Finnmark utgjør Norges og NATOs buffer mot Russland i nord. Men for å kunne fungere som en buffer, er det to krav som må oppfylles. Et tilstrekkelig tilstedeværende forsvar og en befolkningsmengde som er stor nok til å markere landets yttergrense og suverenitet.

Spørsmålet blir derfor – Hvilket nedre nivå mener myndighetene folketallet i Finnmark kan falle til, før det oppstår en sikkerhetsrisiko for nasjonen Norge?

Hva ser vi dersom vi betrakter Finnmark «från oven»?

Vi ser et fylke som er i ferd med å tømmes for mennesker. Finnmark blør kraftig

Vi ser et fylke som sliter med å få nye næringsetableringer p.g.a. manglende energitilgang. Vi har en regjering som vil prioritere gjennomføringen av sine klimamål ved elektrifisering av Snøhvit, fremfor å benytte krafta til å skape nye næringsetableringer og nye arbeidsplasser i fylket. Ved å elektrifisere Snøhvit reduseres klimautslippet med 2 % på landsbasis. En parentes i det nasjonale klimaregnskapet, men kjempeviktig for Finnmark. Allerede nå har planene om 3 nye næringsetableringer i Alta blitt skrinlagt p.g.a. regjeringens planer.

Vi ser et fylke hvor Forsvarets tilstedeværelse må prioriteres betydelig sterkere i fremtiden. En tidligere forsvarssjef har definert Finnmark som del av Norge som ikke skal forsvares. Den samme forsvarssjefen bidro sterkt til å legge ned Jegerbataljonen, et opplegg spesielt utviklet i Finnmark til forsvar av Finnmark. I en ny nasjonal sikkerhetsvurdering påpekes det at et presset Russland raskt kan komme til å angripe Norge.

Vi ser et fylke som i areal er like stort som de ukrainske fylkene Luhansk, Donetsk og halve Krim-halvøya til sammen. Områder som Putin har annektert og erklært som russiske områder.

Vi ser fra vårt fylke over til vår store nabo i øst. Verdens største land i areal, styrt av en president med ustoppelig appetitt på andre lands områder. Han har fordøyd Tsjetsjenia samt deler av Georgia og tatt Krim-halvøya

Vi ser et fylke med godtroende fylkes- og kommunepolitikere som lot seg lure til å gi fra seg flere trålkonsesjoner mot tomme løfter fra en næringsaktør sørfra.

Vi skålte i champagne med løfte om ilandføring og etablering av en oljeterminal for omlasting av olje fra Johan Castberg-feltet. Men daværende regjering støttet de bedriftsøkonomiske argumenter fra petroleumsindustrien fremfor de samfunnsøkonomiske argumenter fremmet fra fylket. Den tok ikke lærdommen fra etableringen av Snøhvit og den positive betydning den fikk for fylket og landsdelen.

Vi ser et Finnmark med store naturressurser, men hvor en stor andel av verdiskapningen av vårt råstoff skaper vekst og utvikling alle andre steder enn i Finnmark.

Vi ser et fylke med krigserfaring ulik alle andre fylker i landet. Høsten 1944 ble befolkningen fordrevet ut av fylket i små sjarker og fiskeskøyter eller plassert under fryktelige forhold under dekk i tyske transportskip.

Noen valgte å flykte til fjells og bodde i huler og gammer midtvinters. Alt av bygningsmasse ble brent, alt av husdyr drept. Bildene fra Ukraina i dag minner om bildene fra Finnmark den gang.

Vi ser et fylke hvor fylkets motstandsfolk ble trakassert og forfulgt av det regjerende partiet i lang tid etter krigen.

Ny tiltakssonen

Dagens tiltakssone omfatter alle kommuner i Finnmark samt syv kommuner i Nord-Troms. Den har eksistert siden 1990, men fungerer ikke lenger etter sin hensikt. Det bekreftes ved å se på befolkningsutviklingen. Tiden er overmoden for utarbeidelse av en ny tiltakssone bedre tilpasset fremtidens utfordringer.

Den nye tiltakssonen må være altomfattende og berøre alle sider ved samfunnet på samme måte som blodomløpet i menneskekroppen.

Finnmark hadde ved utgangen av 2021 et innbyggertall på 74129, en reduksjon på 555 det året.

Med raskt aldrende befolkning og fortsatt netto utflytting, vil vi om kort tid synke under 70-tusen. Det er finnmarkingene som gjør jobben med å markere Norges grense og legitimere suverenitet overfor vår nabo i øst.

Hva kreves for å få realisert den nye tiltakssonen?

Den nye tiltakssonen vil kreve økonomisk påfyll fra Staten. Lykkes vi, vil tiltakene gi økt antall næringsetableringer, nye arbeidsplasser, økt verdiskapning, økt innflytting og tydeliggjøring av norsk tilstedeværelse i vårt nordligste fylke.

For å oppnå det, må det innføres ulike økonomiske tiltak og tilrettelegginger:

Jegerbataljonen reetableres i Finnmark. I tillegg er det avgjørende at Forsvaret får tilført droner av forskjellige kategorier, langtrekkende luftvern og langtrekkende presisjonsartilleri i tilstrekkelig monn.

Innføre et nytt skatteregime som vil fremme nye næringsetableringer i den nye tiltakssonen.

Øke tilgang på risikokapital øremerket investeringer.

Halvere inntektsskatten for salg av fisk og sjømat levert til anlegg i tiltakssonen. Dette for å friste fremmedbåter til å levere fangsten til anlegg i den nye tiltakssonen samt øke inntekten til den lokale flåten og skape nye etableringer på landsiden.

Halvere formue- og inntektsskatt for bedrifter og lønnstakere i sonen. Dette for å øke befolkningstallet samt få etterspurt kompetansearbeidskraft til å flytte nordover.

Innføre en ekstra ferieuke for alle som bor innenfor sonen. Å se på TV at folk bader og fryder seg sørpå samtidig som vi måker nysnøen vekk fra trappa nordpå, gjør at særlig ungdommen forlater fylket. Vi kan ikke endre været, men vi kan komme med kompenserende tiltak.

Flybilletter Finnmark – Oslo skal ikke overstige prisen Trondheim – Oslo.
Når strømprisen i Norge blir bestemt av gassprisen i Europa kan flyprisen Finnmark – Oslo bli bestemt av flyprisen Trondheim – Oslo.

Infrastruktur som veier, tunneler, havner og farleder utbedres til standard som fremmer næringsutvikling.

Få opparbeidet en lufthavn i Finnmark tilrettelagt for interkontinentale flyginger beregnet for reiseliv- og sjømatnæring. Eksport av sjømatprodukt og turisme er to av hovedsatsingsområdene for fylket.

Ved å få turistene direkte til fylket vil pengeboka ved ankomst være som fullest og kjøpsviljen som størst.

Alt dette kan synes mye, men det gjelder kun litt flere mennesker enn hva som bor i Kristiansand by.