Gå til sidens hovedinnhold

FeFo har utelukkende et juridisk mandat, og kun én agenda om at rett skal være rett

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ságat-redaktør Geir Wullf har besvart mitt innlegg «Ikke helstøpt om Karasjokeiendommen». Dessverre kommer han med mye som må kommenteres. Hans påstander om mine motiver ser jeg ingen grunn til å kommentere. En debatt gjør seg best uten grunnløse beskyldninger og karakteristikker. Jeg skal herved redegjøre for vårt mandat og policy. Etter Finnmarkslovens § 34 skal FeFo ta stilling til Finnmarkskommisjonens konklusjoner, og FeFo skal i likhet med kommisjonen legge gjeldende nasjonal rett til grunn. Ergo har FeFo kun et juridisk mandat. Wullfs ønske om at styremedlemmene i FeFo skal kunne dikteres politisk er ikke det man forventer av respekt og forståelse for en lov vedtatt av Stortinget, i enstemmig forståelse med Sametinget og med stort støtte i Finnmark fylkesting.

FeFo sin overordnede policy har alltid vært at dersom det ikke er tvil om at andre har rettigheter, så godtar vi rettighetskravet. Dersom det er tvil, bør domstolen avgjøre. Det er viktig av hensyn til rettssikkerheten. Da vil sakene bli best mulig opplyst i åpne rettsprosesser, der alle parter er informert og kan komme med relevante opplysninger. FeFo utøver sitt eierskap vegne av befolkningen i Finnmark. Det er ikke organisasjonen FeFo som er eier. Derfor kan ikke vi forvalte det som om det var vårt eget. I alle sakene FeFo-styret har sagt seg uenig i, så er det nettopp fordi det er usikkert om kommisjonens konklusjoner er juridisk riktige. Da har ikke vi, etter vårt mandat, annet valg enn å si oss uenig med kommisjonen om at andre har rettigheter. For noen saker ligger det til rette for minnelige avtaler mellom FeFo og kravstiller. Forutsetningen er imidlertid at FeFo ikke har godtatt kravet. Jeg har ingenting imot at befolkningen i Karasjok, eller andre steder, eier områdene de bor i når det er et klart juridisk grunnlag for det. Når det ikke er det, ville det være en grov uansvarlighet av meg å godta det. Da vil faren for at noen lider urettmessig rettstap være overhengende, og noe jeg ikke kan leve med som styreleder.

Som nevnt i mitt forrige innlegg, så gjentar jeg at FeFo har ingen interesse i å forvalte grunn FeFo ikke har hjemmel til. Derfor er det et totalt meningsløst forslag om at FeFo skal forsøke å beholde forvaltningen av et område, mot å si seg enig i at det er andre, i dette tilfellet befolkningen i Karasjok, som eier grunnen. Det er totalt i strid med FeFos mandat. Vi skal kun ta stilling til kommisjonens konklusjoner, og det skal vi gjøre på grunnlag av gjeldende nasjonal rett. Vi har ingen annen agenda enn at rett skal være rett. Det er selvsagt en ærlig sak at redaktøren ikke tror på meg, øvrige fylkestingsoppnevnte representanter og direktøren. Det hadde imidlertid fint om han også kunne belegge det med fakta.

For å sikre alles rettigheter på en best mulig måte, og for å bidra til å skape ro om rettsforholdene i Finnmark, så er det aller beste at disse sakene løses i domstolen. Vi er klar over at rettssaker kan være opprivende, men på sikt er det best slik.

Hvorfor er Wulff så redd for at disse sakene havner i domstolen? Det bør være i alles interesse for at rett skal bli rett.

Kommentarer til denne saken