Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg ser at mange ordførere og offentlig ansatte, samt medlemmer av partiene som i dag sitter i regjering, er overrasket over at regjeringen har innført arbeidsgiveravgift på lønninger over 750.000 kr i året.
Så virker det jo som at for flere av dem så gikk pulsen ned da de fant ut at det offentlige vil få kompensert merutgiftene.
Må kommunene betale arbeidsgiveravgift? Departementet avklarer
Klart det er viktig å holde de offentlige utgiftene under kontroll, men det er nå engang slik at det er det private næringslivet som må sørge for vekst, og som skal skape det vi skal leve av.
Hvordan dagens regjering har funnet ut at de skal innføre arbeidsgiveravgift i null-sonen, samtidig som de har innført gratis barnehage, og er bekymret for befolkningsutviklingen i nord, ikke minst sett på bakgrunn i det sikkerhetspolitiske, er nokså utrolig.
Arbeidsgiveravgift i tiltakssonen
iFinnmark har kontaktet Finansdepartementet med spørsmål om den nye avgiften i tiltakssonen. Her er svaret vi fikk:
Det kan bekreftes at det er innført en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent på lønn mv. over 750.000 kr. Dette gjelder også i Finnmark.
Den nye satsen for ekstra arbeidsgiveravgift følger av Stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2023 (av 13. desember 2022) § 3 femte ledd, se Stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2023 - Lovdata. Her fremgår det at når arbeidstaker fra samme arbeidsgiver mottar ytelser på mer enn 750 000 kroner, skal det i tillegg til de satsene som gjelder etter § 3 første ledd, regnes en ekstra avgift etter en sats på 5 pst. av det overskytende. For Finnmark som i utgangspunktet har nullsats (sone V) innebærer det at det kun er ekstra arbeidsgiveravgift på 5 pst. av ytelser over kroner 750 000.
Vi viser også til omtale Prop. 1 LS (2022–2023) pkt. 5.1.3: «For inntektsåret 2023 foreslås en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 pst. på den delen av samlede årlige ytelser fra arbeidsgiver til en ansatt som overstiger 750 000 kroner. Ekstra arbeidsgiveravgift vil gjelde for lønn mv. i alle soner, også fra arbeidsgivere i kommuner som i dag har 0-sats for arbeidsgiveravgift. For arbeidsgivere i tiltakssonen i Troms og Finnmark innebærer forslaget at arbeidsgiver vil måtte svare 5 pst. arbeidsgiveravgift av den delen av lønn mv. til en ansatt som overstiger 750 000 kroner. Et unntak fra dette kan reise problemstillinger knyttet til ESAs godkjenning av ordningen.»
Men når det gjelder arbeidsgiveravgift, er ikke dagens regjering alene om å gjøre uforståelige vedtak. Det var Erna Solberg sin regjering som i revidert budsjett i 2021 gjeninnførte at pendlere til Nord-Troms og Finnmark skulle slippe å betale arbeidsgiveravgift.
Dette er mye mer alvorlig enn de 5 prosent dagens regjering har innført midlertidig.
Det betyr i klartekst at vi her oppe har mistet det fortrinnet vi hadde med 0 i arbeidsgiveravgift, i konkurranse med pendlerne.
Da Siv Jensen (Frp) var finansminister, sa hun klart ifra da hun var på besøk hos Kimek at å innføre fritak for pendlere til reduserte soner, ikke ville bli innført så lenge hun satt som finansminister.
Jan Tore Sanner fra Høyre overtok som finansminister etter Siv Jensen i 2020. Da innførte regjeringen 0 i arbeidsgiveravgift for pendlere.
Null i arbeidsgiveravgift for pendlere diskuterte vi med Trygve Slagsvold Vedum (Sp) før valget, og også etter han ble minister. Han skjønte veldig godt problemet med fritak for pendlere før valget, og mente at dette burde fjernes Han gjentok det også etter at han la fram første statsbudsjett, men sa at han ikke hadde hatt tid til å gjøre noe med det da.
Men han har jo lagt fram statsbudsjett etter det også, og han har fremdeles ikke gjort noe med det. Pendlerne fra sør reiser til oss og betaler null, mens vi reiser sørover og betaler full arbeidsgiveravgift. Denne ordningen koster staten cirka 350–400 millioner kroner i året – penger som kunne ha vært brukt til helt andre formål.
Redusert arbeidsgiveravgift ble innført for å hjelpe distriktene, ikke for å subsidiere pendlere inn til distriktene. Pendlere er fra tid til annen nødvendig, men de bygger ikke samfunn, de bygger bygg og konstruksjoner.
For å bygge samfunn, må man bo og leve der man arbeider. Da får samfunnet der du arbeider skatteinntekter fra deg, og fra bedriften du arbeider i. Du og familien din deltar i aktiviteter på fritiden, og bidrar dermed til trivsel og vekst.
Håper at de politikerne som nå har reagert sterkt på innføringen av 5 prosentregelen også vil engasjere seg i urettferdigheten når det gjelder pendlernes fritak for arbeidsgiveravgift.
Tror den nye avgiften blir «midlertidig permanent»: – Håper at det ikke kommer mer tull nå
Ordførere klør seg i hodet etter innføring av kontroversiell avgift: – Var ikke klar over at det ville gjelde her
