EU er basert på prinsippet om de såkalte 4 friheter, som er rett til fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer innenfor Den europeiske union. Siden EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994, har Stortinget vedtatt ca. 12000 direktiver fra EU og omorganisert svært mye av det offentlige Norge for å imøtekomme disse prinsippene. Det fleste av oss blir daglig berørt av konsekvensene.

Det er ingen tvil om at regjeringens arbeid for å få større kommuner er tilrettelegging for mer privatisering av offentlig tjenester. Store globale selskaper står og venter på å tjene penger på de ytelsene det offentlige driver i dag. Derfor jobbes det aktivt i det skjulte for å sikre en slik utvikling. Norge er involvert i hemmelige forhandlinger om handelsavtale mellom USA og Europa (TISA og TTIP). Heldigvis har Wikileaks avslørt materiale fra forhandlingene og gitt oss skremmende innsyn. De hadde forslag som gjorde det mulig for investorer å saksøke stater i egen utenomrettslige domstoler eks. når statene gjør tiltak som skader overskuddet til investoren, som å stoppe miljøskadelige utbygginger eller forby helseskadelige stoffer. Forhandlingene har stått stille siden 2017, men nå er de tatt opp igjen gjennom WHO og det er all grunn til å være urolig. I mellomtiden jobber EU aktivt for økt privatisering og kontroll av Norge gjennom EØS-avtalen.

Her skal jeg redegjøre for en sak som er lite kjent for folk fleste og som kan få store konsekvenser for våre kommune og kommunale ytelser. I 2015 skrev norske næringsaktører til ESA (EU sitt kontrollorgan) og hevdet at den norske stat, fylkeskommuner, kommuner og helseforetak fortsatt driver økonomisk virksomhet i strid med EØS-avtalens regler. ESA hevdet at offentlige norske virksomheter sitt fritak fra skatt, og det at de ikke kan slås konkurs, innebærer at de har et «konkurransefortrinn». Dette omfatter alt fra skoler, barnehager, SFO, sykehjem, kino mm. Regjeringa satte ned en ekstern arbeidsgruppe (Hjelmeng-utvalget). De fikk i oppdrag å se på hvordan konkurranseforholdene mellom offentlig og privat virksomhet kunne korrigeres. Utvalget overleverte sin rapport i stillhet i 2018, sjølsagt fordi innholdet ville skremme de fleste av oss, ikke minst vi som bor spredtbygd i mindre kommuner.

Utvalget foreslo en rekke tiltak for å «skape like vilkår», men det betyr en total oppsmuldring av dagens kommuner. Tidligere sjeføkonom i LO Stein Reegård som utgjorde mindretallet i utvalget hevder: ESA vil at kommune og stat skal omorganisere seg og lage egne selskaper, selv for mindre delvirksomheter. Offentlig virksomhet skal begynne å betale skatt til seg selv, de mister statsgarantien og kan gå konkurs. Kommunenes interesseorganisasjon KS ville vite hva dette betydde for kommunens innbyggere og engasjerte rådgivere til å regne på de økonomiske konsekvensene for innbyggerne i kommuner. Dersom forslagene blir en realitet, vil det ramme kommunenes tilbud til innbyggerne hardt med svindyr SFO, tomme svømmebasseng, nedlagte kinoer osv. osv., oppsummerte KS.

Eksempelvis viste beregninger at en SFO plass øke fra 3000 kr til 15000 kr/md. På Bjørkelangen i Akershus ville årsprisen på kommunens svømmehall øke fra kr 2800 til 5880 kr. Dette bør jo skremme de fleste, også de som synes vi skal beholde EØS-avtalen. For å pakke dette godt inn, engasjerte regjeringen i all stillhet konsulentfirmaet Oslo Economics til å utrede samfunnsøkonomiske konsekvensene av de ulike forslagene som Hjelmeng-utvalget kom med. De hadde allerede vist stor lojalitet til regjeringens politikk og har levert 2 rapporter: De konkluderer med at Hjelmeng utvalget sine forslag «ikke vil være lønnsomt fordi kostnadene antas å overstige nytten og gevinstene.» Slikt sett bekrefter de det som KS tidligere har kommet frem til, men de krydret det hele ved å hevde at Norge ikke trenger å konkurranseutsette all kommunal virksomhet. Men er det grunn til å anta at ESA vil akseptere det? Spesialister på EØS betviler det. Regjeringen skulle vente med å ta en avgjørelse om hva de ville gjøre når konsulentrapport nr. 2 foreligger. Den kom i januar 2020. Siden har det vært stille fra regjeringa. I kommuneproposisjonen for 2021 står det kort at de «arbeider nå videre med saken og forslag til konkrete tiltak». Denne saken er en av flere saker som bidrar til å øke EØS motstanden i fagbevegelsen og kan bidra til at LO kongressen i 2022 sier nei til EØS. Saken er også en verkebyll for AP. Støre har uttalt at Hjelmeng utvalgets forslag må avvises, men han sier ikke noe om hvordan de vil oppfylle kravene fra ESA. Etter Brexit har flere fått opp øynene for hva EØS betyr for oss og økt kunnskap øker motstanden. For folk som er opptatt av å bo i en kommune med gode kommunale tjenester og ikke ha en bestemor på et privat sykehjem som drives av et firma i Texas, er det nok best at de til høsten stemmer på et parti som vil avvikle EØS-avtalen.