Elektrifisering av Melkøya - en (Snø)hvit klimabløff?

ERFAREN: Hogne Hongset er en erfaren person i energibransjen, med 20 år bak seg i oljebransjen. Bl.a. i Statoil/Equinor. Har siden han bel pensjonist vært spesialrådgiver for fagforeningen Industri energi. Her er han fotografert under en Barentshavkonferanse i Hammerfest.Foto: Svein G. Jørstad

ERFAREN: Hogne Hongset er en erfaren person i energibransjen, med 20 år bak seg i oljebransjen. Bl.a. i Statoil/Equinor. Har siden han bel pensjonist vært spesialrådgiver for fagforeningen Industri energi. Her er han fotografert under en Barentshavkonferanse i Hammerfest.Foto: Svein G. Jørstad Foto:

Av

Olje-og energiminister Kjell-Børge Freiberg har åpnet for at Snøhvit-anlegget kan elektrifiseres med strøm fra offshore vindkraft. Det er en dårlig ide.

DEL

MeningerOffshore vindkraft, spesielt flytende offshore vindkraft, kan bli et nytt industrieventyr for Norge. Det kunne faktisk allerede vært det, hvis vi hadde hatt politikere som hadde sett mulighetene for en del år tilbake. Mens andre land kom tidig i gang, satset imidlertid Norge heller stort på elleville subsidier i mangemilliardklassen til landbasert vindkraft. Fra 2012 av og helt fram til 2035 skal norske forbrukere betale inn flere titalls milliarder kroner i subsidier til vindkraft på land. «Overskuddet» vil i stor grad tilfalle utenlandske eiere, som nå eier rundt 90% av alle vindkraftverk i Norge. Nå begynner vi å se resultatene av «de grønne sertifikatene», i form av en tsunami av rasering av til nå inngrepsfri natur landet over.

Basert på vår tunge offshore erfaring i oljeselskaper og leverandørindustri kunne altså Norge nå ha vært ledende i utviklingen av flytende vindkraft, hvis politisk vilje og penger hadde vært styrt i den retningen. I stedet ser vi at statsråd Freiberg advarer mot å bidra med offentlige penger for å stimulere nødvendig teknologoutvikling av offshore vindkraft. Det er liten tvil om at denne teknologien vil bli viktig i de delene av verden som mangler energi, noe Norge ikke gjør, og i land som ønsker å fase ut fossil energiproduksjon.

Nå vil altså statsråd Freiberg åpne for offshore vindkraft i viktige fiskefelt utenfor kysten i Finnmark. Dette som et alternativ til å bygge en ny kraftlinje gjennom et av samenes kjerneområder. Begge deler er alternativer for å gi Snøhvitanlegget strøm nok til at gassturbinene kan stenges ned. Det vil strøm i en ny linje sørfra kunne løse. Konsekvensen er imidlertid da at strøm sørfra gir tilsvarende redusert strømeksport til EU. Er det tatt inn i klimaregnestykket?

Hvor smart er egentlig elektrifisering av Snøhvit, uansett hvor strømmen kommer fra? Elektrifisering av anlegget vil helt klart få ned de norske CO2-utslippene. Og det er vel bra? Vel,- det spørs. For hva skjer med den gassen som da ikke brukes til elkraft-produksjon på Melkøya? Den blir garantert ikke liggende i reservoaret, men blir til LNG for verdensmarkedet. (LNG: flytende naturgass).

Hvor denne frigjorte gassen så vil ende, vet ingen. Kanskje ender den et sted der den slår ut kullkraft, for eksempel i Polen eller Baltikum? I så fall: Bingo og god klimaeffekt! Men hva om den slår ut atomkraft i Frankrike? Atomkraft har lavere CO2-utslipp enn gasskraft. Eller, skrekk og gru, hva om den slår ut vindkraft i England, eller solkraft i Spania? Det meste av LNG-en fra Melkøya har imidlertid hittil gått til Østen. Og den LNG-en som ender utenfor EU, og dermed utenfor EUs klimakvotemarked, den er det særdeles vanskelig å vurdere klimaeffekten av!

Men den globale effekten er kanskje ikke så viktig, så lenge de norske CO2-utslippene går ned? Er det det statsråd Freiberg mener? Da går han i tilfelle Pontius Pilatus en høy gang i å «toe sine hender». Det ville uansett vært av interesse å få se de klima-analysene som statsråden baserer seg på. De analysene bør han legge fram, for de finnes vel? Så kan tilhengere og skeptikere bryne argumenter rundt hvorvidt offshore vind i nord er et fornuftig klimatiltak,- eller ikke? Til opplysning for oss dødelige som ikke er eksperter, men som kanskje er noe tvilende til den globale klimagevinsten her.

Noen av oss vil nok mene at de milliardene som kommer til å gå med, enten til kraftlinjer eller til vindturbiner på havet, kunne få langt større klimaeffekt i andre anvendelser. For eksempel til å få større fart på utviklingen av CO2 renseteknologi (CCS). Eller til å stimulere til energieffektivisering? Riktig nok dro en av Freibergs FrP-forgjengere i statsrådstolen (Tord Lien) på lobbytur til Brüssel for å få redusert EUs krav til energieffektivisering, men den måten å agere på bør nå være historie!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags