Flomfare: 67 prosent sannsynlighet for en utfordrende situasjon

FLOMFARE: Grafisk framstilling av flomfaren i 12 utvalgte vassdrag. Grafikk: NVE

FLOMFARE: Grafisk framstilling av flomfaren i 12 utvalgte vassdrag. Grafikk: NVE

NVE mener det sannsynlig med en flom i Finnmark som krever oppfølging og kan medføre skader lokalt.

DEL

Mens det i fjellet i Sør-Norge har vært mindre snø enn vanlig i år, har det i Nord-Norge vært mer snø enn normalt.

– Basert på informasjon om årets snømengder viser våre beregninger at det er større sannsynlighet enn normalt for stor vårflom i Nord-Norge, sier hydrolog og flomvarsler i NVE, Inger Karin Engen i en pressemelding fra NVE.

Dette gjelder spesielt i Troms, nord i Nordland og deler av Finnmark. Men også i elver som drenerer indre strøk på Nordvestlandet, er det større sannsynlighet enn normalt for stor vårflom i år.

– I Troms, nord i Nordland og enkelte steder i Finnmark er det så mye snø at det på det meste er omkring 80 prosent sannsynlighet for stor vårflom. Med stor vårflom menes flom på oransje nivå. Det vil si en flom som kan medføre alvorlige skader, forklarer Engen.

Ved Altaelva er det ifølge prognosene én prosent sannsynlighet for en ekstrem situasjon, 18 prosent sannsynlighet for en alvorlig situasjon og 67 prosent sannsynlighet for en utfordrende situasjon.

En alvorlig situasjon betyr at det vil kreve oppfølging, og kan medføre skader lokalt.

Dobbelt så mye snø som vanlig i Troms

Målselvvassdraget i Troms har høyest farenivå i landet.

I gjennomsnitt er det ifølge NVE 140–150 cm snø 500 meter over havet i Troms og Nordland, og 75 cm snø som et gjennomsnitt i tilsvarende høyde i Finnmark.

– At det i gjennomsnitt er 150 cm snø i 500 meters høyde i Troms er nesten dobbelt så mye snø som vanlig, sier hydrolog Heidi Bache Stranden i NVE i en pressemelding.

– På målestasjonen på Sjufjellet i Tamokdalen ser vi at det nå er over tre meter snø noe som er like mye som rekordvinteren for 2 år siden da målestasjonen nesten snødde ned.

På målestasjonen vår på Siccajavvre på Finnmarksvidda er det 50 cm snø. Det er akkurat så mye som det pleier å være på denne tiden av året.

Hydrolog Engen understreker at vårflom er et årlig fenomen i store deler av landet. Akkurat hvor stor vårflommen blir, er helt avhengig av været framover.

– Blir det en vår med moderat varme og lite nedbør, får vi en ganske normal vårflom, selv der det er uvanlig mye snø. Hvis det derimot skulle bli varme kombinert med en del nedbør, vil det bli uvanlig stor flom i områder med mye snø, sier hun.

Mye nedbør kombinert med moderat varme kan imidlertid føre til skadeflom også når det er lite snø.

NVE oppfordrer generelt både beredskapsapparatet lokalt og publikum, om å følge med og gjøre tiltak for å redusere faren for lokale oversvømmelser i forbindelse med snøsmelting om ettervinteren og våren.

Aktuelle tiltak kan være å sørge for åpne avløpsveier som stikkrenner, kummer m.m. for å sikre at vannet får fri passasje.

NVE beregner sannsynlighet for flom ved å kjøre dagens vannlager (snø, grunnvann og vannføring) gjennom en hydrologisk modell. NVE bruker informasjon om været slik det har vært på samme tid av året hvert år siden 1958, kombinerer vannlager først med ni dagers værprognose fra Meteorologisk institutt, og deretter historisk vær siden 1958. Da får vi beregnet 61 teoretiske flommer på hvert sted beregningen utføres for. Det danner grunnlag for å si noe om sannsynlighet for stor vårflom i år, og viser variasjonsbredden når det gjelder størrelse på vårflommen.

Artikkeltags