19.01.22 skrev iFinnmark at jeg har gitt opp kampen for Gamle Tana bru. Det er riktig.

Før rivingen av brua startet, ble ordfører Helga Pedersen og jeg intervjuet av NRK oppe på muren. Da sa hun at brua måtte bort fordi den sto i veien for det nye laksesenteret, men brua gikk over elva der ingen ting annet kan bygges. Den sto ikke i veien for noe som helst.

Da Statens vegvesen presenterte forslag til veiendring for å bevare muren og brufestene i henhold til veidirektørens vedtak og søkte dispensasjon for dette, nektet Helga Pedersen å ta saken til behandling. Hun sa da at Tana kommune ikke vil gi dispensasjon, en stadfestelse av det virksomhetsleder Frank Martin Ingilæ sa lenge før søknaden kom. Ordføreren lot seg altså styre av sin forgjenger og involverte ikke kommunestyret.

Til iFinnmark sa Helga Pedersen i juni i fjor at både kommunen og fylkeskommunen argumenterte sterkt for at den opprinnelige planen skulle holdes, men saken ble jo ikke behandlet fordi hun unnlot å ta den opp! Reguleringsplaner behandles av kommunestyret, ikke av ordfører alene. Sannheten er at representanter fra Tana Arbeiderparti hentet inn Aps gallionsfigur Kristina Hansen og avdelingsdirektør Bjørg-Anita Joki fra fylkeskommunen for å si: «Sving, det er fali det». Ingen av dem har ellers utmerket seg med å rette ut svinger. Dette stemmer jo også med at ordføreren sa det var uaktuelt å drøfte saken bredere politisk.

«Jeg har fått mange henvendelser fra folk om at nå må svingen som har skapt mange farlige situasjoner gjennom årene, fjernes. For Tana-samfunnet er dette klart beste løsning», sa Helga Pedersen, men hun må da ha sett farligere svinger på sin vei fra Vestertana? Foran muren oppsto det ikke farlige situasjoner på grunn av sving, men fordi folk ikke overholdt vikeplikten i krysset som nå er fjernet.

Helga Pedersen ville ikke vurdere endringsforslaget fra Statens vegvesen fordi den vedtatte reguleringsplanen etter hennes mening er en mye bedre løsning med tanke på trafikksikkerhet, samt at den skisserte løsningen for å bevare muren ville bety en sju meter bred fylling mot elva for å gi plass til planlagt gang- og sykkelvei samt utkikksplass (stopp-plass) mot elva. Dette viser også at hun var diktert av sin forgjenger Frank Martin Ingilæ, som hadde stått for reguleringsplanen. Stopp- og utkikksplass på veinivå hadde man jo allerede på det gamle brufestet. Hvorfor skulle det rives? Gang- og sykkelveien kunne ha vært lagt i tunnel som allerede fantes under brufestet. Dette ville ha blitt en langt mer trafikksikker løsning, for ikke å snakke om billigere. Oppe på muren finnes også en mye bedre utkikksplass. Men denne skal fjernes ved at muren flyttes og usynliggjøres for å lage en utkikksplass én etasje lenger ned!

Hva skal man så se fra den nye, lavtliggende utkikksplassen? Vannet i Tanaelva, er det argumentert med! Det er det samme vannet som man har sett hele veien oppover fra munningen eller nedover fra Karasjok, avhengig av hvilken retning man kom! Sannheten er heller at det planlegges utstilling der av visuelle minner om den gamle brua. Og hva blir det når alle rester er fjernet? Glassmontere med bilder og videoer av brua fra da den var i funksjon og da den ble revet. Unike bilder signert Frank Martin Ingilæ. Unike, ikke på grunn av fotografens dyktighet, men fordi han ødela motivet etter seg. Det er derfor jeg har foreslått at en slik utstilling også må inkludere bilder av den første brua påført Adolf Hitlers signatur for å skape balanse i regnskapet om rivejobbene.

