En helt vanlig tilværelse kan bli tøffere når lyset byttes ut med mørket. For noen blir den tøffere enn for andre

PREMIE: Når man først kommer seg ut, blir man raskt belønnet med det naturen har å by på. Onsdag var det dramatiske skyer og frisk høstluft i Vadsø.

PREMIE: Når man først kommer seg ut, blir man raskt belønnet med det naturen har å by på. Onsdag var det dramatiske skyer og frisk høstluft i Vadsø. Foto:

Av

Frisk luft gjør underverker når mørket kommer stadig tidligere.

DEL

MeningerDet er tidlig onsdag kveld, og jeg har en lang liste med oppgaver foran meg. Snart skal jeg ta ferie, men først er det mye som må være gjort, jeg vet at det vil være null problem å fylle alle timene før natta kommer med arbeid, det er nok å gjøre.

Men så tar jeg på meg joggeskoene i stedet.

Går ut i skumringen, den kommer stadig tidligere, går opp på Melkevarden, ser de tunge gråværsskyene gjøre omgivelsene blå, ser de gule bladene klamre seg til greinene, ser byen som ligger der nede, vidda som brer seg ut der oppe, lukter våt lyng, salt, hav, hører vinden, den er beskjeden i dag, men den er der.

Og jeg kjenner at det å puste inn denne varangerlufta, er det samme som å puste inn krefter, jeg kjenner at jeg kvikner til, hodet klarner, kroppen roer seg, stress byttes ut med rom, rom til å tenke i, rom til å være i.

Jeg hadde ikke klart meg uten.

Nei, jeg tror faktisk ikke det, jeg tror ikke jeg hadde klart å stå i en krevende hverdag dersom jeg ikke fikk påfyll fra naturen, dersom jeg ikke holdt meg i bevegelse, dersom jeg ikke fikk opp pulsen litt, fikk svettet ut grums, gitt plass til ny.

Og jeg tenker at det er viktig å huske på dette akkurat nå, nå som mørket stadig kommer nærmere, det kryper seg inn i morgenrutinen, det er ikke lenge siden sola sto inn av soveromsvinduet gjennom glippen mellom rullegardin og vegg, nå er det bare plass til gatelyset, mørket kryper seg inn om kvelden, det er ikke lenge siden jeg hadde timevis med dagslys til rådighet etter middag, snart ser jeg bare dagen fra kontoret.

Det er nå det gjelder.

For selv om jeg ikke er plaget av psykiske lidelser av noe slag, vet jeg at selv en helt vanlig tilværelse kan bli tøffere når lyset byttes ut med mørket. For noen blir den tøffere enn for andre.

Ifølge helsenettsiden Norsk Helseinformatikk (NHI) som oppdateres av leger, antas det at mellom fem og ti prosent av befolkningen lider av vinterdepresjon i større eller mindre grad. Noe eksakt svar på hvorfor har de ikke, men man tror mangel på lys er hovedårsaken.

Lysforholdene påvirker nemlig kroppens produksjon av hormonet melatonin og signalstoffet serotonin. Produksjonen av melatonin øker om kvelden og natten, og er en av forklaringene på hvorfor vi blir trøtte.

«Hjernen skiller ut melatonin om natta, og under de lengre vinternettene skilles det ut enda mer melatonin. Økt produksjon av melatonin kan forstyrre døgnrytmen og gjøre oss mer trøtte,» skriver NHI.

I tillegg kommer altså signalstoffet serotonin, som er viktig for regulering av blant annet søvn, seksualitet, humør, appetitt og lykkefølelse. Ifølge danske forskere ved universitetet i København kan vinterdepresjon forklares ved at et protein som transporterer serotonin, fjerner mer serotonin om vinteren enn om sommeren.

– Dagslyset hjelper med å holde nivået av proteinet naturlig lavt, men når lyset forsvinner om høsten, stiger proteinnivået, og det resulterer i en fallende mengde serotonin, uttaler forsker Brenda Mc Mahon til BBC.

Da frakter nemlig proteinet serotoninstoffet tilbake til nervecellene, der det deaktiveres.

Flertallet av oss blir ikke påvirket av vinterdepresjon, og også her mener forsker Mc Mahon at proteinnivået spiller en rolle. I studien skannet de nemlig hjernen til 34 personer, hvorav 11 hadde vinterdepresjon og 23 var friske. Hos de friske menneskene så man ingen økt produksjon av proteinet som frakter serotonin.

– Mange mennesker er ikke påvirket av vinterdepresjon, og vi har funnet ut at disse ikke har en økning av proteinet. Deres serotoninnivå forblir høyt gjennom vinteren, sier Mc Mahon.

Dette gjelder altså for de fleste av oss. Men like fullt: Det kan ikke skade å være forberedt. Og her kommer den friske luften inn i bildet.

– Vi vet at en balansert diett, mindre koffein og trening kan hjelpe, akkurat som å være så mye ute som mulig, også når det er overskyet. Det vil være mer lys enn innendørs, sier Mc Mahon.

Hvis man først har utviklet en depresjon, kan det godt tenkes at den må behandles på annet vis enn med bevegelse. Men fysisk trening er vist å kunne hjelpe, enten alene, eller i tillegg til annen behandling.

– Fysisk aktivitet er veldig viktig, rett og slett fordi vi er hele mennesker, og kropp og sjel henger sammen. Det vi ser, er at aktivitet i kroppen også fører til bevegelse i tankene. Ved å være fysisk aktive, kan vi stoppe, eller i beste fall snu, uheldige tankemønstre, sier professor Egil Martinsen ved Universitetet i Oslo til Aftenposten.

Han understreker at medisiner, terapi og fysisk aktivitet ofte fungerer i samspill, men mener det er liten tvil om at fysisk trening har effekt på vår psykiske helse.

– Mange som har psykiske plager, bruker ofte mye tid på å gruble over egen situasjon. Slik grubling bidrar til å vedlikeholde problemene. Ved å gjøre noe konkret og fysisk kan man oppleve mestring samtidig som oppmerksomheten rettes bort fra en selv, og i stedet over på det man holder på med og omgivelsene rundt, sier han til avisa.

Selv har jeg aldri vært plaget verken av vinterdepresjon eller andre former for psykiske lidelser. Heldigvis. Men det betyr ikke at jeg ikke kan se mørkere på tilværelsen når lyset svinner, dagene blir kortere, nettene lengre.

Det er nå det gjelder. Mørketida gjør seg best i frisk luft.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags