Gå til sidens hovedinnhold

Er det omkamp Ragnhild Nystad og NSR vil om Finnmarksloven?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg stiller det spørsmålet etter at jeg hørte Ragnhild Nystad på et digitalt folkemøte i Karasjok onsdag 24 mars i år. Hun uttalte at når Sametinget under finnmarkslovsprosessen ikke fikk igjennom en samiskforvaltningsmodell med flertall fra Sametinget i styret, så måtte man gå for en fellesforvaltning med lik representasjon fra Sametinget og Fylkestinget. Men som en forutsetning at dette var bare en foreløpig ordning, i påvente av kommisjonens kartleggings arbeidet. Jeg tillater herved og stille spørsmål til Sven Roald Nystø og Ragnhild Nystad. Hvor finner jeg det i Sametingets vedtak?

For meg er det likegyldig hva NSR har ment internt bak lukkede dører. Det som er gjeldende er Sametingets vedtak. Jeg har gjennom hele prosessen under Sametingets behandling holdt meg til det som til en- hver tid var oppe i diskusjonene, jeg kan ikke huske at det noen gang var oppe til diskusjon det Ragnhild Nystad påsto på folkemøtet i Karasjok. Jeg kan ikke huske at noen i debatten under Sametingets behandling heller tok til orde for en slik forutsetning.

Det at Finnmarkseiendommen bare skulle være et foreløpig forvaltningsorgan ble ikke nevnt med et ord, verken i den interne prosessen i Sametinget, i Sametings vedtak, ikke på folkemøtene som Sametinget avholdte omkring i Finnmark. Det som derimot gikk som en rød tråd gjennom hele prosessen og i informasjon til hele befolkningen i Finnmark, samer og ikke samer, var at vi skulle eie og forvalte våre ressurser i fellesskap. Det var sametingets politikk som ble fremhevet til Finnmarksbefolkningen. Jeg var en del av Sametingets delegasjon på disse informasjonsmøtene. På vegne av samene og hele befolkningen i Finnmark, er jeg fortsatt stolt av det vi fikk til i fellesskap.

Jeg er fullstendig klar over at i utgangspunktet var NSR for to forvaltningsmodeller, en samisk forvaltning for indre Finnmark og en ikke- samisk forvaltning for resten i Finnmark. Sametingsrådet ble imidlertid oppfordret av innleide jurister til å få et samlet Sameting med seg. Det var etter det at Sametingspresident Sven Roald Nystad inviterte blant annet Arbeiderpartiets sametingsgruppe med i dette arbeidet. Hva NSR og Sametingsrådet sto for, før jeg kom med i arbeidet med finnmarksloven i Sametinget, kan jeg ikke stå ansvarlig for. Men den dagen jeg ble tatt med i prosessen mener jeg at jeg har god oversikt over om hva vi ble enige om, og som skulle være Sametingets posisjon i forhandlinger med myndighetene.

For Arbeiderpartiet var det helt uaktuelt å dele samene i Finnmark i en A og en B gruppe. For Arbeiderpartiet var og er samene og deres rettigheter like mye verdt uansett hvor de bor i Finnmark og landet for øvrig. Derfor ble det enighet i Sametinget om at det er befolkningen i fellesskap som skal eie og forvalte grunnen i Finnmark som ikke er privateide. For å sikre om at man ikke skulle frata enkelt mennesker eller grupper rettigheter så fikk man oppretta en kommisjon. Finnmarkkommisjon som fikk i oppdrag å kartlegge hele Finnmark for slike rettigheter etter nasjonal rett.

De samiske rettigheter etter ILO konvensjonen 169 ble ivaretatt i Finnmarksloven med at Sametinget ble likeverdig part i forvaltningen, og ga sitt samtykke til loven. Med dette ble alle samer i Finnmark og deres rettigheter ivaretatt i henhold til ILO 169. I en to delt forvaltningsmodell, med en samisk og en ikke- samiske forvaltning, ville ikke disse rettighetene blitt ivaretatt for de samer som havner i den ikke-samisk forvaltningen. Sametinget ville ikke fått en likeverdig plass i en ikke-samisk forvaltning. Det samme vil gjelde i en kommune hvor befolkningen er grunneiere, da er det opp til flertallet blant kommunens innbyggere til en- hver tid som bestemmer hva som skal tas hensyn til eller ikke.

Felles for begge de modellene er at samene og deres rettigheter ikke har lovbeskyttelse slik de har det gjennom Finnmarksloven og dagens fellesforvaltning av Finnmark. Den modellen som kommisjonens flertall har foreslått for Karasjok, betyr at samiske rettigheter ikke lenger har noen lovbeskyttelse, slik de har gjennom Finnmarksloven. Da er det opp til flertallet av befolkningen i Karasjok kommune som bestemmer grunneiers disposisjoner.

Kommentarer til denne saken