Det må tenkes helt nytt i forhold til videregående utdanning i Finnmark. Målet må være å i størst mulig grad gi ungdommene formel og reell kunnskap og kompetanse der de faktisk bor. Vi kan bygge videre på de erfaringer vi har med LOSA (Lokal Opplæring i Samarbeid med Arbeidslivet). Å flytte hjemmefra 15–16 år gammel er tidlig, for tidlig. Den digitale verden gir nye muligheter og bør gi nye løsninger.

Vi må «ut av boksen» og tenkte nytt, vi trenger et system tilpasset den periferien mange av oss bor i. Så bør vi kanskje opprettholde noen «sentrale enheter», for mer spesialiserte utdanningsløp 2.- og 3. året. Men målet bør være å gi et 3-årig tilbud til ungdommene der de bor.

Det er selvsagt et lovverk å forholde seg til, men om lovverket står i veien for å etablere fornuftige systemer så må lovverket forandres. Vi trenger en bærekraftig omlegging for uoverskuelig fremtid.

En radikal endring vil få store konsekvenser for mange: Lærere, kommuner og (Finnmark) fylke. Ungdommene som gleder seg til å flytte til f.eks. Alta eller Hammerfest blir nok skuffet, men etter få år er denne forventningen borte.

Vi kan ikke bare drive på som i dag. Der fylkeskommunen bruker all tid og energi på å kutte i etablerte tilbud, i et tilbud som egentlig ikke passer vårt spredte bosetningsmønster med stadig synkende folketall, og der antall ungdommer/elever stadig blir færre. Den største byrden ved å legge om er det nok de største skolesentrene som kommer til å måtte ta, Alta, Hammerfest, Kirkenes og Vadsø, men det er også de som har den sterkeste ryggen til å ta en slik belastning.

Et slikt system vil styrke «like muligheter». En borteboer får ca. 4.500,- i borteboerstipend, bokostnaden ligger gjerne på mellom 5.500 og 7.500 kroner, så allerede på bokostnadene er man i minus. Da er de som kan bo hjemme hos sine foreldre langt mer privilegerte, i hvert fall økonomisk sett.

Hvordan vi skal rigge dette på detaljnivå tror jeg vi skal overlate til de som jobber med dette i det daglige, det kreves presisjon søm. Viktig å sørge for gode prosesser med god forankring og konsekvensutredninger.

Vi trenger rett og slett en Finnmarks-modell for videregående u­­tdanning.