Fant Norges eldste stein i Finnmark: – For tre milliarder år siden ble denne gneisen dannet av størknet magma

GAMMEL: For tre milliarder år siden ble denne steinen, funnet sør for Lakselv, dannet.

GAMMEL: For tre milliarder år siden ble denne steinen, funnet sør for Lakselv, dannet. Foto:

– Det er kjempeartig at vi endelig har fått bekreftet at det finnes så gamle bergarter i Norge. Men sannsynligvis finnes ennå eldre berg i Finnmark, forteller forsker Trond Slagstad fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) og stipendiat Harald Hansen fra Universitet i Tromsø (UiT).

DEL

Analyser av knøttsmå korn av mineralet zircon fra en gneis i Finnmark, viser at gneisen er over tre milliarder år gammel.

– Ut fra analysene ser vi at denne bergarten ble dannet fra magma som størknet for 3.002.000.000 år siden. Det betyr at den er Norges eldste, kjente bergart, forklarer Slagstad og Hansen.

ELDST: Sannsynligvis finnes det ennå eldre bergarter i Finnmark, sier forsker Trond Slagstad og stipendiat Harald Hansen.

ELDST: Sannsynligvis finnes det ennå eldre bergarter i Finnmark, sier forsker Trond Slagstad og stipendiat Harald Hansen. Foto:

Flere rekorder

Prøven ble funnet sør for Lakselv. Den forrige «rekorden» på like under tre milliarder år kom også fra Finnmark.

– Dette underbygger antakelsen om at de eldste bergartene i Norge finnes her. Forhåpentligvis finner vi ennå eldre bergarter i dette området i fremtiden.

PRØVEN: Ved å analysere isotoper (grunnstoff som har ulikt antall nøytroner) av uran og bly i et lite (ca. 0,1 mm) korn av mineralet zircon, er det mulig å bestemme hvor gammelt det er.

PRØVEN: Ved å analysere isotoper (grunnstoff som har ulikt antall nøytroner) av uran og bly i et lite (ca. 0,1 mm) korn av mineralet zircon, er det mulig å bestemme hvor gammelt det er. Foto:

– Jordens alder er målt til ca. 4,6 milliarder år. Å finne stadig eldre bergarter gir oss ny kunnskap om hvordan jorda har utviklet seg fra dannelse fram til i dag. Inkludert hvilke prosesser som har formet jorda og skapt forhold for utvikling av liv, sier forskerne.

Får ny kunnskap

– Hvis man går tilbake en til to milliarder år, var de dominerende geologiske prosessene ganske like de som er operative i dag. Forholdene før den tid er vi veldig usikre på. Vi vet at jordas indre var varmere, noe som førte til en større grad av vertikale bevegelser fordi varmt materiale stiger, kaldere materiale synker. I dag er det derimot horisontale bevegelser av jordskorpeplater som dominerer. Ved å finne og jobbe med stadig eldre bergarter, får vi hele tiden ny kunnskap om denne tidlige perioden, sier Slagstad og Hansen.

Artikkeltags