ikke håndterer.

Sammenslåing kan medføre en svekkelse i politisk representasjon fra distriktene. Likeledes følelse av større avstand til politikere. Nærdemokratiske tiltak kan imidlertid gjennomføres – ved bruk av funksjonsdeling av oppgaver, etablering av lokale servicetorg og mer digitalisering.

Etter Fylkesmannens vurdering er kommunen fra et faglig ståsted avhengig av å danne en ny kommune med Alta, dersom en på lang sikt skal kunne bevare bosettingen i kommunen.

For begge kommuner foreligger store utviklingspotensialer med en samordnet og strategisk innretning som åpner for ytterligere satsing innenfor fiskeri- og havbruksnæring, samt industri rettet mot disse fagområder.

Som den største kommunen i Finnmark har Alta generelt sett god kapasitet og kompetanse innenfor de ulike tjenestesektorene. Kommunen har også god plankompetanse og har et oppdatert planverktøy. En ny kommune vil redusere habilitetsutfordringer innenfor alle deler av tjenesteytingen for å møte krav og forventninger fra både myndigheter og privatpersoner. Altas plankompetanse vil være en styrke for planlegging innenfor det som i dag omfatter dagens Loppa kommune.»

Svakheter som påpekes

Barnehage: «Kommunen har god barnehagedekning, men FM vurderer kompetansen på området som svak. Kommunen er ikke med i nasjonale prosjekter, og har heller ikke søkt på midler til utviklingsprosjekt innenfor prosjektet Sjumilssteget.»

Grunnskole: «Kommunen er sårbar ved vakanser.»

Barnevern: «Tilsyn i 2013 avdekket brudd på forsvarlig tjeneste, mangler på barnevernfaglige vurderinger i både undersøkelse og tiltaksoppfølging, og hvor alvorlige bekymringer ikke ble fulgt opp i henhold til loven.»

Sosial: «NAV-kontoret er et lite kontor med et lite fagmiljø. I 2013 hadde kontoret 1 stilling med sosialfaglig kompetanse. Ved tilsyn i 2012 sikret ikke kommunene forsvarlig saksbehandling av søknader om sosialhjelp. I 2013 var dette ikke endret. Kontoret har utfordringer med hensyn til habilitet og mulighet til skifte av saksbehandler.»

Psykisk helse og rus: «Det er uklart i hvilken grad kommunen klarer å yte helhetlige og koordinerte tjenester til psykisk syke og rusmiddelavhengige (basert på tilsynserfaringer.)»

Lege: «Sårbar på grunn av stor avhengighet av enkeltpersoner. Egen legevakt gir høy vaktbelastning, noe som er en utfordring med hensyn til å sikre stabilitet.»

Planlegging: «Kommunen har begrenset med ressurser og kompetanse og har utfordringer på planområdet, og i praktiseringen av planverk.»

Samfunnssikkerhet og beredskap: «Kommunen har slitt med å følge opp sektorområdet primært grunnet kapasitet og utskifting av personell på overordnet nivå. Det er ikke avsatt egen stilling i kommunen til oppfølging av sektorområdet.»

Måsøy kommune

Kommunen er nr. 373/428 for kommunebarometeret 2016.

Kommunen har vedtatt å bestå som egen kommune. De har ikke åpnet for videre prosess med hensyn til kommunesammenslåing.

Kommunen har utover å utrede 0-alternativet vært delaktig i en vurdering om kommunesammenslåing med Hammerfest og Kvalsund, men har trukket seg fra denne prosessen.

«Fylkesmannen har invitert til og gjennomført samtale med formannskapet i Måsøy kommune 13. september 2016. Der er det forespurt om det er aktuelt for Måsøy å jobbe videre med reformen da fristen og virkemidler i reformen er forlenget skriftlig til årsskiftet.

Samtidig holder kommunene Kvalsund og Hammerfest døren åpen for Måsøys inntreden i forbindelse med kommunesammenslåing, dog forutsatt frivillighet fra Måsøys side. Måsøy har uttrykt tvil knyttet til en slik deltakelse. Formelt vil en først behandle spørsmålet i deres kommunestyre medio oktober 2016.

Fylkesmannen vil anbefale at Måsøy bør være med å danne ny kommune sammen med Kvalsund og Hammerfest kommuner. Fylkesmannen vil tilråde at dette vurderes på mellomlang sikt, dersom en ikke går inn i dette frivillig nå.

Måsøy kommune har utfordringer med hensyn til begrenset kapasitet til å ivareta oppgaver innenfor ulike tjenestesektorer. Svakt fagmiljø og mangel på fagkompetanse gjør at utviklingsoppgaver ikke ivaretas godt nok. Her er imidlertid variasjoner fra sektor til sektor, men tjenestene er generelt sett sårbare for vakanser og sykdom.

På grunn av en stadig eldre befolkning, vil kommunen de neste tiårene ha et stadig større behov for arbeidskraft innen helse og omsorgssektoren, noe som igjen vil ytterligere belaste kommunens økonomi.

Kommunen er en av de som statistisk vil oppleve størst befolkningsnedgang i et fremskrevet hovedalternativ mot 2040, og vil da være en kommune på om lag 1000 innbyggere.»

Svakheter som påpekes

Barnehage: «Kommunen har ikke tilstrekkelig bemanning for å ivareta myndighetsoppgaver innenfor barnehagesektoren. Fagmiljøet er begrenset og har derfor ikke kapasitet til å utvikle tjenesten.»

Grunnskole: «Kommunen har tilstrekkelig kompetanse for å ivareta oppgaver som pålegges kommunen, men fagmiljøet er lite og det er store avstander mellom enhetene. Kommunen har relativt grei oversikt over oppgaver og ansvar, men vil være veldig sårbar ved vakanser.»

Sosial: «Det er et lite fagmiljø ved NAV-kontoret, sårbar ved sykdom og vakanse, og fare for habilitetsproblematikk og liten mulighet til å bytte saksbehandler.»

Lege: «Tjenesten er liten og sårbar, og avhengig av enkeltpersoner. Egen legevaktordning med stor vaktbelastning.»

Helsestasjon- og skolehelsetjeneste: «Kommunen har én helsesøsterstilling. Avvik ble funnet i 2014 fordi det var færre kontroller enn anbefalt for barn 0-6 år. Manglende helsesøsterressurs/sårbarhet ved fravær var en av årsakene.»

Samfunnssikkerhet og beredskap: «Det er ikke avsatt dedikert personell til oppfølging. Sett opp mot alle oppgaver som rådmannen har, er det grunn til å frykte at samfunnssikkerhet og beredskap kan bli nedprioritert til fordel for andre mer presserende fagområder. Kommunen har ikke oppdatert sin helhetlige ROS analyse. Det til tross for at dette er påpekt ved tilsyn og øvelser i 2007, 2009, 2011 og 2013. Kommuneundersøkelsen 2015 bekrefter også dette. Siste beredskapsplan Fylkesmannen er kjent med er fra 2011. Fylkesmannen gjennomførte beredskapsøvelse med kommunen i oktober 2013. Øvelsen avdekket forbedringspunkter.»

Nesseby kommune

Kommunen er nr. 365/428 for kommunebarometeret 2016

Kommunen har vedtatt at kommunen vil forbli egen kommune etter kommunereformen. Kommunen åpner ikke for videre prosess med hensyn til kommunesammenslåing.

«Det foreligger en kommunereformutredning i Øst-Finnmark utført av BDO, for kommunene Vadsø, Vardø, Berlevåg, Båtsfjord, Nesseby, Tana og Sør-Varanger. Utredningen omhandler innbyggernes synspunkt i forhold til en ny kommunestruktur.

Kommunen har 27.05.16 utarbeidet et utkast til intensjonsavtale med Sør-Varanger kommune.

Kommune selv er av den formening at de med få unntak er gode på tjenesteproduksjon. De ser ingen problemer med å være liten med tanke på tilstrekkelig distanse i forvaltningen.

Fylkesmannens vurdering er at kommunen ved en del områder har betydelige utforinger i tjenesteytingen, da primært knyttet til kapasitet- og kompetansesutfordringer.

I arbeidet med Fylkesmannens tilrådning, er kommunen 16.august 2016 invitert til samtale vedrørende kommunereformen. Fylkesmannen har i dette møtet orientert om at en jobber utfra et synspunkt om å tilrå en sammenslåing med Tana kommune.

Det er vist til at Nesseby ikke har gjennomført en selvstendig utredningsprosess mot Tana, slik fylkesmannen har sett som naturlig.

Kommunemøtet med Fylkesmannen har hatt til hensikt å anbefale Nesseby kommune, sammen med Tana kommune – å sette i gang en dialog og prosess som leder til et arbeid mot å vurdere en sammenslåing.

Bakgrunnen for Fylkesmannens anbefaling til kommunene om å påbegynne et slik arbeid, med tanke på sluttføring mot årsskiftet, er at kommunen(e) bør være tjent med noe mer håndfaste vurderinger om en kommunesammenslåing, slik at nødvendig eierskap og styring kan være tilstede, dersom et endelig resultat skulle tilsi kommunesammenslåing.

Kommunens løsning på de fremtidige utfordringer synes være å satse på fortsatt identitetsbygging, verne om de gode tjenester for sine innbyggere og søke  samarbeidsløsninger der kommunen ikke strekker til med kompetanse eller kapasitet.

Selv om kommunen har hatt en positiv befolkningsutvikling den aller seneste tid, er det en realitet at kommunen trolig vil fremstå som en av de kommunene med færrest innbyggere i fylket. Lagt til grunn SSB høyeste vekstanslag og framskriving frem mot 2040, vil kommunen fortsatt være noe i overkant av 1000 innbyggere. Det er grunn til å anta at Nesseby i overskuelig fremtid vil være en meget liten kommune i antall innbyggere.

Med et så begrenset innbyggertilfang vil det alltid følge med utfordringer i tjenesteytelsen, hvor begrenset kompetanse og kapasitet i neste omgang vil gi seg utslag i kvaliteten på tjenestene.

Fylkesmannen er av den formening at Nesseby og Tana kommune vil fremstå som en mer robust og sterkere kommune ved en sammenslåing. Sammenslåing av disse 2 kommunene vil sørge for at Nesseby og Tana blir endel av en ny kommune som har bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, både velferdstjenester og myndighetsoppgaver.

Den nye kommunen vil fortsatt være liten med sine 4000 innbyggere gitt høy vekstalternativ, men fra et helhetlig og samordnet samfunnsutviklingsperspektiv, vi den ha et bedre grunnlag for en langsiktig og bærekraftig arealforvaltning. Kommunen vil ikke kunne karakteriseres som en robust kommune sett i lys av målene for god kommunestruktur. Likevel er dette et steg i retning av å utvikle en mer robust kommune.

Hvordan det endelige inntekstbildet blir for den nye kommune, er ikke fullstendig kjent, da endel rammebetingelser knyttet mot tospråklighetsmidler ikke er avklart. Den nye kommunen vil imidlertid utfylle hverandre på endel kompetanseområder og vil samlet sett fremstå styrket og vil få et potensial for mer effektiv administrasjon. I sum vil den nye kommunen bli mer robust ovenfor uforutsette hendelser.

Nesseby og Tana kommuner er begge samiske språkforvaltningskommuner. En sammenslåing av disse kommunene som begge er å betrakte som språkbevaringskommuner, hvor det samiske språk står sterkt, vil ytterligere kunne styrke den samiske identitet, kultur og derav styrking av det samiske språk, som isolert sett bør være et primærmål. Nesseby og Tana er begge i kategorien av de viktigste kommuner for Sametinget, i forhold til å styrke den samiske språkutviklingen og sammen kan de ytterligere styrke denne posisjonen.

