Gå til sidens hovedinnhold

Elefanten i rommet

De leveringspliktige kvotene kan styrke arbeidsplassene i fiskeindustrien.

Finnmarksdebatten

Senterpartiet har et klart mål om å fordele fiskekvotene slik at de gir et best mulig grunnlag og arbeid i våre kystsamfunn. Kystbosettingen er svekket de siste 20 årene ved at kvoter er overført fra mindre kystfiskefartøy til havfiskeflåten over 28 meter (stor kyst) og fra ferskfisktrålere som forsynte fiskeindustrien med råstoff til frysetrålere som eksporterer frossenfisk uforedlet ut av landsdelen vår. Stor-kyst flåten leverer i dag i større grad fersk fisk til foredling i norsk fiskeindustri, selv om denne flåten i økende grad sender uforedlet fersk fisk til utenlandsk industri. Begge omfordelingsprosessene har sentralisert verdiskapingen geografisk langs kysten, med noen kommuner som vinnere men langt flere er tapere.

Elefanten i rommet er de leveringspliktige tråler kvotene på omlag 150 000 tonn årlig. Disse kvotene utgjør omlag 23 prosent av all hvitfisk som landes gjennom Norges råfisklag fra Nord-Møre til Russegrensen. Råstoffet kan danne grunnlaget for 1200 arbeidsplasser i fiskeindustrien om vi legger til grunn dagens lønnskostnader per kilo innkjøpt fisk i for eksempel Båtsfjord. Problemet er at største delen av dette kvantumet og arbeidsplasser ikke kommer distriktene til gode, men eksporteres.

Denne ubalansen vil Sp i regjering rette opp. Her er to alternativer: Enten må trålerne levere fisken til foredling i de tilgodsette bedriftene, eller så må kvotene overføres til andre fartøygrupper som kan gjøre jobben. Det kan være en løsning å overføre noe av disse kvotene til stor kystgruppen som kan levere fersk fisk i de deler av året hvor den minsteflåten ikke er leveringsdyktige. På denne måten kan det også frigjøres (struktur-) kvoter som stor-kystflåten har hentet fra den minste flåten. Samlet sett vil dette kunne øke antall arbeidsplasser også i kystfisket i de utsatte kommunene.

Hele kvotesystemet må sees i sammenheng og ikke betraktes stykkevis og delt som Arbeiderpartiets fiskeripolitiske talskvinne Cecile Myrseth legger opp til i sine presseuttalelser.

Myrseth sa i et intervju med Nationen 20 august at Ap vil styrke kystsamfunnene ved å overføre en større del av kvotene fra havfiskeflåten til kystfiskeflåten. Dette skapte forventninger om en ny kystsamfunnsorientert fiskeripolitikk fra Aps side mer i tråd med Sps politikk.

Men gleden varte ikke lenge. Nå sier hun i et leserinnlegg sammen med Aps nestleder Bjørnar Skjæran i Nordlys 8.9.21 at «Pliktsystemet for torsketrålerne skal videreføres og videreutvikle». Jeg er redd for at det betyr at partiet på egen hånd ikke har tenkt å røre ved pliktkvotene, kun gjøre kosmetiske endringer i kystkvotene.

Et sterkt Senterparti vil i en politisk koalisjon også være en styrke til de gode kreftene i Ap som er enige i å bruke kvotepolitikken aktivt for å sikre arbeid og inntekt og dermed kystbosettingen.

Godt valg!

Kommentarer til denne saken