Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jo Inge Hersjevik, Troms og Finnmark Høyres fylkestingsmedlem, har i ifinnmark.no et innlegg «Ny 420 KV linje, en mulighet til besvær» som delvis er utvalgt referat fra debatten i fylkestinget om forslag til uttalelse fra H, Ap, SP og SV om energisituasjonen i Finnmark, og delvis redegjør han for Høyres politikk for framtidig energiforsyning. Som konkret eksempel på energibehov bruker han Grieg Seafoods investeringsplaner om storsmolt-anlegg på land i Lebesby.
Det er svært bra at Hersjevik, løfter fram energidebatten. Men er det en helhetlig framstilling han gir? Slik jeg ser det er det flere «missing Links». I utgangspunktet var det jo en interessant gruppe som forslagsstillere: fylkesrådspartiene og Høyre. Men det vesentlige er innholdet i uttalelsen, og særlig det som ikke sies, men som ligger som et sentralt premiss. Uttalelsen går inn for «skånsom» utbygging av fornybar energi; både vann- og vindkraft. Betimelig skriver de ikke noe hva som ligger i begrepet «skånsom». Det er neppe det samme som Milo vaskepulver. Men det mest oppsiktsvekkende er at de 4 partiene åpent går inn for at det skal bygges en ny 420 kv linje fra Balsfjord og nordover, i tillegg til den som allerede er bygd!
Hersjevik skriver at det er nødvendig med 420kv-linje fra Lebesby (Adamsfjord) til Varangerbotn for å skaffe strøm til gruvedrifta i Bjørnevatn, men uten å forklare hvorfor. Det har vært gruvedrift der i nærmere 100 år uten denne linja. Han sier at Berlevåg hydrogenfabrikk også er avhengig av 420 kv-linje og mer vindkraft. Men der er jo Raggovidda vindkraftanlegg allerede i gang. Og hvor hentet de nå nedlagte sildoljefabrikkene og filet- og rekefabrikkene strømmen fra?
Nei, det er nok langt fra skånsom virksomhet vi vil se framover i Finnmark dersom 420kv-linjene bygges, og kapitalinteressene skal få sine ekstreme behov tilfredsstilt.
Hva er det vi i realiteten kan forvente?
Jo, Europas største vindkraftverk er nå under saksbehandling hos NVE. Davvi vindkraftverk som finske ST1 som hovedeier i Grenselandet AS skal bygge ved Rastegaissa på Laksefjordvidda har effekt på enorme 800 mw. 12–15 mil med vei må bygges for de 100 til 200 turbinene, avhengig av størrelsen på hver enkelt turbin, og som vil rage om lag 200 m til værs. Altakraftverket har til sammenligning effekt på 150 mw. Også vindkraftanlegget til Fred. Olsen Renewables AS ved Hopseidet med 30 turbiner er under behandling i NVE. Ellers er det tidligfase for Statkraft med 750mw vindkraftanlegg på Skjøtningbergfjellet ved Kjøllefjord. Finske ST1, har også lansert bygging av et svært vindkraftanlegg på Sandfjellet ved Skjånes i Gamvik. Fred. Olsen Renewables AS vurderer ny søknad om vindkraftanlegg på Digermulfjellet ved Laggo mellom Vestertana og Bekkarfjord.
Finnmark har aldri tidligere opplevd et så omfattende angrep fra kapitalinteressene for å profittere på naturressursene, og til skade for reindrift, friluftsliv og på naturen i seg sjøl.
Den store satsinga på turistnæringa ser ut til å være glemt. Kyst- og fjordfiskeriene, der Hersjevik sjøl deltar, ser ut til å være en saga blott. For ikke å snakke om hvordan reindriftas eksistensgrunnlag blir truet. Ja, hele den samiske kulturen blir satt under voldsomt press.
Det er også en helt vesentlig element å ha med seg i tillegg; Den elektriske strømmen går like gjerne sørover lang 420kv-linjene som nordover. Strømprisen bestemmes av de som byr den høyeste prisen på kraftbørsen. Når overføringskapasiteten blir så stor som ved etablering av 420kv-linje sørover, ja kanskje to slike, som Ap, H, Sp og SV krever, blir det sjølsagt de sørnorske eller europeiske strømprisene vi også får i Troms og Finnmark. Det vi sitter igjen med er en nedbygd natur, et misforstått grønt skifte, og kanskje noen kroner i avlat. Men som vi har lært; avlat gir ingen evig frelse.