Tilgangen på økonomiske rammebetingelser er en forutsetning for styrking av språkutviklingen og for å gi god språkopplæring. Hvordan resultatet av dagens tilskuddordninger vil utvikle seg i en ny sammenslått kommune er fortsatt ukjent, men en forutsetter at basistilskuddet videreføres minst i samme omfang som dagens ordning.

Nesseby har i kommunereformen vært i prosess med Sør-Varanger om en mulig sammenslåing. Arbeidet har ledet til et utkast til intensjonsavtale, men prosessen har stanset opp og begge kommuner stemte mot sammenslåing.

Fylkesmannen finner ikke et sammenslåingsalternativ mellom Nesseby og Sør-Varanger som naturlig. Primært er dette knyttet opp mot et avstandsargument, hvor det er 123 km mellom kommunesentrene. I tillegg er denne avstanden i mellom sentrene preget av store avstander uten befolkning, noe spredtbygd bosetting, supplert med tettsteder som Bugøyfjord og Neiden, tilhørende Sør-Varanger. Mellom kommunesentret i Nesseby og Bugøyfjord er det 60 km. Bugøynes er likeså en mindre bygd i Sør-Varanger med samme avstand fra kommunesenteret i Nesseby, dog ligger ikke denne langs E6, men i enden av fylkesvei 355.  Selv i disse mindre bygdene i Sør-Varanger kan avstanden til eget kommunesenter allerede føles betydelig.

Fylkesmannen kan ikke se at det foreligger naturlige primærtjenester som kan effektiviseres ved en slik sammenslåing. Likevel kan en for en del plantjenester tilføre mer kompetanse, stabilitet og avstand, men dette fremstår mer naturlig mot en kommune som Tana.

Sammenslåing av Nesseby og Sør-Varanger vil fra Sametingets side fordre at den nye kommunen blir en samisk språkforvaltningskommune, derav at språktilbudet i Sør-Varanger vil måtte utvides.

En sammenslått kommune mellom Nesseby og Tana vil fremstå som en styrket kommune. Arealet blir betydelig, men likevel fremstår kommunen relativ konsentrert om et antall tettsteder.

Samlet vil det gi en liten styrkning av kompetansen, ved mer kompetanse og kapasitet innenfor samme kommune. Det vil medføre større avstand i organisasjonen, som kan motvirke habilitetsspørsmål. Plankompetansen styrkes samlet sett, som kan nytes til nødvendige samfunnsutviklingsformål.

Allerede interkommunale samarbeid mellom kun disse kommuner, kan ytes som en ren kommunal tjeneste og derav styrke folkevalgtrollen.»

Svakheter som påpekes

Barnehage: «Det er én barnehage i hele kommunen som må utvide for å imøtekomme etterspørsel. Foreldre/foresatte kan velge mellom samisk eller norsk tilbud. Kommunen som myndighet hadde i 2015 liten kapasitet og deltok minimalt på kompetansegivende tiltak for barnehagemyndigheten. Årsaken til dette var at stillingen som pedagogisk rådgiver med relevant kompetanse var satt vakant over en lengre periode.»

Grunnskole: «Kommunen synes å ha liten kapasitet og oversikt over pålagte oppgaver og kommunen er sårbar ved vakanser. Fylkesmannen er usikker på om kommunen har kapasitet til å utvikle tjenesteområdet.»

Barnevern: «Kommunen har et lite fagmiljø. Fylkesmannen stiller spørsmål ved om kommunen har de forutsetninger som skal til for å være et robust barnevern som har tilstrekkelig kompetanse, ressurser og tiltak for å kunne løse sine oppgaver.»

Pleie- og omsorgstjenesten: «Kommunen svært sårbar på grunn av et lite fagmiljø og at konsekvensene kan være svært store dersom de mister 1-2 helsepersonell med nødvendig kompetanse.»

Lege: «Vurderes som liten kapasitet for løpende samfunnsmedisinske oppgaver.»

Nordkapp kommune

Kommunen er nr. 411/428 for kommunebarometeret 2016.

Kommunen har vedtatt å gå for 0-alternativet med gode samarbeidsløsninger mot nabokommuner.

«Nordkapp kommune har mai 2015 vedtatt å utrede 3 alternativer:
- Utredning av 0-alternativet med samarbeidsløsninger
- Utredning av sammenslåing med Hammerfest, Kvalsund, Måsøy, Nordkapp og Porsanger.
- Utredning mot nabokommuner, hvilket innebærer vurdering av konstellasjoner med Nordkapp, Lebesby og Gamvik / Nordkapp og Måsøy / Nordkapp og Porsanger

0-alternativet og alternativene mot nabokommuner er vurdert med nøkkeltallsanalyse.

Utredning med storkommune med de 5 kommuner er utført av Vaseli på oppdrag for Hammerfest kommune. Det vises i sin helhet til vedlagte utredninger.

Kommunen har gjennomført en relativt grundig egenvurdering etter kriteriene for god kommunestruktur. Nordkapp har selv vurdert et storkommunealternativ og alternativer mot enkelte nabokommuner selvstendig, i tillegg til 0-kommunealternativet.

I april 2016 sa imidlertid et flertall av kommunestyret nei til sammenslåing med andre kommuner i regionen.

Det ventes marginale befolkningsendringer i kommunen i et framskrevet horisont til 2040, som gir et stabilt befolkningsgrunnlag på om lag 3200 innbyggere

Nordkapp kommune har generelt sett tilfredsstillende kompetanse og kapasitet til å ivareta sine oppgaver innenfor tjenestesektorene. Fagmiljøene er imidlertid små, og dette kan gi utfordringer ved vakanse og sykdom.

Kommunen har økt sin plankompetanse og har tatt mål av seg til selv å ivareta planleggingsoppgaver. Også her imidlertid antallet fagansatte en utfordring med hensyn til vakanse og sykdom.

