Gå til sidens hovedinnhold

En foregangskvinne fra Finnmark

Det tok 48 år fra første kvinne fikk fast stortingsplass til Finnmark fikk sin første kvinne på Stortinget. Annemarie Lorentzen fra Hammerfest var likevel en pionér.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Annemarie Lorentzen fra Arbeiderpartiet var innvalgt på Stortinget fra 1969 til 1977, og gikk fra starten inn i politikkområder der mennene hadde vært nokså enerådende. Hun satt i Forsvarskomiteen og den utvidede utenriks- og konstitusjonskomité. Fra 1973 til 1976 var hun samferdselsminister i Trygve Brattlis andre regjering, deretter var hun forbruker- og administrasjonsminister fra 1976 til 1978 i Oddvar Nordlis regjering. Etter det var hun Norges ambassadør til Island i sju år. Lokalt var hun medlem av Hammerfest kommunestyre fra 1951 og Hammerfest formannskap fra 1959 og mange år framover.

Lorentzen var lærer og ansatt på Hammerfest realskole fra 1947. Hun underviste i ulike fag, men hadde spesiell interesse for gymnastikk. Kvinnelige gymnastikklærere var det ikke mange av i hennes tid.

Dyptgripende endringer

Grunnen til at vi på Stortinget ser nærmere på Lorentzens politiske liv nå, er at det i år er 100 år siden Karen Platou som første kvinne ble valgt inn til fast stortingsplass. Dette er en viktig milepæl å markere, og på Stortinget benytter vi anledningen til å grave i arkivene våre for å få vite og forstå mer om både Platou, og om andre kvinnelige pionerer på Stortinget.

Det har vært hundre år med radikal endring, og mange har bidratt til de dyptgripende endringene som gjør at kvinner i Norge i dag kan inneha ethvert politisk verv. For hundre år siden gikk diskusjonen på om kvinner i det hele tatt var skikket til å jobbe med politikk.

Lorentzen var en kvinnelig pioner på mange måter. Hun var første kvinnelige formann i Finnmark Arbeiderparti. Hun var den første kvinne fra fylket som ble direkte valgt som stortingsrepresentant. Hun var den første kvinnen som ble valgt inn i Stortingets forsvarskomité, den første kvinnelige statsråden fra Nord-Norge og den første kvinnelige samferdselsministeren. Samtidig kom hun inn i rikspolitikken på et tidspunkt da kvinner i sentrale posisjoner ikke lenger var et unntak. Hun var en rikspolitiker med stor tyngde, og hun lot seg ikke begrense til visse saksfelt.

I minnetalen over Lorentzen ved hennes bortgang i 2008, slo stortingspresidenten fast at med hennes død var en epoke i norsk etterkrigshistorie på vei til å ebbe ut. «Lorentzen var (…) blant de siste gjenlevende av politiske veteraner fra det krigsherjede Finnmark. Aldri har noen finnmarkspolitikere stått overfor slike enorme oppgaver som Annemarie Lorentzen og hennes generasjon ble stilt overfor i 1945.»

Vi ser grundige spor av Lorentzen på en lang rekke saksfelt i Stortingets arbeid. Hun deltok naturligvis i forsvarskomiteens saker, men var også en aktiv og tydelig røst i skole-, nærings-, kultur-, distriktsutviklings- og utenrikssaker, og i samtidas store debatter – som Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC), abortsaken, likestillingssaker og de nye oljefunnene.

Spesielt tydelig er hennes lokale forankring, hun er en tydelig finnmarksrepresentant og Nord-Norge-representant, med et klart Arbeiderparti-fundament. Vi kan se hvordan hun løfter perspektivene i trontaledebatten 30. oktober 1972, etter at Brattelis første regjering har gått av basert på folkeavstemningsresultatet og den borgerlige trepartiregjeringen under Lars Korvald hadde tiltrådt. Her drar Lorentzen opp et stort lerret, beskriver sitt syn på Arbeiderpartiets vilje og satsing fra første Arbeiderpartiregjering i 1935 og fram til folkeavstemningen. Gjennom den foregående EEC-debatten hadde Lorentzen advart mot en romantiserende tilnærming blant motstanderne av EEC-medlemskap. Slik gjør hun også her, etter nederlaget. Hun kritiserer en forståelse av at neiflertallet var basert på å sette «immaterielle verdier» framfor de økonomiske. Med alle ønsker og behov kommer man ikke utenom å satse på økonomisk vekst, slår hun fast. Hun trekker de historiske linjene fra Nygårdsvoldregjeringens slagord om «Arbeid til alle» i mellomkrigstida, via de enorme gjenreisningsutfordringene etter krigen, utformingen av distriktspolitiske virkemidler og utbyggingsprogram for Nord-Norge – og fram til samtida. Nå er det på tide med en ny Nord-Norge-plan, mener Lorentzen. Der må økonomisk vekst være det primære – når Norge må klare seg uten EECs distriktsmidler. Et år seinere ble Lorentzen statsråd i en ny Arbeiderpartiregjering.

Annemarie Lorentzen satte tydelige spor etter seg i politikken – og hun var del av den generasjonen som viste at kvinner kunne inneha ethvert politisk verv og posisjon i samfunnet vårt.

I perioden 2017–2021 er andelen kvinnelige stortingsrepresentanter rekordhøyt, med nesten 41 prosent. 100 år etter valget av Karen Platou er det stortingsvalg igjen. Partiene har aldri nominert flere kvinner på topp enn til dette valget.

Når vi i 2021 markerer 100 år med kvinnelig representasjon på Stortinget, vil vi se at veien fra å vinne rettigheter til rettighetene faktisk virker i praksis kan være lang og kreve innsats også etter at den første seieren er vunnet. Mye hardt arbeid ligger bak endringene som har skjedd siden de første kvinnene entret Stortinget, og også i 2021 må vi diskutere både likestilling og hvordan vi på Stortinget best kan representere hele det norske folk.

Kommentarer til denne saken