Gå til sidens hovedinnhold

FeFos for­valt­ning av stat­ens urett­messi­ge ei­er­skap (del 2)

Finnmarksdebatten

Del 2- forts. fra del 1

LES OGSÅ: FeFos for­valt­ning av sta­tens urett­mes­si­ge ei­er­skap – del 1

Folk gir opp for overmakta

Wi­kan me­ner det vil være grovt uan­svar­lig av ham som sty­re­leder å god­ta eier­krav som det ikke er et klart ju­ri­disk grunn­lag for. Det­te for­di det da vil være ov­er­heng­en­de fare for at noen li­der urett­mes­sig retts­tap, noe han ikke kan leve med som sty­re­leder.

Man kan her spør­re hvilke mo­ti­ver Wi­kan og FeFo har for ikke å ha til­lit til en­stem­mi­ge kon­klu­sjo­ner fra Finn­marks­kom­mi­sjon­en? Sær­lig for­di kom­mi­sjo­nen i mot­set­ning til FeFo-sty­ret har høy ju­ri­disk kom­pe­tan­se. Og hva med alle de finn­mark­ing­er som FeFo-sty­ret på­fø­rer urett­mes­sig retts­tap ved sin av­vis­ning, kan Wi­kan leve med det?

Det er ikke slik at vi er redd for at sak­er hav­ner i dom­sto­len. Re­el­le tvis­ter må selv­sagt lø­ses der, om retts­grunn­laget er tvil­somt og det ikke er mu­lig å opp­nå gode min­ne­li­ge løs­nin­ger. Men helt opp­lag­te og utvil­som­me sak­er bør sjøl­sagt ikke be­lem­res retts­ve­se­net.

Det er re­ell fare for at ­man­ge van­li­ge sa­mer og and­re finn­mark­ing­er vil bak­ke ut i sitt møte med FeFo, som de fles­te vil opp­fat­te som en «pro­fe­sjo­nell» og res­surs­sterk mot­part. De al­ler fles­te vil er­fa­rings­vis ge­ne­relt føle ube­hag ved å ha tvis­te­sa­ker gå­en­de i retts­sy­ste­met. Sær­lig gjel­der det­te eld­re men­nes­ker som har opp­levd mye over­grep og kren­kel­ser tid­lig­ere i liv­et. Det er ov­er­heng­en­de fare for at man­ge van­li­ge men­nes­ker vil på­fø­res retts­tap ved at de unn­la­ter å rei­se sak mot FeFo, selv om de har fått med­hold fra kom­mi­sjo­nen, og der­med gir seg på sin gode rett – kun for fred­ens skyld.

En døm­men­de kom­mi­sjon?

Man be­hø­ver ikke å være ra­kett­fors­ker for å for­stå at noe er riv rus­ken­de galt når FeFo la­ger tvist om kon­kre­te retts­for­hold som åpen­bart er bunn­so­lid og ob­jek­tivt ut­re­da av en en­stem­mig og juridisk høy­kom­pe­tent instans­. FeFo hev­der at rett skal være rett, men dette frem­står som en flos­kel, når man i prak­sis ikke vil god­ta an­net enn retts­kraf­ti­ge dom­mer.

FeFos stra­te­gi sy­nes å være en sy­ste­ma­tisk mot­ar­bei­ding av den rettsavklaringsprosess som finn­marks­lo­vens fore­skri­ver. Ut­gangs­punk­tet sy­nes å være at man kun god­tar de av Finn­marks­kom­mi­sjon­ens kon­klu­sjo­ner som ikke stad­fes­ter kol­lek­tiv el­ler in­di­vi­du­ell pri­vat ei­en­doms­rett.

Det­te til­si­er at Stor­ting­et bør vur­de­re å end­re Finn­marks­kom­mi­sjon­ens sta­tus fra å være en kom­mi­sjon som skal ut­re­de bruks- og ei­er­ret­tig­he­ter, til å bli en døm­men­de kom­mi­sjon, slik ut­marks­kom­mi­sjo­nen for Troms og Nord­land i sin tid var.

I så fall kan ut­marks­dom­stol­en for Finn­mark om­or­ga­ni­se­res til en an­ke­dom­stol, og man vil få en mer nor­mal to­trinns retts­pro­se­dy­re for ret­tig­hets­sak­er et­ter finn­marks­lov­en. I dag er ut­marks­dom­stol­en før­s­te­in­stans, med Høye­ste­rett som an­ke­in­stans.

Dag­ens ord­ning er både uvan­lig og lite hen­sikts­mes­sig, sær­lig når FeFo ak­tivt mot­ar­bei­der lov­ens bok­stav og ånd når det gjel­der ret­tig­hets­av­klar­ing.

Kommentarer til denne saken