Selv om kommune har vedtatt å bestå som egen kommune, er Fylkesmannen likevel av den formening at kommunen på lengre sikt bør søke sammenslåing for å fremstå mer robust.»

Svakheter som påpekes

Barnehage: «Slik Fylkesmannen vurderer det har kommunen utfordring med å kunne påta seg flere og større oppgaver på barnehagefeltet. Kommunen har ikke søkt om midler innenfor tidlig innsats eller andre prosjekt gjennom prosjektet Sjumilssteget.»

Grunnskole: «Kommunen har tilstrekkelig bemanning med fagmiljøet er lite. Fylkesmannen har ikke mottatt klager. Kommunen er sårbar ved vakanser. Fylkesmannen registrerer høye tall for andel spesialundervisning. Fylkesmannen vurderer tjenesteproduksjonen som effektiv.  Fylkesmannen er usikker på om kommunen kan påta seg større ansvar og flere oppgaver.»

Barnevern: «Tjenesten har de siste tre årene vært gjennom en omorganisering og hatt utfordringer med vakanser og sykemeldinger. Barnevernkompetanse har vært leid inn for å kompensere for dette.»

Porsanger kommune

Kommunen er nr. 416/428 for kommunebarometeret 2016.

Kommunen har vedtatt å bestå som egen kommune. De vil fortsette å arbeide aktivt for samarbeid med andre kommuner, for å utvikle samfunn og tjenestetilbud.

«November 2015 ble Nordkapp kommune, sammen med kommunene Kvalsund, Måsøy, Porsanger og Hammerfest utredet med tanke på framtidig kommunesammenslåing. I juni 2016 sa kommunestyret nei til sammenslåing med andre kommuner i regionen.

Videre har kommunen vært i nabosamtaler med hver av kommunene Nordkapp, Lebesby og Karasjok, uten resultat.

Kommunen vil ikke konkludere hvorvidt en sammenslåing av disse 5 kommunene, vil være bedre en 0-alternativet. Dette fordrer ifølge kommunen en grundigere prosess hvor også fremtidige virkemidler i større grad fremstår klare.

Kommunen legger til grunn at en eventuell sammenslåing med flere er betinget av at tjenestetilbudet til innbyggerne må gis forutsigbarhet. Potensialet for næring- og samfunnsutvikling må være større en å stå alene. Tre språk og kulturer må ivaretas, likeså lokaldemokratiet.

Porsanger er blant finnmarkskommunene som etter framskrivning av hovedalternativet vil være blant de med mest negative befolkningsutvikling.

Kommunen har en svært anstrengt økonomi og er i dag innmeldt i ROBEK for 3. gang.

Kommunen besitter åpenbare svakheter i deler av tjenesteproduksjonen og dels saksbehandlingen. Manglende kapasitet i kombinasjon med manglende kompetanse inne både helse og undervisning. Kommunen har en særlig svak økonomi og er likeledes svak på samfunnsutviklingsområdet.

Porsanger kommune har hatt en nedgang i folketallet siden 2002, og framskrivningen viser at denne utviklingen vil fortsette. I likhet med de øvrige små og mellomstore kommuner i fylket, har kommunen utfordringer med hensyn til tilstrekkelig fagkompetanse, og har også utfordringer i saksbehandlingskvalitet innenfor enkelte tjenestesektorer. Andre sektorer oppviser god kvalitet og har tilfredsstillende bemanning.

Det er Fylkesmannens vurdering at Porsanger kommune på relativt kort sikt bør inngå i en større kommune for å fremstå mer robust med hensyn til oppgaveløsning og mindre sårbar med hensyn til kapasitet og kompetanse. Samtidig at tilstrekkelig distanse i organisasjonen sikres.»

Svakheter som påpekes

Barnehage: «Fagmiljøet er sårbart ved vakanse.»

Grunnskole: «Saksbehandlingen varierer i kvalitet.»

Barnevern: «Fylkesmannen har en bekymring for fristoversittelser i undersøkelsessaker og oppfølging av fosterhjem. Fylkesmannen stiller spørsmål om kommunen er i stand til å sikre forsvarlige tjenester og om kommunen har de forutsetninger som skal til for å ha et robust barnevern som har tilstrekkelig kompetanse, ressurser og tiltak for å kunne løse sine oppgaver.»

Sosial: «NAV har 7 klagesaker som ikke har seg avslutte, fordi de ikke svarer på henvendelser. Det var gjennomført planlagt tilsyn i perioden 01.01.15 med et avvik. Det ble behandlet 5 klagesaker i denne perioden. Det klages på lang saksbehandlingstid og lite tilgjengelige saksbehandlere. Årsak oppgis til sykdom og underbemanning.»

Pleie- og omsorgstjenesten: «De ansatte har ikke gjennomført demensomsorgens ABC, miljøpermen, eller andre aktuelle kurs i 2014. Personalet mottar ikke fast veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Fylkesmannen kjenner til at kommunen har utfordringer i forhold til å yte tjenester i distriktene på grunn av store avstander og tilgang til nok helsepersonell.»

Planlegging: «Gjeldende arealdel er fra 2000. Det ble varslet oppstart av rullering av kommuneplanens arealdel i 2013. Etter vår vurdering har kommunen begrenset med kompetanse og kapasitet på planområdet. De sliter med gjennomføring av kommuneplanprosessen. Fylkesmannens inntrykk er at kommunen ikke har gode nok rutiner knyttet til behandling av arealsaker.  Dette gjelder særlig i forhold til reindriften der verken det formelle høringsinstituttet eller den generelle dialogen fungerer tilfredsstillende.»

Samfunnssikkerhet og beredskap: «Ved tilsyn i 2014 fikk kommunen avvik på sin helhetlige ROS-analyse. Gjeldende ROS-analyse er fra 2013. Kommunen har opplyst at de skal oppdatere denne årlig.»

Sør-Varanger kommune

Kommunen er nr. 418/428 for kommunebarometeret 2016.

Kommunen har vedtatt å bestå som egen kommune.

«Kommunen har ført samtaler med Nesseby kommune om mulig sammenslåing og utarbeidet et utkast til intensjonsavtale.

Det foreligger en kommunereformutredning i Øst-Finnmark utført av BDO, for kommunene Vadsø, Vardø, Berlevåg, Båtsfjord, Nesseby, Tana og Sør-Varanger. Utredningen omhandler innbyggernes synspunkt i forhold til en ny kommunestruktur.

Innbyggerundersøkelsen viste at kommunens innbyggere ikke ønsket en kommunesammenslåing med nabokommuner.

Sør-Varanger kommune er den tredje-største kommunen i Finnmark, målt i innbyggertall, og den største i Øst-Finnmark. Kommunen vil de neste 20 år vokse med ca. 1000 innbygger basert på hovedalternativet.

Kommunen har hatt svake regnskapsresultat fra 2008 til dagens dato, hvor netto lånegjeld pr, innbygger i samme periode er mer en doblet. Kommunen har betydelige utfordringer i økonomiforvaltningen.

Som tjenesteyter er kommunen jevnt god på en del områder, så som plan, barnehage, skole. Samtidig har kommunen potensiale for ytterligere tjenesteforbedring på en rekke områder.

Generelt sett har kommunen stabile fagmiljø med god kompetanse. Kommunen leverer tjenester til befolkningen av tilfredsstillende kvalitet. Når det gjelder planlegging, har kommunen håndtert dette godt, sett i lys av flere og store utbyggingsprosjekter. Dette avspeiles i en stabil og kompetent fagmiljø.

Med hensyn til å søke nære og naturlige kommuner som samarbeidspartnere for å eventuelt danne ny kommune, oppleves en avstandsmessig utfordring. Det er 120 km til nærmeste kommunesenteret som er Varangerbotn i Nesseby kommune.

Fylkesmannen anbefaler at kommunen i et langsiktig perspektiv fortsetter arbeidet med en utvikling mot større sammenslåtte kommuner som kan gi ytterligere robuste tjenestemiljø. Men at kommunen inntil dette er modent og klart, fortsetter som selvstendig kommune.»

Svakheter som påpekes

Barnevern: «Kommunen har utfordringer med fristoversittelser, manglende tiltaks og omsorgsplan og manglende oppfølging av fosterhjem.»

Sosial: «Henvendelser fra tjenestemottakere tilsier at kontoret ikke prioriterer oppfølging av brukere som trenger dette over tid. Brukere opplyser også utfordringer med å få kontakt med kontoret.»

Samfunnssikkerhet og beredskap: «Kommunen hadde per 2015 ikke noen som fulgte opp arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Sett opp mot mange løpende og presserende oppgaver, er det grunn til å frykte at samfunnssikkerhet og beredskap kan bli nedprioritert til fordel for andre fagområder. Vi mener at kommunen ut fra størrelse og aktivitet burde ha avsatt en hel stilling til å følge opp sektorområdet overordnet og mot andre fagsektorer. Arbeidet med overordnede plan og styringssystemer innen samfunnssikkerhet og beredskap synes ikke å ha fått særlig oppmerksomhet i de siste årene.»

Tana kommune

Kommunen er nr. 426/428 for kommunebarometeret 2016.

Tana kommune avslutter arbeidet med kommunesammenslåing uten konkret vedtak om å danne ny kommune. De går videre med å utvikle flere samarbeid med aktuelle nabokommuner.

«Endring i kommunestruktur må baseres på frivillighet og Tana kommune kan ikke «tvinge» seg på kommuner som ikke ønsker sammenslåing. Nesseby som den mest aktuelle kommunen for sammenslåing, ønsker ikke sammenslåing med Tana kommune.

Dersom det skulle komme seriøse henvendelser fra evt. Nabokommuner om sammenslåing, vil en arbeidsgruppe kunne vurdere dette og lage en innstilling til kommunestyret.

Det foreligger en kommunereformutredning i Øst-Finnmark utført av BDO, for kommunene Vadsø, Vardø, Berlevåg, Båtsfjord, Nesseby, Tana og Sør-Varanger. Utredningen omhandler innbyggernes synspunkt i forhold til en ny kommunestruktur.

Kommunen avslutter kommunereformarbeidet uten noe vedtak om sammenslåing. De ser potensiale for fortsatt samarbeidsområder mellom aktuelle nabokommuner og særskilt hvor det oppleves særskilt spesialiserte tjenester og utfordrende å rekruttere.

I arbeidet med Fylkesmannens tilrådning, er kommunen 16.august 2016 invitert til samtale vedrørende kommunereformen. Fylkesmannen har i dette møtet orientert om at en jobber utfra et synspunkt om å tilrå en sammenslåing med Tana kommune.

Kommunemøtet med Fylkesmannen har hatt til hensikt å anbefale Nesseby kommune, sammen med Tana kommune – å sette i gang en dialog og prosess som leder til et arbeid mot å vurdere en sammenslåing.

Bakgrunnen for Fylkesmannens anbefaling til kommunene om å påbegynne et slik arbeid, med tanke på sluttføring mot årsskiftet, er at kommunen(e) bør være tjent med noe mer håndfaste vurderinger om en kommunesammenslåing, slik at nødvendig eierskap og styring kan være tilstede, dersom et endelig resultat skulle tilsi kommunesammenslåing.

Fylkesmannens har ikke mottatt kommunens egenvurdering av statusbildet, samt kommunens generelle egenvurdering opp mot kriteriene for god kommunestruktur.

Kommunens kapasitet og kompetanse på tjenestyting er varierende, med fremhevet kapasitet og kompetansen innfor plan og landbruk.

Fylkesmannen vurderer det som naturlig at Tana og Nesseby kommune innleder dialog med den hensikt å utrede en mulighet for å danne en ny kommune.

