Gå til sidens hovedinnhold

Finnmark må ikke ende som museum

«I en tid der befolkningsutviklingen ikke peker i positiv retning, er det viktig å prioritere rom for utvikling i regionen. Vi må ikke ende opp med at vi finnmarkinger blir rekvisitter i et museum», skriver ansvarlig redaktør Stian Eliassen i denne ukeslutten.

UKESLUTT

Hvor mye strøm vi finnmarkinger vil bruke i framtiden, er det i dag ingen nøyaktig vitenskap rundt. Det avhenger av mange kjente og i dag ukjente faktorer. Det handler om hvordan den industrielle utviklingen blir i fylket, om vindkraftanlegg blir realisert, hvordan klimaet utvikler seg, for å nevne noen av faktorene. Likevel, det er en eksakt vitenskap at energiforbruket i Finnmark er sterkt økende. I perioden fra 2008 til 2019 har energiforbruket i Finnmark økt fra omkring 1.500 gigawatt, til 2.100 gigawatt, ifølge rapporten Regional kraftsystemutredning for perioden 2020-2039, som er utarbeidet av Varanger kraft Nett.

I perioden fra 2008 til 2019 har energiforbruket i Finnmark økt fra omkring 1.500 gigawatt, til 2.100 gigawatt.

Stian Eliassen, ansvarlig redaktør (konst.)

At strømforbruket synker, er svært urealistisk, i alle fall i overskuelig framtid. Bare se til bilparken og målsettingen om å fjerne fossilbiler. I Finnmark har vi i dag omkring 41.000 registrerte kjøretøyer for bruk til person- eller varetransport på vei. Kun 659 av disse kjøretøyene er i dag elektrisk. Det betyr at det gjenstår omkring 40.200 kjøretøyer som i fremtiden skal drives av annen energi enn bensin og diesel. Elektrisitet blir med stor sannsynlighet den aller største energikilden til disse kjøretøyene. Med de lange kjørelengdene vi har i denne delen av landet, kan man bare tenke seg hvor stort og ujevnt strømbehovet blir.

Det framtidige behovet i Finnmark er i ferd med å bli ivaretatt, i alle fall for noen. Statnett er i gang med bygging av en ny 420kV-linje mellom Balsfjord og Skaidi, som forventes å være ferdigstilt i 4. kvartal neste år. Forlengelsen av denne linjen, mellom Skaidi og Adamsfjord, er også planlagt. I disse dager foregår en høringsrunde for en linje som strekker seg gjennom kommunene Hammerfest, Porsanger og Lebesby. I søknaden om konsesjon for å bygge linjen, begrunner Statnett utbyggingen med forsyningssikkerhet og økt forbruksutvikling i Øst-Finnmark.

Debatten går høyt rundt høringsrunden, spesielt i Porsanger, som i stor grad blir berørt av utbyggingen mot øst. Leserinnlegg i avisene, innlegg i sosiale medier og ikke minst kommentarfelt vitner om stort engasjement. Og det skulle bare mangle, når tur- områder og severdigheter kan bli berørt av 20 til 45 meter høye stålmaster. Det er klart at det er få turglade porsangerværinger som synes det er noe pent syn, med gigantiske stål- installasjoner rett ved fjellvannet de har funnet, for å sitte i ro og mak på reinskinnet med ispilk og nykokt kaffe fra svartkjelen.

Likevel er det viktig med et debattnivå som er saklig og holder god kvalitet. Det krever også at vi evner å løfte blikket litt over nesetippen. Faktum i dag er at debatten i stor grad blir forsøkt vridd fra energitransport til en debatt om vindmøller. Det er selvsagt ikke et fullstendig feilskjær, da Statnett selv sier at den videre utvidelsen av linjen fra Adamselv til Varangerbotn, nettopp skal legge til rette for vindkraftaktører med konsesjonsgitt vind på Varangerhalvøya. Men det handler også om å legge til rette for både økt forbruk og utvikling i den østlige delen av Finnmark.

Rundt 20.000 av de 41.000 kjøretøyene jeg innledningsvis nevnte, befinner seg i området øst for Porsanger. Det er utvilsomt at dette vil øke behovet for energi i øst. Men behovet for strøm til elbiler, er bare ett enkelt eksempel, for å illustrere hvor stort energibehovet kan bli i framtiden. Et annet eksempel er oppdrettsnæringen, som etter hvert vil trekke opp på land. Også dette er svært energikrevende. Eksemplene er flere, og samlet gir de en klar indikasjon på hvordan strømforbruket vil utvikle seg i framtiden.

Selv sier Statnett at de ønsker å ligge i forkant og «ser derfor et klart behov for å vurdere ulike tiltak som kan legge til rette for forbruksvekst og næringsutvikling i Øst-Finnmark.» Og det er ingen tvil om at det ville være dumt å bygge for lite nå, når man har så mange indikasjoner på behovet i framtiden.

Flere debattanter vil rett og slett sette foten ned for at kraftlinjen skal gå gjennom Porsanger. Alternativt kan det åpnes for å legge kabelen på havbunnen over Porsangerfjorden. Det siste er mulig, og ett av alternativene som er vurdert. Men alle vi som har lest de mange nyhetene om fiberbrudd og andre linjebrudd på kysten de siste årene, kjenner til kompleksiteten og tiden det tar å rette feil på sjøkabler.

Det er forståelig at det reageres på inngrepene «monstermastene» vil  være, men det er også  viktig å se helheten , og  være solidarisk med befolkningen i øst.

Stian Eliassen, ansvarlig redaktør (konst.)

Det er forståelig at det reageres på inngrepene «monstermastene» vil være, men det er også viktig å se helheten, og være solidarisk med befolkningen i øst. Hva hadde vi selv sagt om befolkningen i Troms satte foten ned for en strømkabel til Finnmark? Det hadde med stor sannsynlighet vært en stor bremsekloss for utviklingsmulighetene i Finnmark, for vår generasjon og de neste generasjonene som skal bo her oppe.

Framtiden for Finnmark er det aller viktigste, og vi har et ansvar for vår egen hverdag og de neste generasjonenes hverdag. Ansvaret handler om både utviklingsmulighetene for regionen og at vi forvalter naturinngrepene på en måte som gjør at vi fortsatt har en flott natur å oppleve og vise fram. Høringsrunden bør derfor benyttes på en måte som gjør at naturinngrepene blir så lite synlig som mulig.

I en tid der befolkningsutviklingen ikke peker i positiv retning, er det viktig å prioritere rom for utvikling i regionen. Vi må ikke ende opp med at vi finnmarkinger blir rekvisitter i et museum.

Kommentarer til denne saken