Gå til sidens hovedinnhold

Ett år med Sámi Klinihkka

Sámi Klinihkka har lagt bak seg sitt første år som egen klinikk. Dette er et viktig steg på veien mot et likeverdig spesialisthelsetilbud for samiske pasienter, men vi er langt fra fremme.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Sámi Klinihkka tilbyr spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen innen somatikk, psykisk helse og avhengighet, og skal drive med forskning, utvikling og kompetanseheving. Det er en spesialisthelsetjeneste for hele befolkningen, men med spisskompetanse i samisk språk og kultur.

Klinikken består av Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (SANKS), SANKS- Forsknings- og utviklingsavdeling inkl. samisk tolketjeneste og samisk lærings- og mestringssenter (LMS) og spesialistlegesenteret. Det har vært spennende å ta imot nye medarbeidere som skal arbeide sammen, og jeg vil fortelle litt om hvor vi er nå.

Økt tilbud

Klinikken ble offisielt åpnet 28. januar i fjor. Det ville være urealistisk å skulle forvente at alle funksjoner i en nystartet klinikk skulle være på plass innen et år og endatil under en pågående pandemi, men vi har god fremdrift og utvikling.

Noe av det som er nytt er klinikkens egen beredskapsstruktur. Denne har vi fått prøve ut, og vi har lyktes med den. Vi har hatt full drift under pandemien, og vi har økt våre tilbud hvor vi har avlastet andre klinikker i fylket. De dyktige ansatte – de som gjør det daglige arbeidet – har stått på og sørget for at pasientene våre får det de behøver.

Den største utfordringen vi har hatt, var pasienter som grunnet covid-19 sluttet å oppsøke helsetjenesten. Vi opplevde at mange under pandemien avbestilte time eller sluttet å oppsøke den hjelpen de har behov for. Dette betydde jo ikke at de plutselig hadde blitt friske. Helseministeren beskrev også dette fenomenet: Mange tenkte at de ikke skulle være til bry, eller de tenkte at det ville være farlig å oppsøke helsevesenet. Heldigvis er det ikke slik.

Selv om vi gjerne skulle ønske det annerledes har våre brukere fortsatt sine sykdommer, skader og lyter. De bærer fortsatt sine tunge tanker og sine traumer. Selv om landet ble truffet av en pandemi har vi ikke glemt alle de andre sykdommene. Dette har vi hele tiden hatt i fokus som oppdraget vårt.

Til stede

Vi er til stede for våre brukere, selv om vi ikke alltid kan møte dem fysisk. Sámi klinihkkas brukere bor spredt, og vi kan dette med medisinsk avstandsoppfølging. Andre steder er det nytt. Det nye for oss er imidlertid at vi i langt større grad må oppsøke våre brukere. Det er ikke lenger de som oppsøker oss. Tidligere kunne brukerne reise til oss, og vi til dem. Under pandemien har vi måttet bruke lyd- og bildeoppfølging i langt større grad enn før. Digitale konsultasjoner er noe vi også vil se mer av i fremtidens helsevesen.

I Karasjok er det 5.000 kvadratmeter sykehusbygg, og vi har distriktskontor i Oslo, Røros, Snåsa og Hamarøy. Hvis vi regner med dem som er i delstillinger, så er det opp mot 199 personer som jobber hos oss.

Vi har også et lavterskeltilbud hvor vi tilbyr samtaler via Skype og telefon, der barn og unge mellom 6 og 18 år kan kontakte oss. De trenger bare oppgi navn og telefonnummer, så vil en fagperson ta kontakt. Det er mulighet for to-tre oppfølgingssamtaler, uten henvisning fra lege.

Utvikling av tilbudet

Helsetjenester for eldre pasienter er under oppbygging. Det pågår rekruttering til det kliniske teamet, som skal bestå av ulike fagprofesjoner samt veiledningsressurs. Legen som var i teamet gikk over i en administrativ stilling, og det pågår rekruttering av ny. Øvrige stillinger besettes i disse dager.

Det pågår også arbeid med oversettelse og tilpassing av utredningsverktøy. Det betyr at det skal være oversatt til samisk og tilpasset samisk kultur. Dette er del av et vitenskapelig arbeid, og vi har allerede første samiske versjon oversatt.

