Gå til sidens hovedinnhold

«Er det rart Alta-væringene vurderer å forlate det synkende skip Finnmark?»

UKESLUTT

«O bli hos meg! Nå er det aftentid, mørket stiger – dvel, o Herre blid!» Dette er første verselinje i en kjent og kjær salme, tolket av mange, blant andre Morten Harket. Og jeg skal holde meg litt til i det åndelige hjørnet, og sender ut en bønn: «O bli hos meg, Alta!»

Bakgrunnen for denne bønnen er at Alta nå uhemmet flørter med Troms fylke, og vil muligens skilles fra Finnmark om vi igjen skulle bli to separate fylker. Mandag vedtok et stort flertall i Alta kommunestyre – mot de seks stemmene fra SV, Rødt og MDG – at det skal avholdes en folkeavstemning i Alta før sommeren. Da skal man få vite om altaværingene vender blikket sørover og vil forlate Finnmark til fordel for Troms.

Alta er motoren i Finnmark, og derfor vil i alle fall jeg at de forblir i fylket mitt. At det er en sjarmerende langstrakt lands-by, med mange fine og trivelige folk, er selvfølgelig også et pluss. Selv er jeg fra Porsanger, og det skal innrømmes at over år har jeg vært regelrett misunnelig over hva de har fått til i Alta. Det kan godt være at man i politikken i Alta på kammerset krangler så busta fyker, men det er ikke noe vi utenfor får vite så mye om. For oss virker det som harmonien er fullkommen i nordlysbyen.

«Alta har gode politikere, som jobber sammen tverrpolitisk og sørger for å skaffe mer virksomhet til Alta», har vært omkvedet i lang tid. Og selv om de ikke helt har kommet i mål, kan man ikke klage på engasjementet i sykehussaken.

Det virker også som man løfter i flokk i næringslivet. På veiutbygginger og byggeplasser over hele fylket har man sett lastebiler med skiltet «Alta lastebilsentral» i grillen. Og de fleste Cat-gravemaskinene man ser i sving, har nesten uten unntak hatt en logo fra en Alta-entreprenør i hekken.

Også innenfor handel og service ser det ut til at man har et godt samarbeid. Gedigne kjøpesentre, «ørten» bilforhandlere, badeland og gode spisesteder drar oss til byen.

– Det er så god service i Alta! Leverer jeg bilen på et verksted der, får jeg låne en annen bil mens de har bilen min inne til reparasjon, fortalte en kompis meg for noen år siden.

Og kompisen min – som selv er næringslivstopp i Porsanger – måtte i samme slengen litt beskjemmet fastslå at han brukte ventetiden til å kjøre mellom butikkene i Alta og «bar flere tusen over fjellet» og bidro til en betydelig handelslekkasje.

I Porsanger derimot, har vi dessverre fått et ry på oss for å være en regelrett kranglekommune. Både i politikken og i næringslivet. For i næringslivet i Lakselv var det lenge slik at hvis noen fant på en liten, lokal suksessoppskrift, så kunne du være sikker på at det var noen raskt på banen og kopierte virksomheten. Og resultatet ga seg selv: Begge gikk konkurs fordi Lakselv som regel er et for lite sted for to kliss like virksomheter. Da kunne sistemann i alle fall fryde seg med: «Det var ikke bare jeg som gikk konkurs. Han andre gikk også konkurs». For som Fredrik Stabel sa det: «Egen suksess er vel og bra, men andres fiasko er heller ikke å forakte.»

Det at hjørnesteinsbedriften på Porsangmoen også hold «Glasnost-stengt» over flere år, hjalp heller ikke akkurat på kjøpekraften i bygda. Det føltes regelrett som å være i en tegneserie, med en gedigen svart sky over hodene til alle man møtte. Lokalpolitikerne ble beskyldt for å la være å tenke store tanker. I stedet kranglet man over bagateller i lange kommunestyremøter. Nå kan det vel bemerkes at det ikke bestandig er så greit å tenke store tanker. Vi har en 40 millioners «tanker» som ligger og dupper i Porsangerfjorden, og bare er brukt én eneste gang da cruiseskipet «Empress» snudde i Hamnbukt.

Selv om dette er favorittemaet porsangerfolk liker å harselere med, når de skal øse ut sin forakt overfor lokalpolitikerne, synes jeg det er en smule ufortjent. Jeg vil hevde at det faktisk skjedde noe med tankesettet til folk i hele kommunen, etter at politikerne forsøkte seg med nye, spenstige vyer. Selv om man trynet med selve snuhavnprosjektet, våknet folk fra dvalen, ble litt mer fandenivoldske og turte selv å satse. Noen tror kanskje at den lokale entreprenørnæringen, de med gravemaskiner og spikerpistoler, nå kan glise hele veien til banken på grunn av at Forsvaret er tilbake på Porsangmoen. Jo, til en viss grad. Men sannheten er at de var i gang lenge før det. Det var faktisk en positiv vind som blåste i Porsanger, før Forsvaret reetablerte.

Nå ser det dessverre ut som den positive vinden har blåst de mørke skyene østover. Det var ikke en glad drosjesjåfør jeg snakket med, sist jeg besøkte Vadsø. Han var ikke mye optimistisk på hjembyens vegne. Jeg må selv innrømme at jeg ble litt trist av å vandre i fylkeshovedstaden. Jeg så flere tomme butikklokaler i sentrum. Han var heller ikke akkurat et muntrasjonsråd, den godeste Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, da han kom til Næringslivsdagen og spådde nærmest null befolkning i området Nord-Varanger 100 år frem i tid.

Med dette som bakteppe: Er det rart Alta-væringene vurderer å forlate det synkende skip Finnmark? Kanskje ikke. Men det er i slike tider man trenger en sterk storebror. Og jeg tror altaværingen liker å være denne storebroren. Jeg tror derfor at flertallet i Alta vil stemme nei til å bli en lillebror lengst mot nord i Troms fylke. Og jeg tror næringslivet i Alta også skjønner at de trenger resten av oss i Finnmark. Skulle de jumpe til Troms, tror jeg mange fra Midt-Finnmark på bytur i fremtiden vil ta til høyre – og ikke til venstre – i krysset i Skaidi. Det er ikke en trussel, men en realitet. Etter at jeg nylig har bodd et halvt år i England, kan jeg fortelle at Brexit heller ikke var noen stor suksess blant befolkningen.

Vi finnmarkinger er kjent for å stå han av. Vi har reist oss etter krig og tvangsdeportering. Vi har overlevd svart hav. Vi vil fortsatt klare oss. Vi har alle forutsetninger i et fylke som er så rikt på ressurser. Det eneste vi mangler er folk. Så her kommer oppfordringen om en aldri så liten dugnad. Det er straks helg. La det gå sport i «freddan»: La oss gi jordmødrene litt ekstra arbeid i midten av august 2022.

Kommentarer til denne saken