Fylkesmannen er av den formening at Nesseby og Tana kommune vil fremstå som en mer robust og sterkere kommune ved en sammenslåing. Sammenslåing av disse 2 kommunene vil sørge for at Nesseby og Tana blir endel av en ny kommune som har bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, både velferdstjenester og myndighetsoppgaver.

Den nye kommunen vil fortsatt være liten med sine 4000 innbyggere gitt høy vekstalternativ, men fra et helhetlig og samordnet samfunnsutviklingsperspektiv, vi den ha et bedre grunnlag for en langsiktig og bærekraftig arealforvaltning. Kommunen vil ikke kunne karakteriseres som en robust kommune sett i lys av målene for god kommunestruktur. Likevel er dette et steg i retning av å utvikle en mer robust kommune.

Hvordan det endelige inntekstbildet blir for den nye kommune, er ikke fullstendig kjent, da endel rammebetingelser knyttet mot tospråklighetsmidler ikke er avklart. Den nye kommunen vil imidlertid utfylle hverandre på endel kompetanseområder og vil samlet sett fremstå styrket og vil få et potensial for mer effektiv administrasjon. I sum vil den nye kommunen bli mer robust ovenfor uforutsette hendelser.

Nesseby og Tana kommuner er begge samisk språkforvaltningskommune. En sammenslåing av disse kommunene som begge er å betrakte som språkbevaringskommuner, hvor det samiske språk står sterkt, vil ytterligere kunne styrke den samiske identitet, kultur og derav styrking av det samiske språk, som isolert sett bør være et primærmål. Nesseby og Tana er begge i kategorien av de viktigste kommuner for Sametinget, i forhold til å styrke den samiske språkutviklingen og sammen kan de ytterligere styrke denne posisjonen.

Tilgangen på økonomiske rammebetingelser er en forutsetning for styrking av språkutviklingen og for å gi god språkopplæring. Hvordan resultatet av dagens tilskuddordninger vil utvikle seg i en ny sammenslått kommune er fortsatt ukjent, men en forutsetter at basistilskuddet videreføres minst i samme omfang som dagens ordning.

En sammenslått kommune mellom Nesseby og Tana vil fremstå som en styrket kommune. Arealet blir betydelig, men likevel fremstår kommunen relativ konsentrert om et antall tettsteder.

Samlet vil det gi en liten styrkning av kompetansen, ved mer kompetanse og kapasitet innenfor samme kommune. Det vil medføre større avstand i organisasjonen, som kan motvirke habilitetsspørsmål. Plankompetansen styrkes samlet sett, som kan nytes til nødvendige samfunnsutviklingsformål.

Allerede interkommunale samarbeid mellom kun disse kommuner, kan ytes som en ren kommunal tjeneste og derav styrke folkevalgtrollen.»

Svakheter som påpekes

Barnehage: «Det administrative nivået i kommunen har lav bemanning til å ivareta oppgaver og ansvar innenfor barnehagefeltet. Det er en ansatt som skal ivareta myndighet og eieroppgaver for både barnehage og skole. Kommunen er på denne måten ekstra sårbar ved vakanser.»

Grunnskole: «Fylkesmannen vurderer at kompetansen på ledernivå er tilstrekkelig, men fagmiljøet er begrenset.»

Barnevern: «Kommunen har et lite fagmiljø. Selv om det er fagstillinger, er det ikke nødvendigvis godt nok til å sikre et godt fagmiljø, sikre fagutvikling og mengdetrening.  Fylkesmannen stiller spørsmål ved om kommunen har de forutsetninger som skal til for å være et robust barnevern som har tilstrekkelig kompetanse, ressurser og tiltak for å kunne løse sine oppgaver.»

Sosial: «NAV kontoret er totalt godt bemannet, men det er lite ressurser som behandler saker etter lov om sosiale tjenester i NAV.»

Pleie- og omsorgstjenesten: «Fylkesmannen stiller spørsmålstegn ved hvordan Tana kommune sørger for systematisk ivaretagelse av forsvarlige helse- og omsorgstjenester for alle personer med nedsatt funksjonsevne som mottar tjenester. FM stiller spørsmål om hvordan kommunen vil sikre et system som er basert på fakta om tjenestemottakernes behov for bistand og faglig oppfølging, tjenesteyternes behov for kompetanse og tid til faglig oppfølging.»

Lege: «Kapasiteten i fastlegeordningen vurderes som noe presset og sårbar, men tilfredsstillende.»

Samfunnssikkerhet og beredskap: «Vårt inntrykk er at arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap ikke har hatt høy prioritet. At en helhetlig ROS-analyse ikke har blitt revidert til tross for at dette er påpekt ved tilsyn i henholdsvis 2012, 2009 og 2005 er et uttrykk for dette. Kommunen har ikke ferdigstilt sitt arbeid med helhetlig ROS per 10. april 2015. Ved siste øvelse i 2014 bar kriseledelsen preg av å være lite samøvd.»

Vadsø kommune

Kommunen er nr. 397/428 for kommunebarometeret 2016.

Kommune vil i denne omgang ikke vedta sammenslåing med Vardø. Kommunestyret er imidlertid åpen for videre drøftinger om samarbeid/sammenslåing med aktuelle nabokommuner.

«Det foreligger en kommunereformutredning i Øst-Finnmark utført av BDO, for kommunene Vadsø, Vardø, Berlevåg, Båtsfjord, Nesseby, Tana og Sør-Varanger. Utredningen omhandler innbyggernes synspunkt i forhold til en ny kommunestruktur.

Det er utarbeidet et utkast til faktagrunnlag og intensjonsavtale mellom Vardø og Vadsø kommuner.

Vadsø kommune har hatt en stabil befolkningsutvikling, og er den fjerde største kommunen i Finnmark målt i antall innbyggere. 

Kommunen har ikke tilstrekkelig fagkompetanse innenfor alle tjenestesektorene og sliter med rekruttering, men situasjonen varierer. Dette gjør at det er kapasitet til utviklingsarbeid innenfor enkelte områder, men for andre er dette en utfordring.

Kommunen er selv meget bevist på utfordringer i en del av tjenesteområdene som skyldes mangel på kapasitet og kompetanse. Kommunens mangel på egen plankompetanse gjenspeiles i manglende oppdatering reguleringsplaner og dispensasjon fra arealplanen, noes om på sikt ikke gir en langsiktig og bærekraftig arealforvaltning.

Kommunen selv er av den oppfatning at kommunestørrelsen må økes betraktelig dersom dagens omfang og opplevde kapasitetsbrister skal elimineres og at kommunen kan fremstå mer robust.

Dannelse av en ny kommune fordrer i følge kommunen tiltak utover det å danne en ny kommune med Vardø, selv om dette og er anført med positiv tilnærming.

Fylkesmannens vurdering er at kommunen på kort sikt bør søke å danne en ny kommune med Vardø, slik at Varanger som naturlig bo- og arbeidsmarkedsområde kan styrkes i forhold til tjenestytelsen, men og evne å fremstå mer samlet, og strategisk fokusert mot regionale funksjoner og oppgaver så som eksempelvis samferdsel innenfor både buss, båt, fly og videreutvikling av veiforbindelser og orientering mot potensiell petrovirksomhet. Videre i forhold til videregående skoler, høyere utdanning, utvikling av helsetilbud og eksempelvis samordning av regionale statsfunksjoner med videre.

På noe lengre sikt er det Fylkesmannens vurdering at disse kommuner bør inngå i en ytterligere større konstellasjon med flere kommuner, som Varangerkommune, hvor samtlige kommuner på yttersiden av Varangerhalvøyen og rundt fjorden inngår i en slik kommune. En slik storkommune vil større grad kunne oppnå nødvendig oppmerksomhet og bygge videre på og utvikles som et robust bo- og arbeidsmarkedsregion hvor tilretteleggelse for sentrale infrastrukturtiltak binder regionen ytterligere sammen.»

Svakheter som påpekes

Barnehage: «Kommunen har tilstrekkelig bemanning, men pedagogmangel på 9,1 %, og har ikke søkt om kompetansemidler for 2016. Tilsyn i 2016 viste at kommune mangler kompetanse på regeletterlevelse, herunder bruk av forvaltningsloven i enkeltvedtak.»

Grunnskole: «Lang saksbehandlingstid fordi skolefaglig ansvarlig også har oppgaver som ikke hører inn under sektoren. Delegasjon av skoleeieransvar til skoleledere med varierende forvaltningskompetanse. § 9a-tilsyn avdekket flere lovbrudd.»

Sosial: «Ca. 30 ansatte ved NAV-kontoret. Har hatt stort fravær og vakanser.»

Lege: «Utfordringer ved den kommunale ledelsen, og sliter med rekruttering.»

Helsestasjon og -skolehelsetjeneste: «Kommuneoverlegen er «kombilege» med 50 % stilling som samfunnsmedisiner og ei liste med 300 pasienter. Samfunnsmedisinsk kapasitet vurderes derfor å være marginalt dimensjonert.»

Planlegging: «Kommunen kjøper inn konsulentbistand til planlegging. Arealdel fra 2012 (unntatt kystsonedelen). Det dispenseres i for stor grad fra denne, på grunn av manglende oppdatering av reguleringsplaner. Kommunen har i liten grad deltatt på den årlige plankonferansen som har vært arrangert de siste årene. Vårt inntrykk er at kommunen har begrenset kapasitet og kompetanse på planområdet, og betydelige utfordringer i oppgaveløsningen. Vadsø er den eneste kommunen i Finnmark som ikke deltar i samarbeid om renovasjon.»

Vardø kommune

Kommunen er nr. 393/428 for kommunebarometeret 2016.

Kommunen har vedtatt å bestå som egen kommune og åpner ikke for kommunesammenslåing med nabokommunen.

«Det foreligger en kommunereformutredning i Øst-Finnmark utført av BDO, for kommunene Vadsø, Vardø, Berlevåg, Båtsfjord, Nesseby, Tana og Sør-Varanger. Utredningen omhandler innbyggernes synspunkt i forhold til en ny kommunestruktur. 

Vardø kommune har selv ikke utredet mulige konstellasjoner for kommunesammenslåinger, men sluttet seg til et arbeid initiert fra Vadsø kommune, som er fremlagt til behandling i kommunestyret.

Det er utarbeidet et utkast til faktagrunnlag og intensjonsavtale mellom Vardø og Vadsø kommuner.

Fylkesmannens mangler kommunens egenvurdering sett opp imot det skisserte kommunebildet med de ulike roller og kriteriene for god kommunestruktur.

Kommunen har hatt en vedvarende negativ befolkningsutvikling og en klar nedgang siden 2012.

Kommunen har små fagmiljø innenfor tjenestesektorene. Habilitetsutfordringer og kapasitet ved sykdom og vakanser gjør at tjenesteytingen er sårbar. Det innebærer og at det ikke er kapasitet til faglig utvikling.

Med et begrenset innbyggertilfang vil det alltid følge med utfordringer i tjenesteytelsen, hvor begrenset kompetanse og kapasitet i neste omgang vil gi seg utslag i kvaliteten på tjenestene. Kommunens svake plankompetanse gjenspeiles i at nødvendige planer ikke rulleres, noe som ikke gir en langsiktig og bærekraftig arealforvaltning.  

Det er Fylkesmannens generelle inntrykk at kommunen i et fremtidsperspektiv, på relativt kort sikt, bør søke formell samarbeid mot omkringliggende kommuner i den hensikt å danne ny kommune for å styrke sine roller som tjenesteyter og myndighetsutøver, fremstå mer robust og i større grad være premissgiver og fremstå sentral i nærings- og samfunnsutviklingsarbeidet. Se for øvrig vurdering i forbindelse med Vadsø kommune.»