Oppbyggingen av teamet illustrerer et viktig poeng: For å rekruttere ønsket kompetanse må det arbeides over tid og man er avhengig av å kunne vente til den rette kompetansen er tilgjengelig. Selv om det er mangel på spesialister, har det ikke manglet på søkere til våre stillinger.

Klinikken har allerede etablert standarden for demensutredning av samiske personer i spesialisthelsetjenesten gjennom et eget kapittel i boken «Utvidet demensutredning. En håndbok». Her vises det til hvor og hvordan utredningen skal skje. Sámi Klinihkka har en viktig plass i dette. Boken er for øvrig fritt nedlastningsbar: https://butikk.aldringoghelse.no/bokhandel/fritt-tilgjengelig.

For å sikre at vi har spisskompetanse i behandlingen av eldre pasienter, er vi med i etableringen av det internasjonale «the Theme Network Dementia and Indigenous People». Det er viktig å engasjere våre fagmiljøer internasjonalt.

Lærings- og mestringssenteret er også bemannet, og er godt i gang med å planlegge lærings- og mestringskurs slik at livet med sykdom skal bli bedre for pasienter og pårørende. Lærings – og mestringskoordinator bidrar i viktig undervisning om helse.

Tolketjenesten er underlagt Sámi Klinihkka, og ikke klinikk Hammerfest slik det var før. Tjenesten jobber for at det skal bli enklere og mer selvfølgelig for samisktalende å få bruke samisk i møtet med spesialisthelsetjenesten. Vi har endelig fått på plass rutiner for bestilling av tolk i. Det letter samarbeidet mellom fastleger og sykehusleger.

Sámi Klinihkka blir konstant målt på kvalitet, ventetider, epikrisetid, frister, aktivitet, personell og regnskap. Det vurderes strengt av direktør og styre – Det går bra med klinikken

Hvor skal vi?

Vi startet Sámi Klinihkka med en visjon for vår egen klinikk. Denne er nå blitt en del av «Strategi for samiske spesialisthelsetjenester» som ble overrakt statsråd Høie onsdag 13.01.21. Vi er stolt av at Sámi Klinihkka og SANKS sin nasjonale funksjon er én av tre hovedstrategier.

Sámi Klinihkka startet med en helt ny struktur der formålet var å se hele mennesket: Strukturen er faktisk så hensiktsmessig at Finnmarkssykehuset har valgt å bruke den på alle klinikkene i fylket: Å samle somatikk, psykisk helsevern og avhengighet i én klinikk er bra for pasienten. Organiseringen gjør at fagprofesjoner kan samarbeide sammen på en enklere måte og under samme tak.

Nye medarbeidere utdannes i klinikken. Vi er en del av Campus Finnmark og medisinstudentene er en av mange faggrupper som utdannes ved klinikken: Her pågår flere kliniske utdannelser helt opp til PhD nivå. Vi er stolt av det.

For oss er det viktig å ha gode relasjoner med brukerne våre. I Sámi Klinihkka har vi også en egen Ofelaš- en erfaringskonsulent: Det er en «likemann» som pasientene kan møte. Det finnes ingen andre samisktalende erfaringskonsulenter i hele Norge.

Sámi Klinihkka om ti år

Jeg har en drøm om at Sámi Klinihkka en dag skal være overflødig og at samisk kan brukes over alt i landet, på samme måte som at det er en selvfølge at man skal kunne snakke norsk i Norge. Samiske pasienter skal kunne komme som de er, uten å måtte forklare hva samer er og gjør. Inntil det skjer må vi ha en egen klinikk – et kompetansesenter for samisk språk og kultur. Tilgangen på helsetjenester må også bli likeverdig.

Jeg har også et håp om at det norske helsevesenet begynner å se kvalitetene i samisk helseforståelse. Vi holder på å smitte Finnmarkssykehuset med denne ideen og den bærer frukt: Ordet «Sámi» nevnes hver eneste dag. Nå gjenstår det at «SÁMI» også blir naturlig i resten av landet. Vi er på vei, men vi er langt fra fremme.

Kommentarer til denne saken