Det sier styreleder Kurt Pasvikbamsen Wikan i en pressemelding fra FeFo.
I et ekstraordinært styremøte 5. september vedtok FeFo med fire mot to stemmer å anke dommen fra Utmarksdomstolen til Høyesterett.
– Årsaken er tvil om det juridiske grunnlaget for domsslutningen er korrekt, og fordi saken har store konsekvenser for utmarksbrukere og reindrifta om dommen blir stående, mente flertallet.
Det var etterkommerne etter Klemet Johannes Guttorm som fremmet krav til Finnmarkskommisjonen om mulig eiendomsrett til gammeplass og gamme ved Rávdojohka. Gammen ble satt opp av Johannes Henriksen Guttorm og Klemet Johannesen Guttorm på slutten av 1940-tallet, er fortsatt i bruk, og Finnmarkskommisjonen ga etterkommerne medhold i i kravet.
– Dette er den første dommen om eiendomsrett i Indre Finnmark avsagt av Utmarksdomstolen, og en viktig dom for lokalbefolkningen. Etterkommerne etter Klemet Johannes Guttorm nådde frem med eiendomsrettskravet og også et areal rundt gammen. Det er vi meget godt fornøyd med. Nå kan de, om dommen blir stående, bruke gammen som sin egen, og få utstedt skjøte på den. De kan bruke den som sin egen, sa advokat Gisle Loso til iFinnmark da dommen var klar.
Guttorm-familien tilkjent eiendomsrett til gamme ved Rávdojohka. Men saken kan ende i Høyesterett
Tilbyr billig festeavtale
FeFo er gjennom Finnmarksloven pålagt å gå gjennom slike eiendomskrav og blir automatisk motpart i retten. I vurderingen skal FeFo bruke gjeldende nasjonal rett. Fungerende styreleder Kurt Pasvikbamsen Wikan utdyper avgjørelsen om å anke til Høyesterett slik:
– Saken åpner for en privatisering av alle i Finnmark sin felles utmark som vi trenger en prinsipiell avklaring på. Det er finnes anslagsvis over 500 gammer i Finnmark. Ingen av dem har privat tomt. Blir det åpnet for at alle disse kan få privat tomt, vil det gjøre noe med investering og aktivitet i utmarka. Det vil verken være i reineierne eller felleskapets interesse, sier Wikan.
Han har stor forståelse for at dette kan oppleves belastende for etterkommerne, og understreker at de utvilsomt er eierne av gammen.
– Derfor vil vi tilby dem en rimelig festekontrakt. Juridisk gir dette etterkommerne en sterk beskyttelse gjennom tomtefesteloven. Generelt ønsker vi feste for gammer, og vi tenker langsiktig. Erfaringsmessig ramler gammer ofte før eller siden sammen på grunn av manglende bruk og vedlikehold. Da går gammen tilbake til naturen. Men er tomta privateid, blir eiendommen stående til evig tid og vil kunne begrense bruken av området. Det vil ikke være riktig overfor de som kommer etter oss. Derfor mener vi at det er best med en avklaring av saken i Høyesterett, avslutter Wikan.