«Vi forholder oss til reguleringsplanen som ble vedtatt med bredt flertall i 2013. Det er ikke noe som tilsier ny behandling, med mindre veivesenet kommer med søknad om dispensasjon. Da vil den selvsagt bli behandlet på vanlig måte. Dessuten ble formannskapet nylig orientert om den holdning vi har gitt uttrykk for», sa Helga Pedersen. Vel, Statens vegvesen kom med løsningsforslag og søkte dispensasjon for det, men Helga Pedersen sendte det ikke til behandling. Hun hadde orientert formannskapet, sa hun, men ikke kommunestyret som var rette instans. At vedtaket i 2013 kom til ved en saksbehandlingsfeil og derfor skulle ha vært behandlet på nytt av kommunestyret, har hun aldri kommentert. Dette var altså «behandling på vanlig måte».

Saksbehandlingsfeilen var at Statens vegvesen utarbeidet reguleringsplanen uten at noen instanser oppdaget at verneverdien av den gamle brua skulle revurderes i 2012. Da denne vurderingen ble gjennomført forsinket i 2020, ble konklusjonen at brua var svært verneverdig. Hadde vurderingen blitt gjennomført i 2012 slik den skulle, ville den ha fått avgjørende betydning da reguleringsplanen ble utarbeidet og behandlet av kommunestyret i 2013. Reguleringsplanen skulle derfor ha vært behandlet på nytt i kommunestyret både på grunn av saksbehandlingsfeilen og at Statens vegvesen søkte dispensasjon.

Norsk vegmuseum vurderer og foreslår vern av veianlegg, men selve vernesaken er det bare Riksantikvaren som har myndighet til å gjennomføre. Selv om Norsk vegmuseum sterkt anbefalte vern av brua, avslo Riksantikvaren å starte vernesak etter at saksbehandler hadde kontaktet Helga Pedersen. Denne beslutningen ble altså heller ikke forelagt kommunestyret.

Min klage til Statsforvalteren ble besvart med: «Dersom Fylkesmannen skal overprøve kommunale vedtak, må det blant annet foreligge klare indikasjoner på at vedtaket er beheftet med feil som gjør dette ugyldig. Vi kan ikke se at det foreligger slike indikasjoner knyttet til den kommunale vedtakelsen av reguleringsplanen.» Var det ikke en klar indikasjon på feil når man ved utarbeidelsen av reguleringsplanen overså at ny vernevurdering skulle ha vært gjennomført i 2012? Svaret fra Statsforvalteren kom etter at saksbehandleren, fagdirektør Jan-Peder Andreassen, hadde samtalt med Helga Pedersen. Kommunestyret ble ikke orientert om saksbehandlingsfeilen og innsigelsen, og Statsforvalteren gjorde en unnamanøver ved kun å se på «den kommunale vedtakelsen av reguleringsplanen». Det var derfor jeg trakk fagdirektørens leseferdigheter i tvil i en ny klage. Saksbehandlingsfeilen lå jo ikke i vedtaket, men i selve planen som ble forelagt kommunestyret til avgjørelse. Til sammenligning grep den samme fagdirektøren inn og påsto saksbehandlingsfeil og krevde ny behandling da et splittet Ap i Tromsø bystyre førte til avslag for Arctic center.

Ingen parter har bestridt saksbehandlingsfeilen bak reguleringsplanen for Tana bru, naturlig nok fordi den er dokumentert svart på hvitt. Statens vegvesen prøvde å rette den opp, men ble avvist. Første bud for vern er at eieren (her Statens vegvesen) og kommunen begge ønsker det. Statens vegvesen endret syn da de ble opplyst, mens kommunestyret verken ble opplyst eller fikk saken til behandling. På forespørsel fra iFinnmark, ønsket verken Helga Pedersen eller Jan-Peder Andreassen å kommentere min påstand om at denne saken ble avgjort med Ap-kameraderi i alle ledd. Det var riktig av dem, for den som tier, samtykker. Det verste er ikke utfallet av saken, men veien kameratene gikk for å komme dit – og ikke minst at dette ifølge ordføreren er «behandling på vanlig måte» i Tana, altså kameraderi framfor demokrati.