Gå til sidens hovedinnhold

Et bilde som sier mer enn mange ord

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Før dette valget så har de politiske partiene laget sine partiprogram. Det som er en av de viktigste sakene, og som har stor betydning for hva vi tenker om menneskeverd, er barnet i mors liv. Det er i aller høyeste grad tatt frem i den dagsaktuelle debatten gjennom disse.

Vi vet ut fra programmene at ved et evt. regjeringsskifte, der venstre siden av politikken får regjeringsmakt, vil en radikal utvidelse av abortloven stå på dagsorden.

Når en ser på et bilde av et lite menneske på 22 uker som er i sin mors mage, så ser vi både hender og føtter, og øyne som blinker. Det er et lite menneske, som ser ut som oss, bare litt mindre enda. Det er ikke ofte vi ser et slikt bilde i media, selv under de hardeste debatter om saken. Det kan en jo undres litt over, for det er jo det denne saken handler om. Men alle som vil kan jo finne frem et slikt bilde. Det bildet tenker jeg sier mere enn mange ord.

Et par av temaene for de viktige spørsmålene er dette, da vi vet at i en alder av 23 uker kan en allerede berge dette livet i Norge, og om mulig enda tidligere dersom den teknologiske utviklingen går sin gang. Skal det da være helt greit å ta livet fra denne lille skapningen i uke 18 eller 22, noe som jo da er ca. 5 mnd. ut i svangerskapet?

Eller skal vi komme dit i vårt land at vi velger å sortere bort alle de barn som kan bli født med nedsatt funksjonsevne? Det ønsker ikke jeg.

Vi ber ofte slik i kirker og hjem, hjelp oss å verne om menneskets liv, fra dets begynnelse til dets slutt.

Og i salmenes bok står det, «Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke en av dem var kommet».

Jeg mener at ethvert menneskeliv starter ved befruktning. Vi får da også del i det universelle menneskeverdet, og vi har den samme iboende verdien om vi er fødte eller ufødte. Vår alder påvirker ikke vår verdi.

Det er viktig og riktig at det er noen som våger å stå opp, og kjempe for menneskets verdi og for fosterets vern. Hvem andre skal tale de ufødtes sak, om det ikke er vi som lever i dag. Det er viktig at vi som samfunn støtter og legger til rette for at de som står i en vanskelig livssituasjon kan takle hverdagen, og få nødvendig hjelp gjennom svangerskapet, barnets oppvekst og inn i voksen alder.

Med tanke på det er stortingsvalget i år et viktig valg.

Kommentarer til denne saken