Svakheter som påpekes

Barnehage: «Samme person representerer myndighet, eier/arbeidsgiver og faglig rådgiver. Ikke kapasitet til å ut utvikle tjenesten. Deltar i liten grad i kompetansetiltak. Ikke barnehagefaglig kompetanse i administrasjonen. Lav grad av forståelse av barnehageloven og sentrale styringssignal, lav regeletterlevelse.»

Grunnskole: «Tilstrekkelig bemanning, men sårbar på grunn av lite fagmiljø. Lang saksbehandlingstid fordi skolefaglig ansvarlig også har oppgaver som ikke hører inn under sektoren. Mange skoleeieroppgaver er delegert til skoleleder. Lite aktiv skoleeier. Andelen spesialundervisning er meget høy. Små forhold kan medføre habilitetsutfordringer.»

Barnevern: «Det ble funnet avvik, venter på plan fra kommunen for å rette opp disse, hvordan kommunen vil følge opp, og kontrollere at tiltak iverksettes.»

Pleie- og omsorgstjenesten: «Fylkesmannen er kjent med at kommunen har utfordringer i forhold til å iverksette tildelt avlastning til barn med nedsatt funksjonsevne.»

Lege: «Kommuneoverlegefunksjonen vurderes derfor som sårbar på grunn av liten tilstedeværelse i kommunen. Avhengig av nøkkelpersonell, innslag av korttidsvikarer, ikke legevaktsamarbeid, underskudd av overordnet, administrativ ledelse.»

Helsestasjon- og skolehelsetjeneste: «Helsestasjonstjenesten vurderes som sårbar med tanke på kompetanse og kapasitet. Sårbarheten forsterkes ved stor grad av avhengighet av enhetsleders tilgjengelighet.»

Planlegging: «Kommunen har ikke kapasitet til å ha tilstrekkelig fokus på planområdet. Kommunen unnlater i stor grad å svare på henvendelser fra innbyggere og offentlige myndigheter, noe som forlenger saksbehandlingstiden.»

Samfunnssikkerhet og beredskap: «Tilsynet avdekket store mangler ved brann- og redningsvesenet i Vardø. Det framkommer ikke om tilsynet er lukket.»

Landbruksforvaltning: «Kommunen behandler selv saker innen landbrukets særlover. Kompetansen er ikke tilstrekkelig for den forvaltningen som kommunen selv betjener.»

BAKGRUNN: Fylkesmannens vurderinger

Juni 2014 ga Stortinget sin tilslutning til Regjeringens forslag om å gjennomføre en kommunereform med målsetting om å skape mer robuste kommuner som er i bedre stand til å møte fremtidens velferdsoppgaver. De fire overordnede målene for reformen er følgende:

  • Gode og likeverdige tjenester
  • Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
  • Bærekraftig og robust kommune
  • Styrket lokaldemokrati og flere kommunale oppgaver

Fylkesmennene ble tillagt et særlig ansvar for å følge opp prosessen mot kommunene og å komme med den faglige tilrådningen som nå foreligger. Spørsmålet om hvorvidt eller i hvor stor grad en kan oppnå de fire uttrykte hovedmål, eller om Finnmark er for stort og for spredtbygd, har stått sentralt. Vi har vurdert dette spørsmålet og de overordnede målsetningene opp mot kommunenes, Fylkesmannens og eksterne kartlegginger.

Kartleggingsarbeidet har avdekket klare utfordringer på viktige tjenesteområder i kommunene. Utfordringene er blant annet knyttet til små og svake fagmiljø, høy turnover, rekruttering og mangler i den styringsmessige oppfølgingen av kommunenes ansvarsområder. Dette er utfordringer som uansett må løses av kommunene med bistand fra Fylkesmannen.  

For de fleste av fylkets kommuner vil det oppleves det utfordrende å nå et mål om å bli en folkerik kommune i den størrelsesorden reformen legger opp til. Det er imidlertid Fylkesmannens oppgave å påpeke overfor disse kommunene at dagens kapasitet og kompetanse på flere områder allerede oppleves begrenset og på sikt kan bli for begrenset. Kapasitets- og kompetanseutfordringer vil forsterkes når kommunene tilføres nye oppgaver. Kravene til ledelse, styring og planlegging økes tilsvarende.

En annen langsiktig utfordring for kommunene i Finnmark, er den demografiske utviklingen med en stadig eldre befolkning. Det vil kreve endringer i prioriteringen mellom kommunale tjenester og øker kravet til kompetanse og kapasitet i kommunen. I tillegg vil de fleste kommunene som allerede er små, bli enda mindre i framtiden.

En fremtidig utvikling mot større kommuner i landet generelt, bidrar til økte utfordringer for Finnmarks små kommuner dersom en legger til grunn økte oppgaver for kommunene. Gapet mellom store og små kommuner forventes å øke ytterligere. Dersom en skal holde fast på et prinsipp om generalistkommunen, må man søke mot større kommuneenheter for å kunne ivareta økt ansvar og flere oppgaver.

Fylkesmannen mener kommunene må styrkes som velferdsprodusenter og at dette kan oppnås ved å bygge større og sterkere fagmiljø. Nye og større kommuner er et virkemiddel i denne sammenhengen. Det samiske perspektivet innenfor språkforvaltning er ivaretatt gjennom dialogen og medvirkningen med kommunene og Sametinget. Aktive utviklingstiltak innenfor samferdsel og teknologisk infrastruktur vil dempe problemer knyttet til avstander.

I vår tilrådning legger vi de kommunale prosessene og kommunestyrenes vedtak til grunn. Det er to kommuner som har vedtatt å slå seg sammen, to kommuner er åpne for videre prosess og to kommuner har satt enten tvang eller frivillighet som betingelse for å gå videre i en sammenslåingsprosess. Videre arbeid med å danne nye kommuner er imidlertid betinget av tilstrekkelig grad av frivillighet og videreføring av nasjonale prosesser.

Kilde: Fylkesmannens tilrådning i kommunereformen

Artikkeltags