En bedre fremtid med data

Administrerende direktør i Abelia, Øystein E. Søreide

Administrerende direktør i Abelia, Øystein E. Søreide Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.9. desember trykket Finnmark Dagblad et meget viktig innlegg.

Innlegget er ført i pennen av Dag-Kjetil Hansen og Kenneth Stålsett, som skrev om mulighetene for bærekraftig verdiskaping i Nord-Norge.

Hansen og Stålsett er ledere for henholdsvis Bredbåndsfylket og for Sør-Varanger Utvikling. De skrev også om mulighetsrommet som oppstår når vi mennesker kobles sammen som ved Arctic Connect, telekabelprosjektet som kobler 85 prosent av verdens befolkning.

Et av disse mulighetsrommene består av datasentre. Dette krysningspunktet mellom det fysiske og digitale blir hyppig debattert. Flere steder foregår det datasenterbygging eller vurdering av bygging, med påfølgende politisk forhandling og offentlig debatt.

Uenighet om lokasjon og lokale prioriteringer er demokratisk og bra, men vi trenger både fakta og fremsynthet i debatten.

Dagens prioriteringer må handle om morgendagens verdiskaping.

Datasentre er avgjørende for fremtidens velferdstjenester

Helse- og omsorgssektoren er Norges største og kanskje viktigste sektor. Den legger beslag på hver sjette arbeidstaker og rundt hver fjerde krone på statsbudsjettet. Fremover blir det færre yrkesaktive som skal finansiere velferdsstaten, samtidig som det blir langt flere eldre.

For å bevare en bærekraftig velferdsmodell må vi gjøre ting smartere og bedre. Slik innovasjon drives av teknologi og data.

Med data kan bestemors demens behandles tidligere, farfars hjerteinfarkt forhindres og morfar kan få akkurat den medisinen han trenger når han trenger den. Data er hjørnesteinen i fremtidens velferd.

Den dataen trenger et hjem. Et hjem der data kan lagres og prosesseres, Et trygt hjem med god plass, høy sikkerhet, tilgang på grønn strøm, dyktige arbeidere med gode arbeidsforhold. Dette hjemmet er et datasenter.

Datasentre skaper arbeidsplasser

Datasentre trenger renholdere, kjøleteknikere, sikkerhetspersonell, personalansvarlige, elektrikere og et helt økosystem rundt datasenteret for å holdes gående, i tillegg til dem som direkte drifter systemene. Kommunal – og moderniseringsdepartementet (KMD) offentliggjorde nylig en analyse som estimerer at antall ansatte i datasenterindustrien kan bli over 11 000 i 2025, og 24 900 i 2030.

Analysen, utarbeidet av Implement Consulting Group, viser også at datasentre vil kunne bidra til økt brutto nasjonalprodukt på 30,9 milliarder kroner i 2030.

Datasentre har en samfunnskritisk rolle

God digital infrastruktur er samfunnskritisk. Datasentre bidrar positivt i denne utviklingen. Som distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland nylig uttalte: Datasenteretableringer styrker de "digitale motorveiene", og øker den digitale beredskapen. Vi har som samfunn virkelig fått erfare verdien av en god digital beredskap under koronakrisen.

Finnmark har store fortrinn

På samme måte som at silden fant veien til våre fjorder, og oljen ble funnet under våre hav, er det svært gode forhold for å lagre og prosessere data her hos oss. Vi har grønn kraft, fornybar energi og et gunstig, kaldt klima.

Etableringen av datasentre i Finnmark fremfor andre steder vil være et viktig bidrag til oppnåelse av Paris-avtalen, og samtidig skape lokale arbeidsplasser og verdier.

Samfunnsutviklingen står ikke stille, og regionen trenger nye jobber og nye inntekter. Da må vi også satse på fremtiden.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken