Gå til sidens hovedinnhold

FeFos for­valt­ning av sta­tens urett­mes­si­ge ei­er­skap – del 1

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

– FeFo har ute­luk­ken­de et ju­ri­disk man­dat, og kun én agen­da om at rett skal være rett, sier sty­re­le­der Kurt Pas­vik­bam­sen Wi­kan (FeFo) i et svar­inn­legg i Sá­gat.

Hvis den­ne på­stan­den er kor­rekt, er det høyst be­mer­kel­ses­ver­dig at fyl­kes­tin­get har sam­men­satt sin de­le­ga­sjon i FeFo-sty­ret ut­en en slik ju­ri­disk fag­kom­pe­tan­se som man­da­tet i så fall skul­le til­si. Om sty­ret had­de hatt en so­lid ju­ri­disk kom­pe­tan­se, ville man kan­skje kun­ne ha ryd­da av vei­en mye usik­ker­het som bun­ner i mang­len­de kom­pe­tan­se og inn­sikt, og unn­gått at opp­lag­te sa­ker blir ad­vo­kat­mat.

Po­li­tisk dik­tat og sty­ring

Wi­kan me­ner at øns­ket om at «sty­re­med­lem­me­ne i FeFo skal kun­ne dik­te­res po­li­tisk ikke er det man for­ven­ter av re­spekt og for­stå­el­se for en lov ved­tatt av Stor­tin­get». Også her av­slø­res mang­len­de kunn­skap om finn­marks­lo­ven og dens for­ar­bei­der.

Det frem­går klart i Ot.prp. nr. 53 (2002-2003), side 124, at lov­for­slaget «gir Sa­me­tin­get og Finn­mark fyl­kes­ting kom­pe­tan­se til å av­set­te sty­re­med­lem­mer som ved­kom­men­de or­gan har opp­nevnt. Det stil­les ikke sær­skil­te krav for å av­set­te et sty­re­med­lem, f.eks. krav om kri­tikk­ver­di­ge for­hold e.l. Hvert av or­ga­ne­ne kan av­set­te et sty­re­med­lem med al­min­ne­lig fler­tall, f.eks. for­di det har opp­stått en po­li­tisk uenig­het mel­lom sty­re­med­lem­met og det or­ga­net som har opp­nevnt ved­kom­men­de. Av­set­tings­ret­ten skal sik­re de fol­ke­valg­te or­ga­ne­ne inn­fly­tel­se over hvor­dan Finn­marks­eien­dom­men sty­res» (vår ut­he­ving).

Lov­gi­ver har alt­så ut­tryk­ke­lig for­ut­satt at opp­nev­nings­or­ga­net både kan in­stru­e­re sty­re­med­lem­mer og even­tu­elt av­set­te dem hvis det opp­står po­li­tisk uenig­het.

I Ka­ras­jok-sa­ken har Finn­mark Sen­ter­par­ti og par­ti­ets to topp­kan­di­da­ter på stor­tings­lis­ta, beg­ge med re­el­le sjan­ser for å bli inn­valgt, fron­ta en klar støt­te til Ka­ras­jok-fol­ket og fler­tal­let i Finn­marks­kom­mi­sjon­en i spørs­må­let om lo­kal, kol­lek­tiv ei­en­doms­rett. Sty­re­le­der Wi­kan er der­med på åpen kol­li­sjons­kurs med eget par­ti i den­ne prin­si­pi­elt vik­ti­ge sa­ken. Par­ti­et har der­med et­ter lo­ven full ad­gang til å vise sin mis­nøye ved å av­set­te Wi­kan og inn­set­te et nytt sty­re­med­lem som er lo­jal mot par­ti­ets of­fi­si­el­le po­li­tikk.

Ikke én m² pri­vat grunn?

Wi­kan skri­ver vi­de­re at «FeFo sin overordna po­li­cy har all­tid vært at der­som det ikke er tvil om at and­re har ret­tig­he­ter, så god­tar vi ret­tig­hets­kra­vet». Her vil vi ut­ford­re Wi­kan til å for­tel­le hvilke kon­kre­te ei­en­doms­krav FeFo-sty­ret har god­tatt så langt un­der rettskartleggingsprosessen et­ter finn­marks­lo­ven.

Vårt inn­trykk er at FeFo-sty­ret til nå kon­se­kvent har av­vist alle frem­sat­te krav om pri­vat ei­en­doms­rett. Så vidt vi kjen­ner til har FeFo-sty­ret hit­til ikke ak­sep­tert en enes­te kvad­rat­me­ter pri­vat grunn ved sin be­hand­ling av Finn­marks­kom­mi­sjo­nens rap­por­ter.

Áleht-Lemets gammeplass

I Ka­ras­jok-rap­por­ten har Finn­marks­kom­mi­sjon­en vur­dert en rek­ke in­di­vi­du­el­le eier­krav i til­legg til det kol­lek­ti­ve eier­kra­vet fra Ka­ras­jok-fol­ket i fel­les­skap. De fles­te in­di­vi­du­el­le krav­ er av­slått, men for åtte av dis­se kra­ve­ne kon­klu­der­te kom­mi­sjo­nen en­stem­mig at det fore­lig­ger pri­vat ei­en­doms­rett. FeFo-sty­ret har der­imot i møte 22. mars av­vist syv av de åtte kra­ve­ne som kom­mi­sjo­nen har stad­fes­tet. Det siste kra­vet ble ut­satt.

Ett av dis­se av­vis­te kra­ve­ne var frem­satt av et­ter­kom­mer­ne av Kle­met Johan­nes­sen Gutt­orm el­ler Áleht-Le­met (1924–2014) og gjaldt en be­bygd gammeplass ved Bajimus Rávdojávri i Iešjokdalen. Et­ter grun­di­ge un­der­sø­kel­ser gjen­gitt på side 371–383 i rap­por­ten har en sam­la kom­mi­sjon kon­klu­dert med at fa­mi­li­en har er­ver­va rett til gammeplassen med grunn­lag i hevd. Det er her snakk om en mind­re ei­en­doms­tomt.

«Uhjem­let bruk av sta­tens grunn»

Iføl­ge saks­frem­leg­get er FeFos be­grun­nel­se for å be­stri­de Gutt­orm-fa­mi­li­ens eier­krav en an­non­se om «Uhjem­let bruk av sta­tens grunn til hyt­te­bygg m.v.» som Finn­mark jordsalgskommisjon had­de inn­ryk­ket i lo­kal­avi­se­ne i Finn­mark i 1963. I an­non­sen på­leg­ges bygg­ei­e­re å ord­ne hjem­mels­for­hol­det til sine be­byg­de tom­ter un­der trus­sel av straff og fjer­ning av be­byg­gel­se.

FeFo me­ner at «det er åpen­bart at inn­byg­ger­ne på det­te tids­punk­tet var fullt klar over sta­tens ei­er­po­si­sjon, og at ut­ta­lel­sen klart må an­s­es som et ut­slag av at sta­ten fulg­te opp til­ta­ke­ne i kraft av grunn­ei­er­ret­ten». Det­te med­fø­rer iføl­ge FeFo at «fa­mi­li­en ikke kan ha vært i den tro at opp­set­ting av gam­men med­før­te at de blir eier av grun­nen un­der den».

FeFo me­ner alt­så at en avis­an­non­se fra 1963 skal ha ut­slet­ta pri­vat ei­en­doms­rett til be­byg­de ut­marks­tom­ter, ikke bare i Ka­ras­jok, men i hele Finn­mark.

Urett­mes­sig stat­lig ei­er­skap

Her sy­nes FeFo-sty­ret å ha pro­ble­mer med sin egen kort­tids­hu­kom­mel­se. I sty­rets ved­tak fra for­ri­ge møte 25. ja­nu­ar 2021, hvor tid­li­ge­re god­kjen­ning av det kol­lek­ti­ve eier­kra­vet i Ka­ras­jok-kra­vet opp­he­ves, he­ter det blant an­net:

«Det er i dag in­gen uenig­het om at sta­tens ei­er­skap til ut­mar­ka i Finn­mark, sta­tens umatrikulerte grunn i Finn­mark, var urett­mes­sig. Finn­marks­lo­ven var en aner­kjen­nel­se og opp­gjør med det­te» (vår ut­he­ving/un­der­stre­king).

Det er van­ske­lig å for­stå lo­gik­ken i at sta­tens urett­mes­si­ge ei­er­skap, som FeFo ut­le­der sin hjem­mels­rett fra, kan være noe retts­lig el­ler fak­tisk hin­der for Gutt­orm-fa­mi­li­ens og and­res rett­mes­si­ge ei­er­skap til ­be­byg­de ut­marks­tom­ter. Her kan en­hver vur­de­re hvem som er i akt­som god tro.

NJFF-kla­ge med­før­te om­gjø­ring

Det er også in­ter­es­sant å mer­ke seg at FeFo-sty­rets om­gjø­rings­ved­tak 25. ja­nu­ar 2021 ble fat­ta et­ter kla­ge fra Nor­ges je­ger- og fis­ker­for­bund (NJFF) Finn­mark. Den­ne kla­gen vi­ser til finn­marks­lo­vens § 23, som sier at de som er bo­satt i Finn­mark, på Finn­marks­ei­en­dom­mens grunn har rett til jakt på stor­vilt, jakt/fangst av små­vilt, fiske i vass­drag med stang og hånd­snø­re, pluk­king av mul­ter samt ut­tak av tre­vir­ke til hus­flid.

NJFF Finn­mark hev­det at FeFos sty­re­ved­tak fra 25. no­vem­ber 2020 som god­kjen­te lo­kalt ei­er­skap i Ka­ras­jok, ville ut­slet­te and­re finn­mar­kin­gers ek­sis­te­re­nde ret­tig­he­ter og full­sten­dig ute­sten­ge dem fra Ka­ras­jok.

Mø­ter seg sjøl i døra

Her er det grunn til å min­ne om at NJFF og FeFo tid­li­ge­re har møt­tes i ut­marks­dom­sto­len for Finn­mark for å få av­klart finn­mar­kin­ge­nes ret­tig­he­ter et­ter finn­marks­lo­vens § 23. I 2013 ble FeFo sak­søkt av NJFF og Fri­lufts­li­vets fel­les­or­ga­ni­sa­sjon (FRIFO), som la ned slik på­stand i stev­nin­gen:

«Per­son­kret­sen i finn­marks­lo­ven § 23 har ikke opp­ar­bei­det seg sær­ret­tig­he­ter til små­vilt­jakt og fiske med stang og hånd­snø­re på Finn­marks­ei­en­dom­mens grunn som be­hand­let i rap­port 1 Stjern­øya og Sei­land og rap­port 2 Nes­se­by» (vår ut­he­ving/un­der­stre­king).

FeFo svar­te slik på den­ne stev­nin­ga:

«Finnmarkseiendommen er enig med FRIFO og NJFF i at det ikke kan leg­ges til grunn at per­son­kret­sen i finn­marks­lo­ven § 23, dvs. hele Finn­marks be­folk­ning, har opp­ar­bei­det seg sær­ret­tig­he­ter til små­vilt­jakt og fiske i de om­rå­der som er be­hand­let i Finn­marks­kom­mi­sjo­nens rap­port 1 og 2» (vår ut­he­ving/un­der­stre­king).

Sa­ken ble av­vist av ut­marks­dom­sto­len av for­mel­le grun­ner, men retts­bo­ka do­ku­men­te­rer at NJFF og FeFo var skjønt eni­ge om at finn­mar­kin­ge­ne ikke har sær­ret­tig­he­ter til små­vilt­jakt og fiske i Stjern­øya/Sei­land og i Nes­se­by.

Men når vi kom­mer til Ka­ras­jok-fel­tet får pipa en helt an­nen låt. Da ar­gu­men­te­rer både NJFF og FeFo stikk mot­satt, og leg­ger til grunn at finn­mar­kin­ge­ne har ret­tig­he­ter i Ka­ras­jok som kan bli kren­ket om Ka­ras­jok-fol­ket til­kjen­nes ei­en­doms­ret­ten.

Retts­vern ut­en ting­ly­sing

Et­ter vår me­ning er det åpen­bart at ek­sis­te­re­nde bruks­ret­tig­he­ter til for eks­em­pel jakt el­ler fiske vun­net ved hevd og al­ders tids bruk vil be­stå, helt uav­hen­gig av finn­marks­lo­ven og hvem som er re­gist­rert i grunn­bo­ka som for­mell hjem­mels­ha­ver. Ret­tig­he­ter som er er­ver­vet ved hevd, har retts­vern ut­en ting­ly­sing og skal ikke ting­ly­ses, jevnfør ting­ly­sings­lo­vens § 21, 2. ledd.

En hjem­mels­over­fø­ring fra FeFo til Karasjokeiendommen, fri­vil­lig el­ler tvun­gent ved dom, vil så­le­des ikke på­fø­re noe retts­tap for finn­mar­kin­ger bo­satt uten­for Ka­ras­jok som fak­tisk har hevd­vun­ne ek­sis­te­re­nde ret­tig­he­ter i Ka­ras­jok. Slike ret­tig­he­ter står seg ut­en ting­ly­sing, men FeFo kan gjer­ne ting­ly­se en er­klæ­ring om det­te på samt­li­ge mat­rik­kel­en­he­ter med bruksnr 1 (umatrikulert grunn) i Ka­ras­jok kom­mu­ne. En slik er­klæ­ring vil da ikke kun­ne slet­tes ut­en ved retts­kraf­tig dom el­ler ved fri­vil­lig sam­tyk­ke fra samt­li­ge retts­ha­ve­re.

Del 2 føl­ger

Les også

FeFos for­valt­ning av stat­ens urett­messi­ge ei­er­skap (del 2)

Kommentarer til denne saken