«Det må være en klar og sammenhengende politikk fra regjeringa for å få en mer balansert utvikling i landet»

NORDMORÅDEPOLITIKK: Kurt Mosbakk mener det er viktig å sikre en  fast og aktiv bosetting og virksomhet i nord, ikke minst i Øst-Finnmark.

NORDMORÅDEPOLITIKK: Kurt Mosbakk mener det er viktig å sikre en fast og aktiv bosetting og virksomhet i nord, ikke minst i Øst-Finnmark. Foto:

Av
DEL

MeningerNordområdene. En region med uante naturressurser og andre verdier. En region med store muligheter men også utfordringer. Et grenseområde med mange ulike kulturer. En region som vil være sterkt preget av klimaendringene. En region med en spennende fortid. En region med en framtid som i stor grad vil være avhengig av den politikken som føres i de enkelte land og i et samarbeid mellom berørte land.

Jeg leste for kort tid siden ei avismelding om at det i Russland er vedtatt en strategi som sier at landet nå skal satse på bosetting og ressursutnytting i Arktis ved hjelp av økt økonomisk utvikling og bedre infrastruktur. Jeg sakner sterkt en skikkelig vurdering av hva dette bør bety for norsk politikk. Det er utrolig at verken norske politikere eller mediene har grepet fatt i denne problemstillinga. Norge må ikke bli hengende etter, plutselig kan det være for seint å handle.

På norsk side er vi inne i en vanskelig periode i nord. Folketallsutviklinga er mer kritisk enn noensinne. Det har i mange år vært en stadig nedgang i offentlige etater og viktige stillinger ved at oppgaver er ført sørover. Mange er usikre på hva framtida vil bringe, noe som bl.a. viser seg på boligmarkedet. Stadig kommer det nye negative meldinger – det siste er at tingretten i Øst-Finnmark kanskje skal reduseres eller legges ned. For å møte denne utviklinga må politikken være langsiktig og offensiv med konkrete forslag, ikke bare inneholde mer eller mindre intetsigende formuleringer om behovet for å satse, og den må være basert på en reell vilje hos sentrale myndigheter om oppfølging av forslagene.

Det ser ut til at det som i stor grad gjennomsyrer nordområdepolitikken hos dagens regjering er å flytte mest mulig virksomhet bort fra Øst-Finnmark, det viktige grenseområdet mot Russland og Finland. Om 5–6 år vil vi kunne markere 200-årsjubileet for fastsetting av landegrensa i nord – en hendelse som fortjener å bli markert på en skikkelig måte. Det er jo ei grense der mye har skjedd gjennom disse 200 åra, først og fremst har det vært ei samarbeidsgrense med mye positivt innhold. Men det kan bli en merkelig markering dersom regjeringa lar nedgangen i norsk aktivitet i området fortsette.

De enkelte statlige etatene og institusjonene ser ut til å ha ubegrenset frihet – kanskje til og med oppmuntring fra høyere myndighet – til å sentralisere mest mulig til steder lenger vest og sør i landet. Dette kan ikke fortsette. De enkelte etatenes og institusjonenes frihet må reduseres. Det må være en klar og sammenhengende politikk fra regjeringa for å få en mer balansert utvikling i landet – delvis for å forhindre ny utarming og nedlegging i nord, delvis for å tilbakeføre noe virksomhet som er flyttet ut. For det er jo alle disse nedleggingene som er årsak til mye av den nedgangen som har skjedd, det har vært en tydelig smitteeffekt i forhold til resten av lokalsamfunnet. Og det hjelper jo ikke akkurat på situasjonen når en opplever at representanter for regjeringsapparatet uttrykker tvil om at viktige oppgaver kan løses så langt fra sentrale strøk.

Nordområdepolitikken er mye mer enn det som skjer på fastlandet i Norge. Men trygging av en fast og aktiv bosetting og virksomhet i nord – ikke minst i Øst-Finnmark – er et nødvendig grunnlag. Uten at denne delen av landet får tilbake sin nødvendige styrke, svekkes også Norges mulighet for å innvirke på resten av nordområdepolitikken.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags