Er det fare for skoleskyting i Norge?

– Vi skal ikke ta lett på det, men vi må ikke gå helt av skaftet heller, skriver Nann Jovold-Evenmo i dette innlegget.

– Vi skal ikke ta lett på det, men vi må ikke gå helt av skaftet heller, skriver Nann Jovold-Evenmo i dette innlegget. Foto:

Av

Siste to ukene har det vært rapportert 190 trusler om skoleskyting over hele landet, og det er et ekstremt høyt tall.

DEL

SpaltistBåde elever, lærere og foreldre er livredde, og på en skole ble 3000 elever sendt hjem som følge av en slik trussel.

Disse truslene kommer ofte anonymt via sosiale medier og apper som Jodel og lignende, og de er satt ut for å skremme.

Denne typen skremsel er for å ramme flest mulig, og er en grov inngripen i folks liv.

Hvem står bak slike trusler? Vi vet at det dessverre, og heldigvis, i de fleste tilfeller er ungdommer som begår «pranks» eller som gjør det for moro skyld. Det som er et stort problem er at disse «for moro skyld», eller for at man «ikke ville gå på skolen», skaper unødvendig frykt for store deler av lokalsamfunnet.

Å true med å skyte noen er faktisk straffbar, og jeg mener bestemt at slike trusler bør behandles som terrortrusler.

Hvor stor er sjansen for at dette skal skje i Norge? Ifølge barnepsykolog Trygve Børve er sannsynligheten veldig liten, og man skal strengt tatt ikke ha grunn til bekymring. Både norske og internasjonale eksperter sier at i forhold til USA er vi i Norge mye flinkere å fange opp unge med problemer, og som kan ha det de kaller «manglende struktur og reguleringsvansker». Fine ord som kan brytes ned til «mulige faremomenter i samfunnet».

– Her i landet blir unge med reguleringsvansker og manglende struktur i livet fanget opp. Både barnehage, skole og helsevesen er tettere på barn og unge enn i USA. I tillegg er ikke tilgangen til våpen den samme som i USA, sier psykologen (utdanningsnytt 120819)

Disse fagfolkene mener også at lærere ofte bekymrer seg mer enn de trenger angående denne typen trusler, og sier at lærere ofte kan anse slike elever som mer truende og varsler uten at det er nødvendig. Lærere som kjenner disse unge derimot, vil oftere agere annerledes, og ikke ta truslene på en kritisk måte.

Vi vet jo også at i dagens samfunn er måten man ordlegger seg på mye tøffere enn tidligere, og respekten for lærere og skolen som institusjon er generelt lav.

Barnepsykolog Trygve Børve mener risikoen for skoleskyting i Norge er veldig liten. – Lærere blir ofte mer bekymret enn det er grunn til, sier psykologen. (utdanningsnytt 120819)

Politiet landet over ser naturligvis alvorlig på trusler som dette, men mener også at det er lite sannsynlig at det vil forekomme en skoleskyting. Dette fordi de, til tross for at dette skjer anonymt via skolenes sosiale medier, Jodel eller lignende, har god kontroll på hvem disse ungdommene er. Vi skal faktisk ikke undervurdere politiets fagfolk på nettkriminalitet.

Når del gjelder trusler og faktisk terrorangrep i Norge, så er dette begått av voksne mennesker, og har som regel vært personer som av en eller annen grunn har havnet under radaren. Både utøya-terroristen og moské-terroristen i Bærum var voksne, radikaliserte menn.

Skoleskyting-truslene derimot, kom oftest via skolenes sosiale medier, som viser at de faktisk er elever, med forskjellige agendaer; noen ønsker å spre frykt, andre gjør det for moro skyld, og så er det de som «håper på en dag fri», eller slippe eksamen.

Vi skal ikke glemme alvorligheten i det å true mennesker, og det å komme med slike drastiske trusler.

jeg har jobbet med mennesker som daglig ble utsatt for trusler, i forskjellig omfang. Og det viser seg at 99 % av truslene er ikke reelle eller farlige. Men de er meget plagsomme for den det gjelder.

Når det da handler om lokalsamfunn som beføres, som i disse tilfellene, så bør man kunne finne både gjerningsperson(er) og ikke minst finne ut om hvor reelt dette er.

For det er skummelt, det skremmer, og folk blir redde.

Folk kjenner til amerikanske masseskytinger på skoler, som blant annet Sandy Hook og Columbine, hvor mange unger mistet livet. Og det er nok ikke å stikke under en stol at vi voksne kjenner det hoppe i brystet når man hører om slike trusler i Norge, for vi husker media sine videoer og bilder av sønderskutte barn og voksne. Det var brutalt, og det var så levende.

Vi må også innse at slike trusler, skulle de bli reelle, være en enorm inngripen i vårt samfunn, fordi vi er et lite land. Det vet vi etter 22 juli.

Derfor skaper dette større frykt enn den som sender truslene ville trodd.

Da jeg bodde i LA var det en skoleskyting ikke langt fra der jeg bodde, på en barneskole. Her var det en voksen person som begikk skytingen, barn og lærere var ofre.

At slike ting skjer oftere i USA enn andre steder er ofte begrunnet i at det i USA er lettere å få tak i, og eie, skytevåpen. Dette er noe som er stengt regulert i Norge, og derfor vil sannsynligheten for at slike ting skal skje være liten.

Vi må ikke glemme at slike trusler er straffbart.

Derfor tenker jeg at vi må få inn bedre systemer i skoleverket, hvor man ikke kan være anonym. Samt at man får inn kursing på risikoanalyser for denne typen trusler inn i skoleverket. Godt utdannede voksne som kan risikovurderinger og som vet hvordan man forholder seg til slike trusler, er noe man bør ha kompetanse på. Samtidig må vi forebygge for dem som kanskje kan ha reguleringsvansker og manglende struktur, slik at disse lærer å bli trygge og godt «regulerte» unge mennesker, uavhengig av deres bakgrunn og ballast.

De som driver med trusler? De må få så det svir; De bør faktisk straffes etter terrorparagrafen, fordi man kan klappe de på skulderen og si «slutt med disse barnestrekene», for da har man ikke forstått omfanget av truslene, og hva de faktisk innebærer for lokalsamfunnet.

Vi skal ikke ta lett på det, men vi må ikke gå helt av skaftet heller.

Nann Jovold-Evenmo
Spaltist og tidligere livvakt innen høyrisikoklienter

Kilder:
Utdanningsnytt
Aftenposten
NRK

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags