Gå til sidens hovedinnhold

En hjelpende hånd til de som trenger det mest

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den tidligere svenske statsministeren Tage Erlander sa en gang at folkevalgtes oppgave er å bygge dansegulvet befolkningen kan danse på. Denne positive innstillingen til folkevalgtes oppgaver kan jeg støtte, men vi må også huske at for noen få vil dansegulvet være en fjern drøm. For noen få har av ulike grunner falt fra resten av samfunnet og blitt rusavhengige. En folkevalgt sin viktigste oppgave er ikke å bygge dansegulv. Det er å sikre at de svakeste i samfunnet vårt får hjelp når de trenger det, ikke straff.

Derfor har regjeringen i mange år jobbet med en rusreform. En reform som interesseorganisasjoner og ulike ungdomsparti har jobbet med enda lengre. En reform som ble lansert i februar i år. Hensikten er å vri måten vi behandler personer med rusproblemer fra straff til hjelp. Det er en reform som det er stort behov for – og som de fleste partier i Norge har tatt til orde for tidligere.

Norge har flere overdosedødsfall enn sammenlignbare land. I 2019 var Norge på tredjeplass over overdosedødsfall per million innbyggere i Europa med 75 dødsfall, kun slått av Sverige (92) og Estland (130). Samtidig straffer vi som samfunn mange unge hvert eneste år for mindre narkotikalovbrudd og med det frarøver de muligheter for resten av livet, for en mindre feil da de var ungdommer.

Norge trenger rusreformen. De rusavhengige trenger rusreformen. En reform som skal hjelpe noen av de svakeste i samfunnet vårt og en reform som skal hjelpe unge mennesker før de setter ut i et liv med rus, i stedet for å straffe de og derfor dytte de lengre inn i rusen. Som samfunn er vi nødt til å strekke ut hånda og hjelper de rusavhengige. Dagens ruspolitikk er preget av unødvendig straff og overgrep fra politiet med ulovlige ransakelser av personer de mistenker er i besittelse av narkotika. Denne politikken har i flere tiår vært uten effekt. Det må det – og skal det – bli en slutt på.

Dessverre er ikke dette noe alle partier på Stortinget er for. Senterpartiet og Fremskrittspartiet har allerede varslet at de er imot reformen. Dermed var det Arbeiderpartiet som sto igjen som tungen på vektskålen. Derfor ble jeg utrolig skuffet da landsmøtet deres denne helgen stemte ned rusreformen. De stemte ned hjelp til de som trenger det mest. Jeg vet at det er mange i Arbeiderpartiet som ville det annerledes. Agnete Masternes Hanssen i Finnmark Arbeiderparti var en av de som kjempet for reformen på landsmøtet og det fortjener hun honnør for. For dette er ikke en sak som handler om ideologi. Dette er ikke skattelette, private kontra offentlige barnehager eller en annen sak som man enkelt kan se ideologiske veiskiller i. Dette handler om noe mer, noe større. Det handler om hvorfor folket gir sin makt til 169 folkevalgte. Fordi de 169 stortingsrepresentantene skal hjelpe og jobbe for et bedre samfunn.

Derfor reagerer jeg og mange andre med skuffelse når reformen nå faller. Ikke fordi jeg er så opptatt av at regjeringen skal ha mest mulig gjennomslag for sine saker, men fordi dette ikke handler om regjeringen eller opposisjonen. Dette handler først og fremst om mennesker. Mennesker som meg, som Jonas Gahr Støre, som hun som eier en liten bedrift og skaper arbeidsplasser i hjembygda si, som han som er sykepleier på eldrehjemmet i kommunen og tar vare på våre eldre.

For alle kan rammes av rusproblematikk på et eller annet vis. Det har vi sett nok av eksempler på under debatten i mediene om rusreformen. Om det ikke er deg selv, kan det være noen i din omgangskrets eller familie. Det har de siste ukene kommet opp mange både triste, fine og hjerteskjærende historier om familier som har opplevd problemer med rus. Dette er det som er vårt samfunn, vårt Norge og det er vårt ansvar som samfunn å gjøre det vi kan for å hjelpe så mange vi bare klarer av alle de som dør av overdoser i landet vårt hvert eneste år.

Det vil ikke Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Det er synd, men vi som er for denne nødvendige rusreformen gir ikke opp. For når svenske statsministre kan bygge dansegulv, så bør jammen meg norske politikere klare å gi en hjelpende hånd til de som trenger det mest.

Kommentarer til denne saken