(Nettavisen) Flere eksperter beskriver konflikten mellom Russland og Ukraina som rimelig fastlåst, siden begge parter forbereder seg på en opprustning i form av våpen, utstyr og personell de neste månedene.
Nettavisen har imidlertid spurt ekspertene om det faktisk kan være mulig at krigen tar slutt i løpet av året, og hvilke premisser som må oppfylles for at det skal skje. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har gjentatte ganger uttalt at krigen med all sannsynlighet vil ende ved et forhandlingsbord, og at det er opp til ledelsen i Kyiv å fastsette betingelse for eventuelle forhandlinger.
Deler av Putins prestisjeprosjekt ble sprengt i filler i fjor:
Oppskalering av brutaliteten
Året 2023 har startet bekmørkt, nærmest bokstavelig talt, i de ukrainske byene. Siden oktober har russerne med jevne og ujevne mellomrom angrepet kritisk infrastruktur med ett formål: Gjøre livet så miserabelt som mulig for ukrainere uten tilgang til strøm og varme gjennom en ubarmhjertig vinter. Det gir ikke noe form for optimisme hos ekspertene.
– Begge parter er misfornøyd med situasjonen akkurat nå. Begge parter forbereder seg på større offensiver. Det er mer et spørsmål om «timing» om når det skal gjøres. Det avhenger av flere faktorer, som hurtigheten av en russisk mobilisering. Ukraina har større sjanser for å lykkes, hvis de får mer våpen. Du har også «rasputitsa» som er et uttrykk for gjørmete veier. Bakken blir såpass bløt at det ikke kan kjøres med tyngre kjøretøy utenfor asfaltvei, sier Tor Bukkvoll til Nettavisen. Han er sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), og har fulgt russisk og ukrainsk forsvars- og sikkerhetspolitikk i en årrekke.
Bukkvoll poengterer at begge land venter på mer og tyngre våpen, men også at Putin er klar for å sende hundretusenvis av uerfarne unge menn til fronten som sannsynligvis vil dø raskt. Ekspertene har tidligere vært krystallklare på at dette er ren «kanonføde», fordi russerne sitt beste kort hittil har vært kvantitet foran kvalitet.
– Akkurat nå er det ingen av partene som tar store sjanser. Russerne venter på mer våpen og personell. De hadde en overlegenhet i ammunisjon og våpen fra begynnelsen av, men nå begynner det å skorte. Putin vil sannsynligvis lansere en ny mobilisering, men han vil nok gjøre det så stille som mulig. Det kan være risikabelt, hvis mobiliseringen fremstår som at Putin lurer det russiske folket. Han vil sannsynligvis prøve å spre mobiliseringen «her og der», er ekspertens mening om hva vi har i vente de neste månedene.
Ser ingen løsning med det første
– Finnes det overhodet en mulighet for at krigen ender på forhandlingsbordet i løpet av 2023, Bukkvoll?
– Det er stor fare for at dette kan gå inn i 2024, eller enda lengre. Det står på viljen til hvor mye man er villig til å ofre på begge sider. Akkurat nå er viljen ganske stor på begge sider for å vinne, men Russland kan i prinsippet gi opp når som helst uten at landet deres går «ad undas». For Ukraina handler det om å kjempe eller dø. Det er en fryktelig tanke for dem å bli okkupert av Russland. I en angrepskrig vil nesten alltid forsvareren være mer motivert.
– Det mest sannsynlige scenarioet for at det faktisk kan ende i løpet av 2023, er at russerne får et sammenbrudd i militær evne eller politisk vilje. Det mest sannsynlige er det første, at de lider såpass store tap på slagmarken at de blir kastet ut. 2023 vil gi oss en pekepinn på om dette blir en kort eller langvarig krig. Når kalenderen viser 1. januar 2024, så vil vi vite mer om krigen er over innen forholdsvis kort tid eller om den vil vare i flere år framover, svarer Bukkvoll.
Er usikker på kvaliteten
Oberstløytnant Palle Ydstebø, sjef for seksjon landmakt på Krigsskolen, ser heller ikke mange lyspunkter i månedene som kommer.
– Russerne vil fortsette å befeste det de har tatt og presse offensiven i Donetsk fylke videre for å erobre de områdene de har annektert. De ventes å ville sette opp nye avdelinger for større offensiver til våren, men det er usikkert om disse får tilstrekkelig kvalitet til å trenge gjennom det ukrainske forsvaret. Russland vil sannsynligvis fortsette angrepene mot ukrainsk sivil infrastruktur og byer for å terrorisere sivilbefolkningen til å gi opp. Det vil de nok ikke klare, sier eksperten til Nettavisen.
Det har pågått kraftige kamper i Soledar. Her blir en russisk journalist skutt på under en direktesending fra stedet:
Og han fortsetter:
– Ukraina vil nok prøve å gjennomføre motoffensiver for å hindre russerne og bite seg for godt fast og avskjære russiske forsyningslinjer. Om de klarer det i vinter, kommer an på om telen setter seg og gjør det mulig å manøvrere med større enheter (brigader). Til våren ventes de å bygge opp brigader med vestlig materiell, og prøve å utnytte russiske svake områder til fornyede offensiver. Det er usikkert om disse blir dype manøvere, som ved Kharkiv i september, eller mer seig slitasje som i Kherson.
– Finnes det overhodet en mulighet for at krigen ender på forhandlingsbordet i løpet av 2023?
– Det kan ikke avskrives, men da bare fordi begge partene ikke makter å fortsette krigføringen. Russland vil beholde det de har annektert, mens ukrainerne vil ha russerne ut og befri landet sitt. Disse målene er så fundamentalt motstridende at det ikke er grunnlag for forhandlinger, så lenge partene fortsatt er i stand til å slåss.
Kompromissløst
Iver B. Neumann forsker på Russland og er direktør på Fridtjof Nansens Institutt. Han ser noe annerledes på krigens gang i år. Han mener at interessen for det som skjer i Ukraina, ikke vil bli noe større i resten av verden i 2023, snarere tvert imot.
– Ingen av partene vil makte å bryte gjennom militært, og ingen av partene er innstilt på territorielle kompromisser, sier Neumann til Nettavisen.
Han mener også at krigen i Ukraina først og fremst sees på som en regional konflikt i resten av verden.
– Folk holder seg stort sett unna. De bryr seg i Midtøsten og i Afrika, fordi de kan sulte i hjel, hvis de ikke får korn fra Ukraina, sier Neumann.
Ifølge ham er det stort sett bare Japan som bryr seg om hva som skjer i Ukraina, men det er fordi japanerne mener man kan tolke hvordan Kina vil handle fremover ut fra hvordan det går med Russland i Ukraina.
– Det er ingen tvil om at Europa er en mer perifer del av verden nå enn under den kalde krigen, poengterer Neumann.
