En manipulerende debatteknikk

Etiketten Joika er interessant fordi den er ubetydelig, men er blitt en symbolsak, skriver Odd Mathis Hætta.

Etiketten Joika er interessant fordi den er ubetydelig, men er blitt en symbolsak, skriver Odd Mathis Hætta. Foto:

Av
DEL

MeningerÅ debattere offentlig i papir- og digitalmedier er bra. Det fører til at de som deltar eller følger med i debattene selv kan tenke, reflektere og gjøre seg opp en mening om saken. At noen ikke liker andre meninger, men går til politiet og vil ha straffet noen for sine meninger i Norge anno 2020 (som mot bladet Nordlys), viser intoleransen overfor andres meninger.

Etiketten Joika er interessant fordi den er ubetydelig, men er blitt en symbolsak.

Noen debattanter er likere enn andre i egne øyne. Eksempel på dette er Ande Somby og Ketil Lenert Hansen. Navnene deres er kanskje ikke tilstrekkelig kjent og de klarer dermed ikke å bære fram sitt budskap godt nok. De har med sine yrkestitler; hhv. «førsteamanuensis i rettsvitenskap» og «professor i helsevitenskap». Og for ytterligere å understreke statusen, er også arbeidsstedet oppgitt; «UiT Norges arktiske universitet». Dette er bruk/misbruk av yrkestitlene og institusjonen. Deres hensikt er klar: Det skal gi en viss akademisk aura.

Ville en rørlegger, en vernepleier, en fisker, en arbeidssøker eller en pensjonist vært så opptatt av sin arbeidstittel eller sin status? Det gjør d’herrer Somby og Hansen, - slik at vi vanlige lesere forstår dette.

Det andre knepet som kommer godt fram i deres innlegg (nordnorskdebatt.no. 24. april) er klistrelapper; godt innpakket i bomull. De klistrer merkelapper på motdebattanter med bruk av fagord innen psykiatrisk helsestell og domstoler («prosesser», «implikasjoner», «strukturer», «teksturer»), likestilling («mannssjåvinistisk», «hegemonistiske dominerende gruppen», «likestillingskampen»), forakt for alderdommen («seniorsamer i sine roller», ikke debattere mot «vitale tenkere», «neppe en idrett for aldrende herrer») og psykiatrisk diagnose («Stockholmssyndromet», de to siste tilskrives meg). De gjør det infamt (=nederdrektig, skammelig, usselt). Videre ønsker herrene «en saklig og fruktbar debatt omkring samiske spørsmål», dvs. diskurs i en høyere sfære. De mener at nettopp de representerer det! De kamuflerer i faguttrykk når de stempler sine meningsmotstandere.

Innlegget deres er en studie verdt, ikke bare for oss lesere, men også for studenter: Om å manipulere gjennom fagord fra helse og rett, og så understreke sin opphøyede status.

Ande Somby sin manipulerende debatteknikk er velkjent. Blant mange eksempler kan nevnes P2’s program «Tett på» lørdager kl. 7.30. I fjor (mai 2019) der han var gjest hos programlederen, som er mikrofonholder og aldri stiller spørsmål eller følger opp tvilsomme utsagn. Her fikk han utfolde seg med tvilsomme «sannheter» uten at programlederen gjorde annet enn å nikke!

Historisk sett er retoriske og pontifikalske knep godt kjent fra middelalderen. De geistlige tok på seg sine pontifikalier, forkynte vrede over de som ikke trodde på den «ene sanne», for deretter å be om almisser fra en allerede fattig befolkning slik at deres kirker og klostre kunne få enda mer glitter og stas i form av gull og verdifull kunst. De som ikke hadde noe å gi eller var standhaftige, ble truet med tenners gnidsel og evig fortapelse.

I dag bruker/misbruker d’herrer sin akademiske tittel for alt det den er verdt, og fyldig bruk av fagord innen domstolene og psykiatrisk helsevern. For ytterligere å understreke sin opphøyethet, knyttes også lærestolens navn til dem.

Ande Somby og Ketil Lenert Hansens bruk/misbruk av navnet UiT Norges arktiske universitet er vår tids måte pontifikalsk og retorisk å opphøye sine egne meninger og sin status.

Det er en oppgave for universitets øverste ledelse å vurdere bruk/misbruk av universitetets navn, - og ikke min.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags