«Det er trist å legge ned, men alle må skjønne at det er flere faktorer som gjør at vi må gå til det skrittet. Det var absolutt siste utvei.»

Disse ordene tilhører Torodd Johnsen, som i ti år sto bak driften av Bajasso i Vadsø. I slutten av juli i år måtte han stenge dørene for godt, og dermed var det slutt for puben som har vært en del av bybildet i 40 år.

Det er klart at det å drive et utested i en kommune med i underkant av 6000 innbyggere, ikke er en gullgruve i utgangspunktet. Det viser også regnskapene fra 2016 til 2018, der man gikk fra et underskudd i førstnevnte år til et resultat på 155.000 kroner før skatt i 2018.

Ettersom det ikke ble levert regnskap for 2019, er det vanskelig å si hvordan driften egentlig gikk da vi skrev mars 2020 og koronarestriksjonene tvang Bajasso til å stenge. Men at tre måneder med stengte dører ble for tungt å bære for en bedrift der hver krone teller, det må det være liten tvil om. Det sa også pubeier Torodd Johnsen da han i slutten av juli kastet kortene, etter å ha holdt åpent i halvannen måneds tid. Omsetningen i juli i 2020 var 30 prosent lavere enn samme måned året før, fortalte han.

«Da er det ikke rare valget du har. Vi forsøkte å ha seks uker åpent, men fant raskt ut at det var nytteløst. Vi var fortsatt under strenge smittevernbestemmelser både ved bardisken og at det ikke var lov å danse. Da er det vanskelig å drive et diskotek. Vi åpnet etter tre måneder med korona-stengt, men følte fortsatt at vi stanget hodet i veggen selv om dørene var åpne,» sa han til iFinnmark.

Over det ganske land er det tusenvis av bedriftseiere som føler det på samme måte som Torodd Johnsen. Noen har måttet gjøre det samme som ham og stenge dørene, mens andre har berget seg ved hjelp av permitteringer og kutt i andre kostnader. Kompensasjonsordningen fra regjeringen er til hjelp for noen, men for de minste bedriftene, er det ikke snakk om store tilskuddene.

For eksempel fikk Boden AS, selskapet som står bak utestedet Opticom i Vadsø, totalt 215.000 kroner i kompensasjon for månedene mars, april og mai. I Sør-Varanger fikk Ritz 121.000 kroner for mars og april. For et selskap som normalt omsetter for 13–14 millioner kroner i året, er det klart at disse beløpene gjør små utslag på regnskapet.

På landsbasis ble 2020 et overraskende godt om man utelukkende ser på konkursstatistikken. Tall fra Brønnøysundregistrene viser faktisk en nedgang på antall konkurser og tvangsavviklinger på 12,8 prosent sammenlignet med 2019, noe som kredittøkonom Per Einar Ruud i Bisnode forklarer på følgende måte i en pressemelding: «Dette skyldes nok i stor grad støtten som gis til bedrifter fra myndighetene, samt betalingsutsettelser for offentlige avgifter.»

Samtidig tror han det kan bli et mørkere 2021.

«Mange virksomheter har slitt lenge og har måttet tære på egenkapitalen gjennom året. Krisen er ikke over, og vi frykter derfor at en del bedrifter derfor må gi opp utover våren 2021, spesielt hvis støtten fra myndighetene avvikles eller endres. Da vil vi se flere konkurser og økt arbeidsledighet som en konsekvens,» sier han i pressemeldingen.

I Troms og Finnmark er situasjonen allerede verre. For her ble det nemlig hele 13 prosent flere konkurser og tvangsavviklinger i 2020 enn i 2019.

I lys av dette er det ganske utrolig å se at regjeringen unnlater å se hele landet når de nok en gang innfører strenge koronarestriksjoner, og forbyr alkoholservering landet over. I Finnmarks-kommunene er det veldig lite som skiller januar fra eksempelvis oktober eller november hva gjelder smittetrykk. Om noe, så er det i positiv retning, for både i oktober og november var smittetallene vesentlig høyere i Hammerfest, Alta og Porsanger. Vi husker jo alle at sykehuset i Hammerfest nær sagt stengte ned for å bekjempe smitteutbruddet.

Den gangen forble pubene åpne. Det var begrenset med gjester og alkoholserveringen stengte ved midnatt, men det var i hvert fall mulig å gå ut og spise med én meters avstand mellom gjestene, og få et glass vin eller to til maten. Og smitten spredde seg ikke mer av den grunn, kommunene hadde kontroll på smittetilfellene, smittesporingen gikk raskt og folk ble satt i isolasjon og karantene.

Derfor oppleves det som et paradoks at ølkranene stenges nå som smitten nesten er helt fraværende i Finnmark. En undervurdering av gjestene, sier Torild Sesseng, som driver Ritz i Kirkenes.

«Det er sjelden at nordmenn går ut og spiser på restaurant etter klokken åtte-halv ni på kvelden. Hva gjør det da om de bestiller seg en øl eller vin til biffen eller pizzaen en tirsdag eller onsdag kveld? Jeg synes dette minner om overformynderi og en sterk undervurdering av gjestene,» sier hun til Kirkenes By.

Isolert sett er det lett å forstå hvorfor regjeringen har strammet inn. De ser et nasjonalt smittetall som eskalerer, og er helt avhengig av å få kontroll på situasjonen. Men samtidig er man nødt til å ta innover seg at Norge er et vidstrakt land med mange lokale forskjeller. Som for eksempel Finnmark, der smitten nå er lav, mens sårbarheten til bedriftene er desto høyere.

Også i Finnmark frykter man flere smittetilfeller nå som folk kommer hjem fra juleferie andre steder i landet, men kanskje ville andre tiltak vært bedre for å hindre dette. En mulighet hadde vært å innføre obligatorisk testing av alle som har vært på reise, vi er ikke flere enn at det hadde latt seg løse.

Uansett betyr dagens situasjon en enda tøffere hverdag for våre lokale bedrifter. Dette gjelder også uavhengig av skjenkestoppen, for en stor del av servicenæringen rammes når vi skal være mest mulig hjemme og se færrest mulig folk. Nettopp derfor er det også så viktig at du og jeg gjør det vi kan for å støtte opp om lokalt næringsliv når vi har muligheten. Må du ut og handle uansett, går det an å legge inn et kafébesøk. Og dersom du trenger nye ski eller vintersko eller har vurdert å bytte ut TV-en, så er tiden inne nå.

Handle lokalt, så øker sjansen for at vi kan beholde alle butikkene våre ett år til.