Er du en av dem som bor i Finnmark, og elsker det?

DE GODE HISTORIENE: I tiden framover vil iFinnmark snakke med dem som har valgt seg Finnmark som bosted, og på den måten utgjør en motvekt til befolkningsnedgang. Ansvarlig redaktør i Finnmarken, Anniken Renslo Sandvik, blir glad for alle tips.

DE GODE HISTORIENE: I tiden framover vil iFinnmark snakke med dem som har valgt seg Finnmark som bosted, og på den måten utgjør en motvekt til befolkningsnedgang. Ansvarlig redaktør i Finnmarken, Anniken Renslo Sandvik, blir glad for alle tips. Foto:

Da vil vi snakke med deg!

DEL

KommentarDette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.Hvordan kan vi være med på å skape lyst til å bo i Finnmark? Det er et spørsmål jeg har stilt meg selv som redaktør for Finnmarken.

Bakteppet er den stadig nedadgående befolkningstrenden i fylket. Vi har akkurat lagt bak oss årets tredje kvartal, og når vi skriver 23. november, har Statistisk sentralbyrå gått gjennom både fødsler og dødsfall, innflyttinger og utflyttinger og konkludert med om vi ble flere eller færre i juli, august og september. Dessverre tyder det meste på det sistnevnte, i hvert fall hvis vi skal basere oss på den siste tidens utvikling.

Ved sist årsskifte var det bare fire kommuner i Finnmark som noterte befolkningsvekst: Alta, Porsanger, Tana og Sør-Varanger. I sistnevnte kommune var veksten ytterst marginal, med kun to flere. Alle de andre kommunene hadde mistet mellom 10 og 106 innbyggere.

Og da den ferskeste statistikken ble publisert i august i år, var den ikke noe lysere lesing. Nå var det kun tre kommuner som opplevde vekst, og verken Sør-Varanger, Tana, Alta eller Porsanger var blant dem. Nå var det Berlevåg, Båtsfjord og Karasjok som så en vekst på mellom to og ti innbyggere, mens de øvrige 15 kommunene så en nedgang på alt fra én til 42 innbyggere.

For Vadsø er totalbildet verst, for her har befolkningsnedgangen fortsatt jevnt og trutt over lang tid. Kommunen ble 106 færre i 2019, og så langt i år har statistikken vist en nedgang på 70 personer.

Men betyr det at folk ikke vil bo her?

Jeg vet at svaret på det spørsmålet er nei. Det finnes så mange mennesker som har valgt Finnmark som sitt hjem. Ikke fordi de ikke har noe annet valg, for det har de fleste av oss i dag. Men fordi de har lyst til å bo i Finnmark.

Unge mot strømmen

Kun fire kommuner i Finnmark opplevde befolkningsvekst i 2019. I august i år hadde også disse fire negativ vekst, og kun tre kommuner opplevde marginal vekst de siste tre månedene. I Finnmark som helhet har folketallet gått fra 75.865 mennesker i første kvartal 2019 til 75.306 ved utgangen av andre kvartal 2020, halvannet år senere.

Men likevel er det stadig folk som velger Finnmark som sitt hjem når de er i etableringsfasen. I tiden framover vil vi snakke med dem, og høre hva som lå bak beslutningen om å etablere seg lengst nord i landet.

Har du tips til noen vi bør snakke med? Ta kontakt med redaksjonen på tips@ifinnmark.no, send oss en melding på Facebook eller Instagram!

Det er innbyggere som alltid har bodd i fylket, og ikke kunne tenke seg noe annet. Det er unge finnmarkinger i etableringsfasen som har bodd andre steder i en periode, men som nå velger å flytte hjem. Og det er tilflyttere som kommer hit på grunn av jobb, på grunn av kjærligheten eller bare fordi de vil bo her.

Disse historiene finnes, og det er til og med ganske mange av dem. Og skal vi kunne snu trenden med befolkningsnedgang, er det viktig at folk får høre om dem.

Det handler i det store og det hele om omdømmebygging, og nettopp dette er viktig når kommuner skal tiltrekke seg nye innbyggere og nytt næringsliv. Det slo hvert fall kommunikasjonsselskapet Tibe fast i et notat om omdømmebygging for kommuner og lokalsamfunn.

«Hver dag tas det store og små beslutninger som påvirker framtiden til kommunen vår, enten det er et ung par som beslutter å flytte på seg, noen som bestemmer seg for å etablere en bedrift, noen som vil arrangere en årlig kulturaktivitet eller regionale og nasjonale myndigheter som bestemmer prioriteringsrekkefølgen på nye veiprosjekter. Omdømmet til kommunen vår kan påvirke hvordan den kommer ut i beslutningene,» heter det her.

