Gå til sidens hovedinnhold

Finnmark og Russland: utfordringer og muligheter under pandemien

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Etter et års pause var Russlands største internasjonale messe for fiskeri og akvakultur, Global Fishery Forum, tilbake i St. Petersburg i september 2021. En rekke norske firma besøkte messen: Skipskompetance Rus, Egersund Trål AS, Maritime Montering Russia, PE Bjørdal RUS, Aqua Fluid Biotech Group AS, Helly Hansen Work Wear, Noreg LLC, Amof Fjell og Optimar. Global Fishery Forum i 2021 huset 400 selskaper fra 40 russiske regioner pluss utenlandske firma fra 25 land. De presenterte produkter og tjenester for fiskefangst, fiskeoppdrett, fiskeforedling, skipsbygging og reparasjon, logistikk og detaljhandel. Den russiske regjeringen har kunngjort en rekke prioriterte områder for sjømatindustrien: fornyelse av fiskeflåten, utvikling av fiskeforedlingsanlegg og infrastruktur, utvidelse av fiskefangstgeografi, utvikling av havbruk, og innovasjonsprosjekter innen bioteknologi, økologi og forskning.

Virkningen av pandemien

Produksjonskvantumet for akvakultur i Russland økte med 14 prosent i 2020. Imidlertid har pandemien skapt betydelige internasjonale hindringer. I forkant pandemien ble mer enn 60 prosent av russisk fisk eksportert til Asia via Kina. I 2020 bestemte Kina, det største importmarkedet for russisk fisk, seg for å forandre logistikkreglene. Sjømatleveranser til Kina ble nå bare mulig i kontainere, mens russiske eksportfirma tradisjonelt har hovedsakelig eksportert fisk i bulk. Denne såkalte «sei-krisen» har ført til økende etterspørsel etter kontainere og stor økning i kontainerpriser. Situasjonen har stimulert til en økning av fiskeforedlingen i Russland, så vel som ønsker om å produsere egne kontainere i store mengder.

Les også

«Finnmark og Russland-Kina-India-trippelalliansen»

Russiske leverandører har etter hvert klart å håndtere krisen til tross for store tap, og har klart å diversifisere eksportmarkedene. De har begynt å sende store mengder sjømat til Asia gjennom Sør-Korea, i tillegg til India, Benin, Elfenbenskysten, Panama, Ghana, Kamerun, Sverige, Romania, Hellas, Liberia, Bahamas, Malta og Nigeria. Fiskeeksporten til det japanske markedet er doblet, det nederlandske markedet økte med 12 prosent. Totalt har russisk sjømateksport i 2020 økt med 135 000 tonn til 20 eksportmarkeder, og kan få et årsresultatet på 360.000 tonn i 2021. Likevel bruker fiskeriselskapene og oppdrettsbedriftene i Russland en del utdatert utstyr, metoder og kunnskaper. Norske selskaper som eksporterer moderne teknologi og utstyr til for eksempel å håndtere farlig havbruksavfall, besøkte Global Fishery Forum høsten 2021. Norske eksportører kan tilby avansert utstyr til det russiske markedet, blant annet for å resirkulere bunnsedimenter, død fisk og fettvann til verdifulle produkter: elektrisitet, destillert vann og mineraler.

Kommentarer til denne saken