Gå til sidens hovedinnhold

Et lim i samfunnet

Holder de et par år, er jeg imponert. Sånn tenkte jeg en maidag i 2006. Så feil kan man ta.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For et par uker siden kom nyheten om heder til dugnadsheltene bak det lokale nyhetsnettstedet Berlevaagnytt.com. 24. februar hadde det gått 15 år siden oppstarten. Med tanke på at det er et dugnadsprosjekt, er det rett og slett fantastisk at ildsjelene bak har holdt ut så lenge. Og de har ingen planer om å gi seg.

Derfor var det helt på sin plass at Berlevåg frivilligsentral tok initiativ til å hedre de 51 år gamle barndomsvennene Arnt Eirik Hansen og Jan Einar Straumnes. Det var sistnevnte som fødte ideen om et lokalt nettsted på dugnad, mens det i all hovedsak er Hansen som har stått for den daglige drift. En innsats som bidro sterkt til at han i sin tid fikk kulturprisen, men det hører med at Hansen var ildsjel på flere felt.

Berlevaagnytt er et gratis tilbud til alle med daglige oppdateringer. Der finner man aktuelle lokale saker med massevis av bilder fra arrangement og møter, kulturkalender, generell folkeopplysning, debatt, webkamera, værdata, veimeldinger og strømming (overføring) av møter og arrangement av forskjellig slag.

Tunge og konfliktfylte nyhetssaker overlates til større medier, klokelig nok. Slike er dårlig egnet for dugnadsarbeid. Dessuten er de ikke del av filosofien bak Berlevaagnytt. Nettstedet skal være et slags lim i samfunnet. Noe man kan forenes om internt, samtidig som utflytterne får et innblikk i det de reiste fra.

En tredje grunn til å styre klar av konfliktsakene, bortsett fra å fortelle brukerne at de eksisterer og gi plass til debattinnlegg, er at Berlevåg er en kommune der det i altfor mange sammenhenger henges politisk merkelapp på folk. Da har politisk strid lett for å spre seg til andre arenaer. Straumsnes er vara til formannskapet for SV. Også Hansen er i SV. Følgelig ville de aldri blitt sett på som nøytrale hvis de forsøkte seg på å dekke betente saker.

Det var altså i 2006 at eventyret Berlevaagnytt begynte. Knappe tre måneder etter oppstarten, intervjuet jeg Hansen og Straumsnes. «Det er i hvert fall ikke penger som er drivkraften», uttalte de. Måneden før hadde de hatt 7400 unike brukere. Nettstedet var allerede blitt veldig populært. Både blant bofaste og utflyttere. Karene hadde satt seg nøkterne mål, men skulle likevel publisere noe hver uke. I praksis hadde det blitt nesten hver dag. Vel vitende om hvor krevende slikt er, tenkte jeg at dette blir fort en døgnflue.

Karene var imidlertid fulle av optimisme. De mente at de ikke hadde tatt seg vann over hodet. Hansen hadde nølt lenge før han sa ja til ideen Straumsnes fødte, for han var vel vant med å oppdatere nettsider, og visste derfor at det var arbeidskrevende om det skulle gjøres skikkelig. Dessuten koster det penger. I dag er det lett å konstatere at karene skjønte hva de ga seg ut på. Det er rett og slett fantastisk at de, og da Hansen spesielt, har holdt ut i 15 år.

Berlevaagnytt har også bidratt til at utflyttere har dratt hjem igjen. Det beste bevis i så måte er leder Ann Kristin Wensel i Berlevåg frivilligsentral. Det var hennes idé å hedre duoen Hansen/Straumsnes, inspirert av egen erfaring. I den forbindelse uttalte hun: «I Lofoten fulgte jeg selvsagt med på Berlevaagnytt. På den måten ble jeg foret med hjemlengsel. Jeg fikk lyst til å flytte hjem.»

I tillegg til blomster, sjokolade og 1500 kroner (100 for hvert år), har frivilligsentralen sørget for at langt mer verdifullt bidrag til Berlevaagnytt. De startet nemlig en spleis, slik at nettstedet kan oppdatere utrangert utstyr. I skrivende stund har beløpet passert 33.000 kroner. Det er altså ingen tvil om at berlevåginger, hjemme og ute, setter stor pris på det lokale nettstedet.

I det første intervjuet jeg hadde med karene, uttalte de at håpet var å få inn annonsekroner til å dekke utgiftene. Dette har slått til. I det lokale næringslivet har de en rekke trofaste annonsører. Men kommunen er ikke annonsør, og det til tross for at det handler om noen få tusenlapper. Det tyder på at politisk og administrativ ledelse ikke har skjønt viktigheten av et slikt nettsted, men det er ikke for seint å snu.

Berlevåg trenger all positiv oppbakking. Folketallet har sunket dramatisk over år. Ved årsskiftet var det bare 922. Dette har skjedd tross storstilt satsing på havn, skole og snart 25 meters svømmebasseng. «Vi har ikke noe valg, vi må satse, ikke minst på bolyst», har ordfører Rolf Laupstad uttalt flere ganger når opposisjonen har advart mot store låneopptak. Uansett hva man måtte mene om dette, så kan kommunen vise til økonomisk kontroll. Nesten uten unntak har det vært hyggelige driftsmessige overskudd.

På ett viktig område virker det imidlertid å være bred enighet i Berlevåg, nemlig satsingen på vindkraft, noe som igjen skal føre til storstilt satsting på såkalt grønn energi, nærmere bestemt hydrogen og ammoniakk, grønt alt sammen. Håpet er at det skal snu utviklingen med et stadig minkende folketall. For igjen å sitere ordføreren: «Vi har ikke for stor gjeld, men for få innbyggere.»

Det er mange som heier på Berlevåg, blant dem Jonas Gahr Støre. Ap-lederen kaller satsingen for et grønt industrieventyr, og han går langt i å love full støtte ved rødgrønn valgseier i september. Det mangler imidlertid ikke på motstandere av vindkraft, noe man lett kan forstå, spesielt der det er gjort direkte overgrep mot lokalbefolkningen. Men dette er ikke tilfellet i Berlevåg. Satt på spissen kan man si at dette er blant de få ting berlevågingene er enige om, ved siden av at Berlevaagnytt er en lykke for kommunen.

Jeg innrømmer lett at jeg er blant de mange som heier på Berlevåg. Jeg har vært på reportasjeturer der siden januar 1978. Det er alltid like hyggelig, kjekke folk som det er lett å komme i kontakt med, men de kan med fordel strides mindre. Synkende folketall gjør at det er viktig å samle kreftene.

Til slutt et sitat fra 2006-intervjuet med de to herrer Hansen og Straumsnes:

«Håpet er at det er noen som vil hjelpe til. Det er nok å skrive om. Men husk at det ikke er lønn å få. Det er rett og slett dugnad for Berlevåg.»

Kommentarer til denne saken