Presisering: iFinnmark skriver i denne kommentaren at man får 2.600 kroner mer med økningen i Finnmarksfradraget. Det er ikke riktig - da det er den økte summen man får skattefradrag for - men vi tar i denne kommentaren utgangspunkt i hva man får for 2.600 kroner.

Da Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum kom til Alta og Vadsø denne uka, dro han en riktig så saftig godbit opp av innerlomma. Den nyslåtte finansministeren kunne fortelle at regjeringen skulle øke Finnmarksfradraget med 16 prosent i statsbudsjettet.

Wow!

Som et virkemiddel for å få flere folk til å bosette seg i fraflytningsrammede Finnmark – går jeg bare ut ifra – skal vi som bor her fra neste år få 18.100 kroner i årlig og ekstraordinært skattefradrag, i motsetning til 15.500 kroner slik ordningen er nå.

Det utgjør en drøy tohundrelapp i måneden og 2.600 kroner i året. Visst er det penger! Nå er det ikke sånn at vi får disse pengene utbetalt, men jeg driver nå og tenker på hva jeg skal bruke den økte skatteinntjeningen min på.

Finnmark er vakkert og flott og blant de beste stedene å være, spør du meg, og iblant er det nå godt å strekke litt på beina. Kanskje det hadde gjort seg med en tur?

Vi har alle fått opp øynene for Norge som feriedestinasjon så jeg tenker jeg holder meg innenfor landegrensene. Det hadde vært fint med en tur til Hammerfest eller Alta. To av stedene i Finnmark jeg vet har sushi. Jeg velger meg Hammerfest denne gangen.

Skal vi se. Hurtigruta fra Vadsø til Hammerfest, innvendig lugar – man er jo ikke noe luksusdyr, heller – og en tusenlapp for helpensjon. Sistnevnte er ikke nok til å bli dekket av økningen i Finnmarksfradraget mitt så da hopper jeg over. Jeg kan legge til frokost, men det koster 430 kroner. Fortsatt for nært budsjettaket. Nei, da får jeg smøre noen matpakker og satse på at jeg kan kjøpe litt småplukk om bord. Kanskje gå i land og kjøpe snacks på ett av stoppestedene. Da ender billetten på 2.020 kroner.

Da har jeg imidlertid bare kommet meg én vei. Jeg vil jo gjerne hjem igjen.

Nå trenger det ikke å være så råflott, heller. Jeg kan også ta buss. Hvis jeg tar ut en feriedag, kan jeg reise fra Vadsø fredag morgen, være fremme i Hammerfest etter 504 kroner og åtte timer. Søndag kan jeg reise hjem igjen med dagens eneste avgang kl. 12, vente over tre timer på korresponderende buss i Varangerbotn og være hjemme etter 11 timer og nye 504 kroner. Da er jeg i hvert fall innenfor budsjett.

Greit nok – kanskje er det ambisiøst å reise knirkefritt hele veien til Hammerfest på skattebonusen. Det kan være like greit å holde seg i Øst-Finnmark. Jeg kan for eksempel bruke halvparten av min økte skatteinntjening på å fly i 15 minutter over Varangerfjorden til Kirkenes. Det er tross alt viktig å bruke tilbudet slik at det ikke forsvinner.

Flybillett til Oslo trenger vi ikke å snakke om engang. Vadsø-Oslo koster omtrent like mye som Oslo-Tokyo.

Ellers har jeg fortsatt ikke fått besøkt Båtsfjord, og det vil jeg jo gjerne. Dessverre har jeg en miljø- og økonomifiendtlig bil, så jeg kommer sikkert til å bruke omkring 600 kroner i drivstoff, og kostnaden når det kommer til forurensning vet jeg ikke om jeg vil tenke på. Men da har jeg i hvert fall 2.000 kroner igjen å bruke på overnatting og mat i løpet av helga mi i Båtsfjord.

Eller jeg kan gjøre det såre enkelt; avstå fra reising. Jeg kunne jo saktens trengt nye møbler til huset mitt. Ikea har fine møbler til en rimelig penge. Å ja, 3.750 kroner i frakt for å levere en sofa på døra? Da utgår det.

Kanskje det er like greit å bare dele det opp i ukentlige summer. For femti kroner i uka kan jeg få lørdagsgodt og brus hver helg. Det er jo en hyggelig bonus i hverdagen. Og tross alt bedre enn ingenting. Og ikke glem at Erna kuttet det ekstraordinære tillegget for barnetrygd i Finnmark.

Forrige gang Finnmarksfradraget økte var i 2015. Da gjorde det et megahopp fra – hold deg fast – 15.000 kroner til 15.500 kroner. Det er jo nærmest til å bli svimmel av. Da hadde det stått på stedet hvil siden 1992, ifølge Skatteetaten.

Jeg vet godt at 2.600 kroner ekstra å rutte med i året også er penger. Men da en økning i Finnmarksfradraget trådte i kraft i 1992, tilsvarte fradraget 7,3 prosent av gjennomsnittslønnen i Norge. Da økte det, ifølge Skatteetaten, fra 2.000 kroner til 15.000 kroner i skatteklasse 1 og fra 4.000 til 30.000 i skatteklasse 2. Skatteklasse 2 ble fjernet fra 2018.

I 2020 tilsvarte Finnmarksfradraget 2,64 prosent av gjennomsnittslønnen i Norge. Det er ikke lett å si hva gjennomsnittslønnen nasjonalt i 2022 blir, men hvis vi forutsetter en jevn lønnsøkning basert på de foregående årene, vil den nye satsen i Finnmarksfradraget tilsvare i underkant av 3 prosent av gjennomsnittslønnen.

Min nye hverdagsbonus koster staten 31 millioner kroner, får Altaposten opplyst. Da første del av utbyggingen av reservevannforsyningen i Oslo gikk på en budsjettsprekk, dreide det seg om 5,2 milliarder kroner.

Det blir vel som å sammenligne epler og pærer, men noen ville jo sagt at det sier sitt.

Vedum tok en selfie da han var i Vadsø. Det var store smil og hender i været. Han garanterte jo tross alt at Finnmark igjen skulle bli et eget fylke, selv om han ikke kunne svare på ting som om Finnmark også ville få egen statsforvalter. Prioriteten var å fortelle om alt som var godt og bra og som folk ville klappe i hendene og juble for: Finnmark fylke og en økning i Finnmarksfradraget.

Så på det neste statsbudsjettet øker altså Finnmarksfradraget vårt med 2.600 kroner.

Og så billig kan vi altså kjøpes; for ukentlig helgegodt med tilhørende cola.