I et innlegg hos iFinnmark nylig, skrev Tone I. Lundsaunet om Mattilsynets bruk av dyrevernsnemnder. Lundsaunet er kritisk til at dyrevernsnemndene brukes mindre enn tidligere. Vi tror også at dyrevernsnemndenes verdifulle lekmannsskjønn kan benyttes bedre enn i dag. I høst gjennomfører vi et pilotprosjekt for å prøve ut nettopp dette.

Mattilsynet jobber aktivt med å fange opp kritiske dyrevelferdssaker, og har i den sammenheng sett på hvordan bruken av dyrevernsnemndene kan gjeninnføres innenfor mandatet. Det er et krav i dyrevelferdsloven at Mattilsynet skal ha dyrevernsnemnder, og loven bestemmer hvilken rolle nemndene skal ha. Nemndenes rolle er å bidra med lekmannsskjønn.

Dyrevernsnemndene har myndighet til å delta på inspeksjoner sammen med Mattilsynets inspektører. Ett eller flere medlemmer skal delta når lekmannsskjønnet er viktig for å vurdere forholdene dyra lever under.

I en gransking av Mattilsynet i 2019 ble bruken av dyrevernsnemndene kritisert, og det ble anbefalt å revurdere praksisen. Kritikken gikk på at nemndene på det tidspunktet ble benyttet utover sitt mandat, blant annet ved å gå på tilsyn alene og å varsle vedtak mot dyreholdere.

For å følge opp kritikken, justerte Mattilsynet derfor instruksen for dyrevernsnemndene i 2020. Siden da har nemndene blant annet ikke lenger kunne gå på tilsyn alene, kun sammen med inspektører fra Mattilsynet. Dette hadde altså ikke noe å gjøre med å spare kostnader, slik Lundsaunet skriver.

Denne høsten starter Mattilsynet et pilotprosjekt i region Stor-Oslo der vi skal velge ut bekymringsmeldinger om kjæledyr som dyrevernsnemndene skal følge opp, og ved behov veilede dyreeiere, uten å ha med inspektører fra Mattilsynet. Om nødvendig, vil Mattilsynet følge opp med tilsyn, og det er kun Mattilsynet som kan fatte vedtak.

Pilotprosjektet foregår i tre måneder, og skal gi oss grunnlag for å vurdere om utvidet bruk av dyrevernsnemndene skal gjennomføres som en fast ordning i hele Norge.

Formålet er å teste om utvidet bruk kan bidra til at Mattilsynet følger opp flere bekymringsmeldinger om kjæledyr og at vi i større grad får prioritert de mest alvorlige dyrevelferdssakene. Pilotprosjektet er en del av Mattilsynets satsing på dyrevelferd, som blant annet innebærer mer systematisk oppfølging av kronisk dårlige dyrehold, mer målrettet oppfølging av bekymringsmeldinger og bedre bruk av data til å risikobasere den offentlige kontrollen.

Bekymringsmeldinger er vår viktigste kilde til informasjon om hvordan kjæledyr har det. For produksjonsdyr har vi mange kilder til informasjon og bedre oversikt over tilstanden, blant annet gjennom kontroll på slakteriene og næringens egne dyrevelferdsprogrammer, i tillegg til bekymringsmeldingene.

Medlemmene av dyrevernsnemndene sitter på verdifull kompetanse som Mattilsynet ønsker å bruke i det viktige arbeidet med å sikre god dyrevelferd. Samtidig er det viktig at vi sikrer at vi har ryddige roller og god forvaltningskvalitet.