Og når vi først er bosatt i en kommune i Finnmark, er det viktig at vi opplever det som noe positivt. Det går fram av Distriktssenterets evaluering av bolystsatsingen til regjeringen, der totalt 179 millioner kroner ble delt ut til 147 ulike prosjekter med mål om å gjøre distriktskommuner mer attraktive å bo i.

«I et bolystperspektiv vil man på et minimumsnivå bidra til at tilflyttere anser seg som en del av stedet og at det er noe positivt. I tillegg vil en emosjonell tilknytning til stedet bidra til å hindre videreflytting,» heter det i rapporten, som argumenterer for at stedstilhørighet er viktig for bolyst.

To viktige momenter for stedstilhørighet, oppgis å være hvor lenge man har bodd i kommunen og hvor fornøyd man er med den. Og det er den siste faktoren man forsøker å påvirke med lokal samfunnsutvikling.

«Oppleves kommunen som god å leve i? Oppfyller kommunen forventningene til det å bo og leve? Sånn sett kan man tenke seg at lokalsamfunnsutvikling som noe som kan bidra til stedstilhørighet via fornøydhet med kommunen,» heter det i rapporten, som også sier at påvirkningen kan skje motsatt vei:

«Høy stedstilhørighet og fornøydhet med kommunen kan tenkes å påvirke lokal samfunnsutvikling positivt, da høy stedstilhørighet og fornøydhet kan bidra til at man investerer mer i lokalsamfunnet».

Uansett konkluderes det med at hvor lenge man har bodd i kommunen og hvor tilfreds man er med den, er de sterkeste forklaringene på stedstilhørighet. Og føler man at man har tilhørighet til et sted, er det større sjanse for at man blir boende i stedet for å flytte videre til et annet sted.

Det er selvfølgelig mange faktorer som spiller inn for at en innbygger skal være tilfreds med kommunen sin. Har man små barn, er man opptatt av barnehagene og skolene. Har vi behov for helsetjenester, legger vi vekt på tilgangen til fastlege. Begynner vi å bli eldre, eller har aldrende foreldre, er det kanskje eldreomsorgen som er viktig. Og vi kan være opptatt av tilrettelegging for næringsutvikling, kulturliv eller idrett, alt ettersom hva vi interesserer oss for og hva som er viktigst for oss.

Men jeg tror at vi i alle tilfeller har lettere for å føle tilhørighet til et sted dersom vi opplever det som positivt å bo her. Her er egenopplevelse viktig, men vi blir også påvirket av det bildet andre tegner for oss, det være seg i sosiale medier eller i avisene, i radioen eller på tv.

Og det er her jeg mener at vi som lokalavis kan spille en rolle. En viktig del av jobben vår er selvfølgelig å stille kritiske spørsmål til styresmaktene. Når befolkningsstatistikken viser en nedgang, er det vår jobb både å formidle dette, å sette søkelyset på hva som ligger bak og stille spørsmål om det jobbes godt nok for å snu trenden. På samme vis er det vår jobb å avdekke andre kritikkverdige forhold, og å speile det som skjer i lokalsamfunnet, positivt som negativt. Dette skal vi fortsette å gjøre, hver eneste dag.

Men det er også vår jobb å formidle de gode historiene. Å vise fram de som velger seg Finnmark, og be dem forklare hvorfor. I tiden framover skal vi gjøre nettopp dette. Vi skal snakke med finnmarkingen som ikke kunne tenke seg å bo noe annet sted enn her. Vi skal snakke med den unge finnmarkingen som har bodd et annet sted, men som nå vender hjem. Og vi skal snakke med tilflytteren som har valgt seg Finnmark, enten det var kjærligheten, jobben eller noe helt annet som sto bak.

I det hele tatt: Vi skal snakke med de unge i etableringsfasen som akkurat nå handler mot strømmen i kommunene som opplever befolkningsnedgang.

Og selv om jeg ikke vil overvurdere betydningen av et prosjekt som dette, må målet være å bidra til at flere kanskje vil ta det valget. Å bli boende, i stedet for å flytte. Å flytte hit, i stedet for et annet sted. Å vende hjem.

I det minste håper jeg at vi kan bidra til at du og jeg tenker positivt om lokalsamfunnet vårt. Og at vi husker på det i møte med omverdenen.

Første reportasje i serien kan du lese på iFinnmark i helga. Her møter vi et ungt par i Vadsø der den ene har valgt å bli boende i hjemkommunen sin, mens den andre har flyttet til. På grunn av kjærligheten, ja, men også på grunn av trivsel. De neste ukene skal journalistene våre ut på reportasjeturer til alle kommunene våre i tur og orden. Har du tips til noen vi bør snakke med på veien, er det bare å ta kontakt.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken