Gå til sidens hovedinnhold

«Få er vel så kampklare som oss»

Nå er det vår tur, skriver Astrid Elisabeth Hasselberg.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Noen sier at Fagforbundet er litt vel politisk. Ja, vi er politisk, det er viktig og rett for å få gjennomslag for saker for oss i arbeidsliv og samfunn. Hvem er det som tar de viktigste beslutningene her i landet? Jo, det er politikerne. Det er de vi i Fagforbundet forhandler med om hvordan vi skal ha det i arbeidslivet. Det gjelder det ikke bare lønn, men ferie og andre goder vi i dag tar som helt naturlig. Vi har sammen klart å forhandle fram fem ukers ferie, arbeidstid, sykelønn og arbeidsmiljølov. Tariffavtale og hovedavtale gjør det lettere for arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er arbeidsdokument som regulerer arbeidslivet, slik at arbeidsgiver og vi arbeidere ikke kan gjøre akkurat som vi vil.

Jeg vil gjerne appellere til de som tror at våre felles goder har kommet av seg selv. Godene vi har er resultatet av mye og langvarig kamp og politisk jobb fra våre fagforeninger. Hvordan hadde samfunnet sett ut uten Fagorganisasjoner? Har vi noe å kjempe for i 2021? Behøver vi fremdeles 1. mai?

Fagforbundet ser at tjenester blir satt ut på anbud litt etter litt for å spare penger, tilbudene til folket blir dårligere, for at vi skal spare. Hvem er det som må springe fortere og ta ansvar når kutt og omstillinger skjer? Jo det er oftest vanlige arbeidere. Valgfriheten som de for privatisering skryter av kommer dessverre ikke de som tjener minst til gode. Valgfrihet er til for disse med nok midler til å betale for tjenester.

Det er da det gjelder å ha en fagforening som ikke bare kan forhandle lønn, men også kan være på vakt, passe på, og også kan jobbe politisk til det beste for våre medlemmer. Når vi nå står foran et stortingsvalg, så tenk dere om to ganger. Hvordan vi vil ha det i arbeidslivet vårt? Det er på arbeid vi tilbringer mesteparten av tiden vår. De vi velger påvirker både hvordan vi og alle vi bryr oss om har det på jobb, skole, barnehage, eldreomsorg og helsetjenester, men også fritid.

For Fagforbundet Finnmark er det fire hovedsaker vi ønsker fra våre politikere:

– Faste, hele stillinger.

– En sterk velferdsstat.

– Et samfunn med små forskjeller.

– Reversering av tvang sammenslåing av Troms og Finnmark.

Tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark resulterte dessverre i det vi forventet: Det er dyrere, mer sentralisering, dårligere tilbud, dårlig oversikt og samarbeid.

Vi har sett de siste valgene at det var vanskelig å nå fram med hvorfor man bør velge rød/grønt styre, ikke blått. En del påpeker at de ikke skiller partiene fra hverandre. Det vi ser er at parti på rød/grønn side har vært klar i saken når det gjelder reversering av tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark og våre kampsaker som Fagforbund.

Folk i Finnmark har protestert mot urett, og dårlig fordeling av godene tidligere uten å bli hørt. Desentraliseringsreform er blitt til sentraliseringsreform og fraflytting. Dette er grobunn for mistillit mot det de mener er politikere som burde jobbe for å hindre nettopp dette. Vi ser at en del parti på Høyresiden flørter med arbeiderbevegelsen der det er folk flest, for å lokke velgere med saker de ikke har makt til, eller behøver gjennomføre etter valg. Hvordan har de stemt i viktige saker for våre medlemmer og Finnmark da de satt i regjering? Det er ikke hva man sier som er det viktige, det er hva man er i stand til å gjøre.

I Fagforbundet Finnmark konsentrerer vi oss om det som er viktig for våre medlemmer og samfunn i framtiden.

Det er skremmende at 1 av tre unge i nord er arbeidsledige, eller står i kø for lærlingplasser. Disse blir satt på vent på ubestemt tid med å starte sitt voksenliv med alt det innebærer. Vi vet at dess lengre tid det tar før unge kommer inn i arbeidslivet, jo vanskeligere er det å komme inn i normalt liv. Arbeidsledige og permitterte har møtt en usikker framtid nå med dårlig økonomi og et lukket arbeidsmarked. Beskjed fra regjering er å søke jobber og flytte. Jeg spør, hvilke jobber?

Kommuneøkonomien er et kapittel for seg. Vi ser at når det må kuttes samtidig med at man skal yte de tjenester som er pålagt, da er det våre medlemmer som oftest bærer byrden. Der har regjeringen ikke vært like raus med midler til drift som hos private. Det blir færre kollegaer på vakt, flere oppgaver, ugunstige arbeidstider (ikke helsefremmende) og at mange må jobbe overtid. Det er litt rart at detaljstyringen sier at de ikke har råd til god grunnbemanning, samtidig som man kaster ut penger på vikarbyrå. Forklaringen som gis er ofte at det går av ulike poster. Ikke beregnet i budsjett, og vanskelig å lese ut av budsjett og regnskap. Uansett, pengene går ut. Er det da ikke bedre at de går til faste, hele, trygge arbeidsplasser til de som er bosatt på stedet og bidrar lokalt?

Våre medlemmer behøver ikke mer applaus. De behøver faste, hele stillinger med en lønn til å leve av, ikke overleve på. Pensjon fra første krone er supert nå når vi alle skal stå lengre i jobb, men da behøves også slutt på små stillinger og at man faktisk kommer seg inn på arbeidsmarkedet. Bare slik kan vi sikre en god pensjon når den tid kommer.

Vi behøver en tillitsreform og bedre samarbeide med politikere, ledere og Fagforbundet til det beste for arbeidstakere, fordeling av ressurser og bedre beredskap.

Det kan kanskje utenfra virke som at vi i den nordligste landsdelen bare protesterer for å protestere. Vi har hatt noen opprør og aksjoner i nord og de har dessverre vært nødvendige.

Vi har fått økt ulikheter blant folk i Norge på lønn og muligheter, men også mellom by og land. De siste årene har de største byene i Norge vokst samtidig som utkantstrøk mister innbyggere. De fleste kommuner i Finnmark har mistet innbyggere på grunn av tap av arbeidsplasser og nedlegging av kommunale tilbud.

Bosetning i nordområdene helt nødvendig. Vi har blitt kalt for fredsbevarende styrke mer enn en gang. Kirkeneskonferansen som finner sted hvert år med deltakere og utenriksministrene fra Norge, Finland, Russland og Sverige med Nordområdene som tema er et godt eksempel på hvor viktig det er. Det som er negativt er at etter de store talene om hvor viktig vi i nord er merker vi som bor her lite til det fra våre politikere i vedtak som blir tatt. Mange utredninger, lite aksjon!

Nå er det nå en gang sånn at vi her nord er nordmenn og medborgere i hele Norge, jobber for å skape verdier her vi bor og yte tjenester. Det er store verdier i nord som må forvaltes, og det gjøres på en flott måte. Det er bare at vi får altfor lite igjen og blir overkjørt i saker som har stor betydning for framtiden for nordområdene. Vi har olje, mineraler, fiskerier, nyskapende industrier som skaper for milliarder. Dersom man hadde styrket nordområdene med midler til utbygging av kommunikasjon, fiber, veier, fylkes og kommuneøkonomi som gir rom for mer enn bare det mest kritiske så ville det styrket lokaldemokrati, framtidstro og bosetting. Vi vet at ikke alle ønsker seg livet i urbane strøk. Allekan heller ikke bo i storbyene.

Støre sier at vi behøver en Norgesmodell som gjelder for hele Norge. Fagforbundet Finnmark kunne ikke vært mer enig der!

Vi i Fagforbundet Finnmark ser dette som et skjebnevalg der vi ikke har råd til blå regjering. Får vi fire nye år med blå regjering, risikerer vi enda større ulikheter, privatisering, sammenslåtte kommuner, mer sentralisering og større press på oss arbeidere.

Politikk er ikke noe vi engasjerer Fagforbundet Finnmark med bare rett før valg, i fine taler, eller på 1. mai. I Fagforbundet Finnmark jobber vi politisk hele året, hver dag, på alle nivå. Trepartssamarbeidet er viktigere enn noen gang for å få felles forståelse og godt samarbeidsklima til det beste for alle parter. Under de blå har kommune og fylkesøkonomien blitt tydelig forverret, og den blir ikke bedre av tap av arbeidsplasser, kompetanse og innbyggere. Hard styring og harde krav fra ledelse og større press på våre medlemmer kommer når alt skal klokkestyres og beregnes etter forretningsmodell

Nå håper vi bare på at vi kommer oss ut der alt det viktige skjer, uttil alle våre lokalforeninger ogute blant folk. 87 % av Finnmarks befolkning stemte NEI til tvangssammenslåing. Valgdeltakelsen var på 58 %. Dette ønsket tar Fagforbundet Finnmark på største alvor. Vi trenger et regjeringsskifte. Vi trenger en regjering som prioriterer oss, som mener at det er vår tur. Vi trenger en regjering som kjemper mot de økende forskjellene i samfunnet, som sikrer sterke fellesskap og som reduserer de geografiske forskjellene. Vi trenger de som jobber for oss, ikke mot oss.

Vi trenger en regjering som fører en rettferdig klimapolitikk – som kutter klimagassutslippene og skaper fremtidens arbeidsplasser. Som bygger, utvider og styrker velferdsstaten.

Vi trenger en regjering som setter vanlige arbeidsfolk først!

Til sist vil jeg bare si at det er vel få som er så kampklare som oss i Fagforbundet Finnmark, våre medlemmer og befolkning i nord har mye å vinne og også mye å tape. Vi har mye å kjempe for.

Gratulerer med dagen kamerater!

Kommentarer til denne saken