Hvis Troms og Finnmark fylkeskommune (TFFK) har penger å gi til Årøya – penger til kai og enda mer båt- og fergetilbud, på grunnlag av luftige hotellplaner – så må de veiløse steder som allerede har levende bedrifter og turist-tilbud, få først. For eksempel på Sørøya, Rolvsøya, Ingøya og flere Loppasteder. Nå må TFFK bruke sine begrensede båtrutemidler på de veiløse stedene i Finnmark som trenger det mest!

Årøyas cirka 20 innbyggere og 40 kuer har allerede lørdagsbåt hele året. Det gir muligheter til både byturer for innbyggerne og dagsturisme ut til øya alle hverdager. Dette er det beste hurtigbåttilbudet i Finnmark. Men Alta kommunes representanter har siden 2016 brukt «kanskje-luksus-hotellet» for å få enda mer kai- og båtrutepenger til øya.

Først: Alle øyer og veiløse samfunn bør ha gode turisttilbud, overnattingssteder og båtruter. Men ingen veiløse samfunn er tjent med at de få båtrutekronene som TFFK har å gi, gis til ei øy fordi «det snart kommer en milliardinvestering der». De planene har vi hørt siden 2016. Hele tiden trenger initiativtakeren, en osloværing, «bare» å finne cirka 1 milliarder kroner til prosjektet først.

Kanskje-hotellet så dagens lys i desember 2016. Det var vel kort tid før gamle-ferga «Skaget», som gikk den korte turen mellom Årøya og Kongshus på fastlandet, skulle byttes ut med en moderne hurtigbåt. Da dukket turrådgiver Jan Sortland opp med hotellprosjektet som nå skal ha 122 årsverk med ansatte. «Som troll av eske», ble en årøyværing sitert på i avisen. Rart at en så stor investering ikke har vært diskutert med de kommende naboene før det kom i avisen? Men årøyværingen var glad for de store hotellplanene!

Det har vært mange artikler fra Altaposten, iFinnmark og NRK om kanskje-hotellet. Men det har vært få kritiske spørsmål til prosjektet og til initiativtakeren. Proff.no viser at Sortland bor i Oslo, har et AS registrert som reisearrangørvirksomhet med 3 ansatte.

På selskapets websider selges turtips i hele Skandinavia. Sortland presenteres her som spesialist på slektsforskning. Ifølge medier i Finnmark, er han reiselivsgründer. Men skal man få til et stort hotellanlegg til over 1 milliard kroner, bør man vel helst være eiendomsinvestor og/eller hotelldriver?

Sortland dukker med jevne mellomrom opp på bilder og i artikler om båtruter til Årøya. Ofte er det like før båt- og fergeruter i Altafjorden skal på fylkeskommunens saksliste. I 2017 var mediene budbringer om at hotellanlegget skulle bestå av 17 bygg, herunder et eget kapell og landingsplass for helikopter. En finnmarksavis kunne i 2018 fortelle at Sortland hadde vært på møter med flyselskapet Emirates og fortalte dem om hotellplanene, hvorpå flyselskapet ble veldig interessert i å starte direkteruter Dubai-Alta. Nå, i 2022, skal det være 122 helårsverk til hotellet (et sted er det nevnt 180 ansatte). De ansatte skal bo i Alta og bare «må» ha fergetilbud fra øya og rett inn til fastlandet. I tillegg til dagens hurtigbåttilbud mellom Årøya og Alta havn.

Uansett hvordan hotellplanene utvikler seg: Sortland vet å argumentere for mer båtruter til Årøya:

– Vi er jo helt avhengig av at det er ferge der og det kommer til å bli behov for ekstraavganger, noe som forhåpentligvis gjøre fergesambandet mer lønnsomt, sa Sortland til avisene.

«Mer lønnsomt». Vel. Ingen ferge eller hurtigbåt i Finnmark er lønnsomme, det er derfor de må ha så mye tilskudd fra fylket?

I 2018 meldte flere finnmarksmedier: «Tomta til det gigantiske hotellprosjektet er allerede sikret», og første spadetak skulle bli tatt i løpet av året. Målet var å ta imot de første gjestene i 2020. Sortlands reiseselskap Norwegian Adventures jobbet da med et forslag til en reguleringsplan, som skulle sendes inn til kommunen innen kort tid.

I februar 2020 ble reguleringsplaner framlagt for behandling i Alta kommune. Men det er mange områder i Finnmark og Norge som har flotte reguleringsplaner uten at det blir investert ei krone eller at det slås inn en spiker.

Hva med store planer andre steder?

I Akkarfjord på Sørøya er det ferdig regulert et område for luksusovernatting, med eksklusive suiter, båter og kaianlegg, restaurant, bar, spa, sauna og glasslavvo med plass til over 100 gjester. På en tomt de har eid i flere år.

Dette har ingen politikere lagt merke til. Ingen journalister heller. Ingen i iFinnmark, Altaposten eller NRK Finnmark vært med på løfte som et argument til bedre båtruter til Akkarfjord. Hvorfor ikke? Hva er forskjellen på Årøya og Sørøya?

Juni 2020 var de store båtrutekuttenes marerittsommer, der 16 veiløse samfunn sto på «dødslista». Flere av stedene har oppegående turisttilbud, fisketurisme og mer. Daværende fylkessamferdselsråd Kristina Hansen (Ap) og andre politikere og byråkrater reiste på «rundtur» i Vest-Finnmark for å vurdere. Kanskje-hotell-prosjektet og Sortland var med på reisen. Men hvordan fikk en eneste kommersiell aktør være med på en lang tur med beslutningstakerne i TFFK og få fritt spillerom til å lobbyere for sitt prosjekt som foreløpig bare er på papiret? Det kom vel ikke noe kutt i Årøyforbindelsen dette året. De har fremdeles lørdagsruter og dagsturmuligheter hver hverdag.

Oktober 2020 dukket det opp enda en forsinkelse for hotellplanene på Årøya: – Nå må vi få på plass en avtale med FeFo. Vi må ha FeFo-kontrakt, og vi håper ikke det vil ta så lang tid, sa Sortland.

Hvis du er eiendomsinvestor og ikke er i kontakt med grunneier før etter 4 år med «konkrete planer», er det da veldig konkret prosjekt?

Finansbladet Kapital skrev i 2020: «Nå jakter han investorer.» Kapital beskrev også planene på Årøya om17 bygninger, herunder hus på 240m2 samt brygge og egen kirke på øya, og at hotellet skulle ha tre ganger så mange ansatte som gjester.»

Kapital fulgte opp saken i 2022 og meldte at prislappen nå var økt til 1,3 milliarder. De refererte Sortland på at han håpet å få på plass finansieringen i løpet av juli (2022), slik at første spadetak kunne bli tatt allerede til våren neste år (det vil si 2023). Drømmen var å kunne ønske første gjest velkommen sommeren 2025.

Sortland har altså gitt mange og varierende sterke utsagn om finansiering, bygging av anlegget og oppstart av drift siden 2016. Alta kommune, i sin uttalelse til TFFK i juni 2022, begrunner sitt båtrute- og fergekaikrav med: «Det er en nært forestående etablering av et stort reiselivsanlegg til over en milliard på Årøya. Dette vil kreve en helt annen transportløsning enn dagens for å frakte materiell og utstyr til øya.»

Det er å håpe at fylkestinget i TFFK, med fylkesrådet og konstituert fylkessamferdselssjef Joki i spissen, er mer nøkterne i sine vurdering av kanskje-hotells behov for budsjettmidler til båtruter og kaier. Det vil bare tiden vise. I oktober er fylkestingets neste budsjettbehandling.

Det er mange steder i Loppa, Hasvik, Måsøy og Hammerfest kommuner som i dag trenger relativt beskjedne budsjettbidrag for å få bedre båtruter. De har i dag folk, biler og gods som står på kaia for å komme til og fra. De trenger bedre båtruter nå for å opprettholde det som faktisk er der i dag, og forhåpentligvis utvide. Litt etter litt. De bygger stein på stein. Så de er kanskje ikke så prangende. Men det virker. Nye turister ankommer hver uke. De blir flere hvert år.

Hvis TFFK virkelig gir budsjettmidler, bedre båtruter og kaianlegg til kanskje-hotellet på Årøya, vil det garantert dukke opp store, flott hotellplaner på mange veiløse sted i Finnmark!

Da må vi forvente at TFFK vil behandle alle kanskje-hotell-planer likt?