– Endelig utgitt slik Lars Stærk fortjener

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Lars Stærks historier er en viktig påminnelse om det sterke samiske preget Sør-Varanger hadde før gruvedriften, mener forlegger Harald G. Sunde.

DEL

Torsdag under Kirkenesdagene presenterer han boka «Samiske sagn fra Sør-Varanger» i en ny og utvidet utgave. Den er tidligere utgitt i flere utgaver, sist i 1994, men er for lengst ute av salg.

– Jeg var en av pådriverne sist den ble gitt ut, men syns egentlig ikke den utgivelsen ble så veldig fin. Forlaget hadde ingen planer om å trykke den opp på nytt, men var greie og lot meg overta rettighetene, sier han.

Mye ekstrastoff

I Sundes forlag, Beallječohkka Innovation, er samlingen utvidet med tre ekstra historier. I tillegg får leserne tre av Stærks avisinnlegg, samt et ekstra forord med historisk kontekst av lokalhistoriker Steinar Wikan.

– Hvilken aktualitet har disse historiene i dag?

– De er en viktig påminnelse om i hvor stor grad Sør-Varanger var et samisk samfunn før AS Sydvaranger kom på starten av 1900-tallet. Ser man på bildene til Ellisif Wessel fra den tid, kontra i dag, ser man at etnisiteten har endret seg sterkt.

Han trekker også fram at Stærk allerede på 1950-tallet beskrev en del saker som også diskuteres i dag, som isfri havn, ønske om bru til Jakobsnes, samt skiturer til Øretoppen.

Gjenkjennelse

Sunde er i dag medisinsk fagsjef ved Kirkenes sykehus. Han er opprinnelig selv søring, men har bodd i Sør-Varanger siden 1984 – over halve livet.

Og engasjementet for lokalhistorie er sterkt, spesielt for historier fra Jakobsnes-Ropelv-området.

– Jeg har hytte i Ropelv, og har derfor et nært forhold til Øretoppen og de andre stedene der ute Stærk skriver om. Så det vekket en spesiell interesse da jeg leste dem første gang, forteller Sunde.

Fakta

  • Lars Stærk (1902–1975) fra Jurangohppi/Ropelv i Sør-Varanger samlet og skrev ned samiske sagn han hørte som ung.
  • Samlingen gir et innblikk i livet både århundrer tilbake og opp til rundt krigens dager i grenseområdet mellom Norge, Russland og Finland.
  • Sjøsamisk og skoltesamisk levesett og kultur preger historiene, som forteller om så vel humor og kjærlighet, som overfall, drap og uvettig alkoholbruk.
  • Originalmanuset til Stærk er beholdt, men et språk-appendiks lister ord og uttrykk både med nordsamisk skrivemåte og med normert norsk forklaring.
  • Tsjuder er, ifølge Wikipedia, en betegnelse i tidlige russiske annaler på forskjellige finsk-ugriske folkeslag i området som nå er Finland, Estland og Nordvest-Russland.