Forbruket av elektrisitet i Norge har opp igjennom tiden vært væravhengig i en viss grad. Dess kaldere og surere vær, desto mer forbruk av el til oppvarming. Slik er det fortsatt.

Produksjonen av elektrisitet i Norge har vært temmelig stabil. Dette pga. at den elektriske energien er blitt produsert fra vannkrafta. Om tilgangen på vannkraft har variert noe, så har det i hovedsak vært i variasjoner på årsbasis. I tillegg så er det slik at det koster omtrent like mye å produsere en kWh elektrisk energi fra vannkrafta om et vannmagasin er full eller halvfull. Prisen på el ble fastsatt ut fra en beregnet, gjennomsnittlig kostnad på produksjonen av en kWh med elektrisk energi, pluss et pålegg som skulle gå til fortjeneste for el-produsentene. Denne ordningen ga forutsigbare rammebetingelser for bedrifter, institusjoner og privatpersoner, ( «faste, lave priser»).

Mens etterspørselen av elektrisk energi tidligere var væravhengig i en viss grad, var produksjonen av elektrisk energi altså nærmest væruavhengig. Slik er det ikke lenger når det gjelder det siste.

Etter hvert som det er blitt bygget ut flere og flere anlegg for produksjon av el fra vindturbiner og solcelleanlegg, har en i økende grad gjort seg avhengig av variasjonene i været. Dette siste fra time til time, for ikke å si fra sekund til sekund. Dess større mengde elektrisk energi som blir produsert fra vind og sol, desto større har svingningene i produksjonen av el blitt.

I tillegg er omsetningen av den elektriske energien blitt lagt ut på børs, dvs. i praksis lagt til et el-kasino. Nå blir vi fortalt, blant annet fra våre myndigheter, at dette er det beste for oss som forbrukere. El-kasinoet heter Nordpool og ligger i Belgia. Det eies av internasjonal storkapital.

I denne el-kasinobransjen opererer en rekke spillere. Dette er finansspekulanter som kjøper og selger såkalte derivater som inneholder kontrakter om visse mengder elektrisk energi som blir produsert i morgen eller i overmorgen.

Værmeldingene betyr stadig mer når en finansspekulant bestemmer seg for hva han eller hun er villig til å betale for den elektriske energien som kjøpes. Dette fordi at en finansspekulant vet at en værmelding, for eksempel om at det blir stille og kaldt vær i store deler av midt – og nord Europa, vil om den slår til, føre til et øket forbruk av el og et kraftig fall i produksjonen av el. Dette fører igjen til en høgere etterspørsel og et betydelig mindre tilbud. Ifølge klassisk økonomisk teori fører slikt til prisstigning.

Finansspekulantene som spiller på eller i dette el-kasinoet er derfor personer som i hovedsak spekulerer med utgangspunkt i værmeldingene. Det er derfor vi i dag får vite hva som prisen på den elektriske energien blir i morgen og i overmorgen.

Enhver som er villig til å tenke igjennom dette, skjønner vel at dette systemet fører til voldsomme svingninger (langt inn i det absurde) i prisen på elektrisitet i vår del av verden hvor været varierer så mye, så raskt og så ofte. Først så fører værendringene til at elprisen svinger, deretter forsterkes svingningene av finansspekulantene sine aktiviteter.

Også vi vanlige forbrukere ev. elektrisk energi lokkes eller påvirkes til å delta i dette el-kasinospillet. Dette ved at vi oppfordres til å lete ivrig etter det beste tilbudet på elektrisk energi i det myldret av tilbud på el-kontrakter som vi blir forelagt fra mer eller mindre seriøse selgere av elektrisk energi.

Våre myndigheter vil at hele befolkningen skal være ivrige spillere i denne el-kasinoen. De mener tydeligvis at da blir alt så bra for hver og en av oss.