Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Akkurat som i 2015 er Miljøpartiet De Grønne én av valgvinnerne i årets kommune- og fylkestingsvalg. I 2015 sementerte vi vår posisjon som et landsdekkende parti som representerte folkets ønske om et mer bærekraftig samfunn i både by og land, kyst og innland. Våre politikere har vært alt annet enn populister og jobbet iherdig med å fremme god politikk på alle områder, tilpasset lokale forhold. Resultatet er at vi gått kraftig frem over hele landet, inkludert i Finnmark – takk for støtten, alle nye MDG-velgere!
Derfor ble jeg ekstra overrasket da jeg leste at ansvarlig redaktør for iFinnmark, Arne Reginiussen, mener at dette er en fare for fylket.
Påstanden er ikke ny, tvert om er det de samme tynnslitte argumentene og påstandene som fremmes. Men selve teksten er sensasjonelt usammenhengende og upresis for å være skrevet av en erfaren redaktør. Jeg har høyere forventninger til nyansering av virkeligheten og saklighet når det kommer fra slike hold. Men kritikken avslører ikke bare en logisk dissonans hos Reginiussen. Han avslører også en arrogant holdning om at han vet bedre enn veldig mange andre. Som for eksempel et globalt forskersamfunn, toneangivende økonomer, velgerne i regionen og barn og unge som krever at politikere ikke ødelegger for deres fremtidige livsgrunnlag.
Det er ikke min partifelle Lan Marie Nguyen Berg (hvorfor unnlater Reginiussen å skrive hele etternavnet til Lan?), som alene har foreslått at vi må tidfeste en avvikling av oljenæringen. Hun formidler det som er De Grønnes vedtatte nasjonale politikk, og det stiller jeg meg helt bak. Denne uthengingen av en av Norges mest utsatte folkevalgte kan ikke gå uimotsagt, og det er alvorlig at Reginiussen utøver så lite skjønn. Reginiussen burde være mer opptatt av MDG sine politikere som stilte til valg i Finnmark, og de sakene som har vært våre hjertesaker for Finnmark. Det er neppe noen redaktører i Oslo som advarer mot MDG med bakgrunn i kystfiske politikken til MDG Vadsø.
For jeg har ærlig talt vanskelig for å forstå hvorfor Reginiussen mener at det er MDG som er en fare for Finnmark. Er det på grunn av vår kompromissløse holdning til å forby åpne oppdrettsanlegg eller nedbyggingen av matjorden? Er det på grunn av at vi kjemper for en jernbaneforbindelse til Tromsø og Sør-Varanger, og har leder for Tromsøs Jernbaneutvalg i våre rekker? Eller fordi vi mener at sjødeponi av mineralavfall i Repparfjorden er ekstremt og helt uaktuelt for oss, samtidig som vi er i spissen for å etablere en banebrytende sirkulærøkonomisk mineralnæring i Vadsø kommune? Er det denne politikken Reginiussen mener er farlig for Finnmark?
Over 22 % av velgerne i Vardø kommune stemte på MDG. Er det noe Reginiussen kjenner til som ikke de gjør? Det brede fokuset på blant annet eldreomsorg, en sterk kystflåte, verdibevarende vedlikehold og næringsutvikling skremmer ikke vardøværingene like mye. I Vadsø er vi og Senterpartiet de partiene som hatt størst positiv vekst siden 2015. Mener Reginiussen at folk i Øst-Finnmark ikke vet sitt eget beste?
Alle partiene i Stortinget har sagt at oljenæringen må avvikles. Derfor er det mildt sagt bakvendt at Reginiussen kritiserer De Grønne for å ønske å sette handling bak slike uttalelser. Det er viktig å huske at De Grønnes miljøpolitikk er tuftet på det forskerne mener er en helt nødvendig politikk for å unngå katastrofale klimaendringer. Finnmark er det fylket som rammes hardest av klimakrisen.
At De Grønne må virkelighetsorienteres fordi vi tilpasser vår politikk til virkelighetene er derfor helt absurd. Like absurd som at Reginiussen tror at han har bedre peiling på makroøkonomi enn rekken av økonomer som sier det motsatte, som for eksempel professor Jørgen Randers. Den nordnorske økonomien går som det suser, blant annet fordi vi er langt mindre avhengig av en usikker oljenæring. Reginiussen ser ikke ut til å ta innover seg at mange titusen norske oljearbeidere ble sagt opp som følge permanente nedgangstider i sektoren.
Argumentet om at norsk olje og gassproduksjon er renest i verden, er også tilbakevist og feil. Ikke bare er gigantiske oljefelt i andre land som Saudi-Arabia renere, men de ligger ikke i sårbare havområder. I alle tilfeller utgjør utslippene ved produksjon bare 2-3% av de totale CO₂-utslippene. Resten kommer ved forbrenning. Dessuten eksporterer Norge olje og gass nesten utelukkende til rike OECD-land som selv holder på å omstille sin egen bruk av fossil energi.
Det ligger et stort mulighetsrom i å omstille oss så snart som mulig. Dette sier også næringslivet som ønsker seg tydelige kommuner, fylker og en stat som de kan samarbeide med for å skape fremtidens arbeidsplasser allerede i dag.
Men det vil alltid finnes de som ikke vil godta at samfunnet er i stadig endring og heller ønsker å rygge inn i fremtiden. Da er det lett å kjenne frykt for det som er nyskapende og nytenkende. Fatt mot Reginiussen!